Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Partileder Lippestad: – Kampen mot utenforskap er jobb nummer én
Partileder Lippestad: – Kampen mot utenforskap er jobb nummer én
Han har lang fartstid fra funksjonshemmedes likestillings- og rettighetskamp. Nå går Geir Lippestad inn i et valgår som landets ferskeste partileder.
Geir Lippestad hadde tenkt i et år på å melde seg ut av Arbeiderpartiet.
I løpet av den tiden hadde partiets ressursgruppe for politikk for funksjonshemmede markert seg og til og med fått gjennomslag i utkastet til nytt partiprogram.
Men det holdt ikke for Lippestad. Han vil ha handling, ikke ord.
– Det er ikke med lett hjerte man melder seg ut av et parti man har vært medlem i mange, mange år, sier Lippestad, som har vært byråd for næring og eierskap i Oslo og nestleder i Nordstrand Arbeiderparti.
Sagt mye, gjort lite
At et nytt parti skulle stige opp av asken etter Kristelig Folkepartis svært dramatiske retningsvalg i fjor, kom som en mindre overraskelse på norsk offentlighet enn at nyskapningen skulle ledes av en politiker med lang fartstid fra Arbeiderpartiet.
Så hva er det Geir Lippestad savnet som gjorde at han mente tiden var inne til å melde overgang? Han ramser opp saker der han mener at politikerne har sagt mye, men gjort lite:
– Likeverdsreformen. For halvannet år siden snakket man om at nå skulle familier med barn med sammensatte utfordringer få det bedre, sier han.
Og:
– Et utvalg skulle se på om BPA kunne finansieres på noen annen måte. Det er ikke puttet inn et tiltak på noen av stedene. På andre områder, derimot, snur man seg veldig fort rundt, sier Geir Lippestad.
Utenforskap
Da stiftelsen av det nye partiet Sentrum preget nyhetene tidligere i høst, var det kampen mot utenforskap som var hovedtema. Dette er en hjertesak for Geir Lippestad.
– Egentlig har mitt liv bestått av kampen mot utenforskap i Norge, sier han.
Egentlig har mitt liv bestått av kampen mot utenforskap i Norge.
Lippestad har vært generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund, ledet Likestillings- og diskrimineringsnemnda og overtatt konsulentselskapet Universell Utforming AS. På det personlige planet hadde han en sterkt funksjonshemmet datter som døde bare 17 år gammel, og han har en stedatter som bruker rullestol.
Da Lippestad dukket opp i alle kanaler for å forklare hvordan det nye partiet så på verden, snakket han om «samfunnsskapte barrierer» som hindret deltakelse. Et begrep de fleste som er engasjert i funksjonshemmedes likestillings- og rettighetskamp er fortrolig med.
– Engasjementet mitt i Sentrum er rett og slett å sette kampen mot utenforskap som jobb nummer én. Alle sier at de er enige i det. Så har alle med nedsatt funksjonsevne hørt i alle år at «ja, men du må vente litt», konstaterer han.
Retten til arbeid
– Vi må ha gode velferdsordninger og god helse- og sosiallovgivning, men like viktig er muligheten for å gjennomføre skolegang og få seg en bolig, og at de 100 000 menneskene som ønsker å jobbe delvis, men som har nedsatt funksjonsevne, kommer inn i arbeidslivet, sier han.
Han kaller det «en skam» at FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) ikke er tatt inn i norsk lov.
– Vi ser at når folk hører ordet «utenforskap», tenker de på litt rare mennesker «langt der ute». Tenk på at seks prosent av alle i det kullet som nå er 29 år, er uføre og kommer til å være det uten å være i arbeid hele livet. Noen kan ikke arbeide, men veldig mange av dem har lyst til å bidra i samfunnet den lange tiden før de blir pensjonister. Dette er ikke en liten gruppe, sier han.
Lippestad tror at også eldre sitter med den samme følelsen: De blir kalt en bølge som skyller inn over velferdsstaten, de blir ikke sett på som en ressurs, og mange av dem har ikke mulighet til å være med på utviklingen i digitaliseringen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Ikke særinteresseparti
Han er rask til å understreke at Sentrum ikke vil presentere seg som noe særinteresseparti med utenforskapet som eneste viktige sak. Det ville blitt for smalt, sier han og trekker frem klima, nærings- og eierskapspolitikk, EØS-avtalen og ansvaret for mennesker rundt i verden:
– Arbeidet mot utenforskap er kjempeviktig, men hvis vi ikke har inntekter og ikke gjør noe med klimaet, er vi like langt. At vi er et parti med en helhet som dette, tror jeg folk setter pris på.
Sentrum-leder Lippestad peker ut brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som det viktigste verktøyet:
– Alle vi som kjenner den tjenesten godt, mener at den er det viktigste likestillingsverktøyet for å få folk i jobb, skole, et aktivt liv eller til å være mor og far. Så er det et enormt behov for å diskutere finansieringen. Vi må ha mye større trøkk enn regjeringen har i dag, og vi ser heller ikke at opposisjonen uttaler seg om dette, sier han.
Han går i rette med regjeringens begrepsbruk og ambisjonsnivå når det gjelder å få folk inn i arbeidslivet.
– Avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, har vi snakket om i 15 år. Hva gjør partene i arbeidslivet når de ikke når målene? De tar bare hele gruppen ut av avtalen. Vi vil ha en mye mer progressiv politikk og forplikte offentlige myndigheter til å ansette mennesker som har nedsatt funksjonsevne. Nå kaller man det «en dugnad». En dugnad er noe man gjør motvillig for å være grei. En jobb er en rettighet som mennesker har.
Underskriftskampanje
I høst har partigründerne i Sentrum arbeidet hardt for skaffe minst 5000 fysiske underskrifter som kreves for å kunne etablere et politisk parti.
– Vi trodde vi kunne få dem digitalt, men det går ikke, konstaterer Geir Lippestad.
I begynnelsen av desember var det klart at målet var nådd, med grei margin. 6110 underskrifter var samlet inn.
Nå er målet å stille lister i hele landet til stortingsvalget neste høst. Før den tid skal det velges tillitsvalgte og lages partiprogram. Lederen innrømmer at det blir vanskelig å få de rundt 120 000 stemmene som skal til for å komme over sperregrensen på fire prosent.
– Jeg er uenig med kommentatorene som sier at en av grunnene til at vi ikke får det til, er at vi ikke har en bevegelse bak oss. Mange ser ikke hvilken bevegelse det er, alle de som føler på et utenforskap i samfunnet. Hvis vi greier å målbære de behovene den bevegelsen har, da kan vi overraske ganske mange.
***
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 06/20.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.