Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– AAP-kuttene har økt presset på ungdom med funksjonsnedsettelse
Unge mennesker som går på arbeidsavklaringspenger (AAP), må få bedre oppfølging enn i dag, mener generalsekretær i Unge funksjonshemmede, Leif-Ove Hansen.
Handikapnytt har tidligere i sommer skrevet om forsker Sigrid Elise Wik ved NTNU Samfunnsforskning som har kartlagt hvilke erfaringer unge med nedsatt funksjonsevne har med arbeidsavklaringspenger.
– Mange opplever at perioden på arbeidsavklaringspenger er for kortsiktig. Den har ikke det rommet for tid som mange trenger, sa Wik til Handikapnytt.
Den vitenskapelige artikkelen hun publiserte, konkluderer med at AAP ikke framstår som rett ytelse for unge med funksjonsnedsettelse.
Les mer: NY FORSKNING: UNGE FUNKSJONSHEMMEDE GÅR PÅ NAV-ORDNING SOM IKKE PASSER
Store konsekvenser av innstramminger
Interesseorganisasjonen Unge funksjonshemmede kan ikke fastslå hvorvidt arbeidsavklaringspenger er feil ytelse for unge med funksjonsnedsettelser, men generalsekretær Leif-Ove Hansen peker på flere mangler og utfordringer ved dagens ordning.
Innstrammingene som ble innført i AAP-ordninga 1. januar 2018 fikk store konsekvenser for unge som av ulike årsaker trenger arbeidsavklaringspenger.
Ifølge Nav.no er hensikten med disse endringene å oppnå en raskere avklaring av egen arbeidsevne, og at flere skal kunne komme i arbeid.
Det skulle også bli tydeligere at AAP er en midlertidig ytelse hvor målet er at man gjennom medisinsk behandling, og/eller arbeidsrettede tiltak skal komme i jobb.
Les også: GABRIEL GA ARBEIDSMINISTEREN RÅD – NÅ ER HAN OPPGITT OVER NYE KUTT I AAP
Blir ikke raskere frisk av kutt
– Kuttene har gjort at presset på unge med funksjonsnedsettelser og kroniske diagnoser har økt. For å bedre livskvaliteten må man få mer tid, og sikres en tilstrekkelig og verdig økonomi. Man blir ikke raskere frisk av å ha mindre penger, og kortere tid på å bli avklart for arbeid eller uføretrygd, konstaterer generalsekretær i Unge funksjonshemmede, Leif-Ove Hansen.
- AAP skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav for å komme i arbeid. For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være nedsatt med minst 50 prosent.
- Hjelpen fra Nav kan bestå av arbeidsrettede tiltak, ytelser under medisinsk behandling eller annen oppfølging.
- Sykdom, skade eller lyte må være en vesentlig medvirkende årsak til at du har redusert arbeidsevne. Det må være en viss mulighet for at arbeidsevnen din kan bli bedre gjennom behandling, arbeidsrettede tiltak eller oppfølging fra Nav.
- Målet er at du skal klare å skaffe eller beholde arbeid i løpet av perioden med AAP. Du kan som hovedregel ikke få AAP i mer enn tre år.
- Kilde: nav.no
Ifølge generalsekretæren må oppfølgingen fra Nav bli bedre for unge som trenger arbeidsavklaringspenger.
– Det var lovet at de 119 millionene som ble kutta i AAP-ordningen sist, skulle gå direkte til oppfølgingen av de som opplevde kutt i ytelsen. Vi forventer at det blir gjort, opplyser generalsekretæren til Handikapnytt.
– Uakseptabelt!
– Hva tenker dere om at flere må avslutte studier, finne seg ny bolig, gå på jobb, og eller skole selv om de er for dårlige eller avstå fra nødvendig behandling fordi de ikke har økonomi til å ivareta alle behov et menneske (uavhengig av funksjonsnivå) faktisk har?
– Det er helt uakseptabelt!
Hansen utdyper:
– Vi har ikke fått noe godt svar fra regjeringen på hvordan kuttene som er gjort i AAP-ordningen skal motivere unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom til å bli raskere friske.
Han mener det er veldig viktig at det legges til rette for at unge som trenger arbeidsavklaringspenger får nok penger til å leve et normalt liv.
Samtidig må de også ha nok til å ivareta egen helse, siden det gjerne er større utgifter for unge med funksjonsnedsettelser eller kroniske sykdommer enn andre som ikke har disse utfordringene.
Hansen presiserer også at det å bruke nok tid på nødvendig kompetansebygging er svært viktig for menneskene i denne gruppa.
Unge med funksjonsnedsettelser og kroniske diagnoser må likestilles med andre ungdommer.
Må likestilles med andre ungdommer
– Unge med funksjonsnedsettelser og kroniske diagnoser må likestilles med andre ungdommer, sier generalsekretæren.
Ifølge Hansen er noe av det viktigste samfunnet kan gjøre å tilrettelegge så denne gruppa stiller på lik linje som andre i utdanning, arbeidsliv og på fritida.
– Dette kommer ikke av seg selv. Det er valg som må tas. Man må jobbe aktivt for å tilrettelegge og inkludere, sier generalsekretæren.
– Holdninger må endres, og mangfold må bli en verdi som gjennomføres i praksis av storsamfunnet, legger han til.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
