Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Arne Lein.
DYPT SKUFFET: NHF-leder Arne Lein mener det har alvorlige konsekvenser at partene i arbeidslivet ikke lenger er forpliktet til å arbeide for å få flere funksjonshemmede i jobb. (Foto: Geir Dokken, NHF)

Ny IA-avtale: – Funksjonshemmede er ikke lenger arbeidslivets ansvar

– Arbeidslivet får ikke lenger noe ansvar for dem som står utenfor, advarer Handikapforbundets leder, Arne Lein. Funksjonshemmedes organisasjoner raser og fortviler over å være kastet ut fra den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv.

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 19.12.2018 20:13

I den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv som ble lagt fram av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) tirsdag denne uken, er delmålet om å få flere funksjonshemmede i arbeid fjernet.

Les mer om avtalen her: FUNKSJONSHEMMEDE ER IKKE NEVNT I DEN NYE IA-AVTALEN

– Jeg frykter at konsekvensen er at den lille oppmerksomheten vi hadde gjennom den forrige IA-avtalen, blir borte.

Det sier Arne Lein, forbundsleder i Norges Handikapforbund og styremedlem i Safo, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner.

Uforpliktende «dugnad»

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) forsvarte tirsdag endringen med at både eldre og funksjonshemmede har vært en del av avtalen i 17 år, uten at det har gitt resultater.

Mennesker med funksjonsnedsettelser som står utenfor arbeidslivet skal nå ivaretas gjennom tiltakene i regjeringens inkluderingsdugnad.

Arne Lein stusser over at statsråden henviser til inkluderingsdugnaden når den ikke er en del av den nye IA-avtalen.

– For meg blir det et kjempeparadoks at partene i arbeidslivet ikke har gjort inkluderingsdugnaden til en del av avtalen om framtidens arbeidsmarked, sier Lein og fortsetter:

– Inkluderingsdugnaden er et initiativ fra regjeringen, og partene i arbeidslivet har aldri måttet forholde til den som fenomen. Dermed blir det kun regjeringen som er forpliktet på dette.

Ikke arbeidslivets sak

Hadde det vært en referanse til inkluderingsdugnaden i den nye IA-avtalen, ville det vært noe annet, mener forbundslederen.

– Men det er det ikke. Resultatet blir at de som er utenfor arbeidslivet, har ikke arbeidslivet lenger noe med. Det er alvorlig, sier Lein.

Resultatet blir at de som er utenfor arbeidslivet, har ikke arbeidslivet lenger noe med. Det er alvorlig.

Sinne og vantro

Handikapforbundets Arne Lein er ikke den eneste som har reagert sterkt på avtalen som ble lagt fram tirsdag. Også Unge funksjonshemmede reagerer sterkt:

– Vi er svært skuffet over at funksjonshemmede er utestengt fra prosessen og prioritert bort i IA-avtalen, sier generalsekretær i Unge funksjonshemmede, Synne Lerhol, i en uttalelse gjengitt på organisasjonens nettsider.

Det er uforståelig for oss hvordan dette skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv.

– Personer med funksjonsnedsettelser er en stor minoritet, og mange møter store barrierer for å delta i arbeidslivet. Det er uforståelig for oss hvordan dette skal bidra til et mer inkluderende arbeidsliv, fortsetter hun

«Ekskluderingsavtalen»

Norges Blindeforbund kaller den nye IA-avtalen for «avtalen om ekskluderende arbeidsliv».

– Regjeringen har der sagt at det er viktig å få flere funksjonshemmede i jobb, både i privat og offentlig sektor og satt klare mål for dette i det offentlige. Disse løftene har nå lite troverdighet når den nye IA-avtalen har tatt bort målet om flere funksjonshemmede i jobb, sier assisterende generalsekretær Karsten Aak i Norges Blindeforbund på Blindeforbundets nettsider.

Gjennom Abelia er Blindeforbundet som arbeidsgiver medlem i NHO. De kan vente seg et besøk fra Blindeforbundet.

– Vi vil ta opp ekskluderingsavtalen, som vi nå kaller den, direkte med NHO og gi uttrykk for vår store skuffelse, sier Karsten Aak.

Vi vil ta opp ekskluderingsavtalen, som vi nå kaller den, direkte med NHO og gi uttrykk for vår store skuffelse.

Han legger til at funksjonshemmede verken er blitt hørt eller involvert i arbeidet med den nye IA-avtalen.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Likestilling, ikke «tiltak»

Regjeringen viser til inkluderingsdugnaden som sitt viktigste verktøy for å få funksjonshemmede ut i jobb.

Men Arne Lein i NHF mener den i for stor grad fokuserer på tiltak for å få mennesker med nedsatt funksjonsevne ut i arbeid, framfor en likestillingstilnærming til samme mål.

Ifølge Lein er en av de store utfordringene å finne fram til virkemidler som helt naturlig fremmer reell likestilling: At man uten videre tenker at en med funksjonsnedsettelse er en like aktuell arbeidstaker som en hvilken som helst annen person.

– Men hvis det eneste vi oppnår er tilskudd og tiltak fra Nav, blir man gående i en tiltaksportefølje livet gjennom, frykter Lein.

– Skal vi bryte gjennom glasstaket, må det handle om hvordan man kan etablere rutiner som gjør det like naturlig å ansette en som bruker rullestol som en som går på to bein. Hvis vi må se etter tiltak for å få personen inn, blir vi løpende etter. Da blir det ikke et likestillingsspørsmål.

Regjeringens upresise mål

Lein kritiserer også inkluderingsdugnaden for å være for lite treffsikker.

Et viktig element i dugnaden er at fem prosent av nyansatte i staten skal komme fra gruppen med hull i cv-en eller ha redusert arbeidsevne, men begrepene gjør det hele upresist.

– Redusert arbeidsevne er et tricky begrep, og en del Nav-ytelser forutsetter at du defineres til å ha redusert arbeidsevne. Men det at man har nedsatt funksjonsevne betyr ikke at man har nedsatt arbeidsevne, påpeker Lein.

Han spør videre hva det betyr å ha hull i cv-en.

– Det er et vidt begrep og vil gjelde svært mange mennesker. Med inkluderingsdugnaden får nok mange fylt igjen hullene og kommet i arbeid. Men det er veldig mange å ta av, og dermed er det ikke sagt at mange av dem er mennesker med funksjonsnedsettelser.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.