Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Haugsbakken snakker i mikrofon. Teksten "Barrierefri fritid 2022" på veggen bak henne.
FELLESSKAP: Barn og unge med funksjonsnedsettelser har også stort behov for fellesskap, sier statssekretær Gry Haugsbakken. (Foto: Georg Mathisen)

Inkluderingsmerker fritiden

Nå kan de som sørger for en barrierefri fritid, få et nytt inkluderingsmerke. – I Norge skal alle få lov til å være med, sier statssekretær Gry Haugsbakken.

Georg Mathisen
Publisert 17.08.2022 11:09

I fjor lanserte Unge funksjonshemmede veilederen «Barrierefri fritid»

– Om du får lov til å delta som barn, setter standarden for livet ditt. Hvis du blir vant til å bli satt på sidelinjen, så tror du kanskje det er greit at du ikke får plass fordi du sitter i en rullestol eller har en kronisk sykdom, sier Ingrid Thunem.

Styrelederen i Unge Funksjonshemmede inviterte til lansering av et helt nytt inkluderingsmerke på Arendalsuka. Merket skal deles ut til organisasjoner som har testet veilederen.

Endrer tilbud, ikke folk

Statssekretær Gry Haugsbakken (Ap) i Kultur- og likestillingsdepartementet er en av dem som vanligvis fikk være med. Hun forteller om hvordan mange av de gode minnene fra oppveksten handlet om idrettsarrangement og fellesskap. Men hun har også opplevd ikke å få være med.

Ingrid Thunem på podiet.

LIVSENDRENDE: Det gjør noe med hele livet når en seksåring får beskjed om at «dette er ikke for sånne som deg», sier Ingrid Thunem, styreleder i Unge Funksjonshemmede. (Foto: Georg Mathisen)

– Jeg opplevde det sjelden. Men alle vi som er her, vet at barn og unge med funksjonsnedsettelser har akkurat like stort behov for fellesskap som andre. Kunnskapen de får når de blir utestengt, er vanskelig å reparere, sier hun.

– Når vi merker at samfunnet og tilbudene er rigget på en sånn måte at ikke alle får være med, er det tilbudene som må endre seg, ikke folk. I departementet har vi to overordnede mål: Tilgangen til kultur og idrett må komme til flere i hele landet, og vi må bygge ned forskjellene for å kunne delta.

Når vi merker at samfunnet og tilbudene er rigget på en sånn måte at ikke alle får være med, er det tilbudene som må endre seg, ikke folk.

«Ikke for sånne som deg»

Prosjektleder Birgitte Brekke i Frivillighetens år 2022 bruker et eksempel fra NRK i fjor: Tor Halvard Bjørgen som måtte stå igjen på den andre siden av gjerdet når klassekameratene spilte volleyball. Elevene måtte klatre over et gjerde for å komme inn på banen.

Den muskelsyke 11-åringen fikk raskt en port i gjerdet. Historien illustrerer at det ofte er tankesettet som skaper hindrene for at barn med funksjonshemninger skal kunne delta, mener Brekke.

Portrettfoto på scenen.

MERKE: Oda Oftung, rådgiver i Unge Funksjonshemmede, møter organisasjoner som vil ha det nye inkluderingsmerket. (Foto: Georg Mathisen)

– 15 prosent av barn og unge har en funksjonsvariasjon. Hvis du sier til en seksåring at hun ikke får lov til å være med fordi «dette ikke er for sånne som deg», gjør det noe med livet til den seksåringen. Et sånt samfunn kan vi ikke ha, sier Ingrid Thunem.

Holder kurs

Rådgiver Oda Oftung i Unge Funksjonshemmede har utviklet «Barrierefri fritid»-veilederen. Hun forklarer at det aller første en organisasjon må gjøre for å få det nye inkluderingsmerket, er å kontakte teamet bak veilederen.

– Vi holder et møte, undersøker hva dere trenger å lære mer om og skreddersyr et opplegg som vi holder som et kurs med den organisasjonen det gjelder. Så vet vi at selve arbeidet skjer i etterkant av kurset, sier hun.

– Det vi ønsker, er at organisasjonen må representeres av både ledelsen og dem som faktisk møter de unge og kjenner aktiviteten. Sammen må de lage en handlingsplan, sier hun.

– Når dere tar inkluderingsmerket, kommer dere ikke ut på den andre siden ferdig universelt utformet, men dere får et godt verktøy for å møte folk og se den enkelte. Det er noe av det absolutt viktigste når dere møter de av oss med ulike funksjonsnedsettelser. At vi kan se at «dette er et sted for meg», fastslår Oda Oftung.

***

Rettelse, 22. august 2022: Oda Oftungs etternavn er nå skrevet riktig, og sitatet hennes er korrigert.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.