Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Pressen krever fritak fra krav om universell utforming
Lovpålagte krav om universell utforming strider prinsipielt mot den redaksjonelle friheten. Derfor bør ikke slike regler gjelde for pressen, mener Norsk Redaktørforening. – Uhørt og smålig! protesterer Blindeforbundet.
Alle norske nettsteder og apper er lovpålagt å oppfylle krav til universell utforming, slik at de lar seg lese og betjene av alle, også mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.
Dette er fastslått i en forskrift til Likestillings- og diskrimineringsloven, og den gjelder for alt fra nettbanker og nettbutikker til Nav og andre offentlige etaters nettløsninger.
Reglene gjelder også for pressen – alt fra VG.no til Handikapnytt.no.
I dag gjelder reglene for nettsteder og apper som er nyere enn 1. juli 2014, men fra 2021 vil kravene gjelde for alle, også eldre nettsteder.
Mediene protesterer
Nå skal regjeringen i tillegg innføre et EU-regelverk om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner i norsk rett. Forslaget har vært til høring denne høsten.
Men mediene protesterer. Både Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Redaktørforening (NR) har sendt inn høringsuttalelser der de argumenter for at de redaktørstyrte mediene som faller inn under «Lov om redaksjonell fridom i media», må få unntak fra kravene om universell utforming.
Redaktørenes uavhengighet
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening holder opp prinsipper om ytringsfrihet og redaktørenes uavhengighet når han på vegne av 700 redaktører i norske nyhets- og aktualitetsmedier avviser et krav om at staten med loven i hånd skal kunne gå inn og bestemme hvordan redaktørstyrte medier skal utformes.
– Det er et overordnet prinsipp at ytringsfriheten ikke bare omfatter hva man ytrer, men også hvordan man ytrer seg. Man skal selv kunne velge både ytringsform og formidlingsmåte, sier Arne Jensen til Handikapnytt.
Det er et overordnet prinsipp at ytringsfriheten ikke bare omfatter hva man ytrer, men også hvordan man ytrer seg.
Regelverket om universell utforming krever for eksempel at bilder utstyres med forklarende tekst med tanke på synshemmede, eller at forhåndsinnspilt video tekstes for hørselshemmede.
– Dette innebærer i realiteten et publiseringspåbud, som også strider mot ytringsfriheten, sier Jensen.
Han viser til prinsippene nedfelt i artikkel 10 i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), i grunnloven og i Lov om redaksjonell fridom i media, som fastslår redaktørens suverenitet og ansvar for alt innhold i mediet.
Uhørt, utidig og smålig
Seksjonsleder for samfunnskontakt i Norges Blindeforbund, Sverre Fuglerud, er fullstendig avvisende til kravet fra Norsk Redaktørforening om unntak fra lovbestemmelser om universell utforming.
– Det er uhørt, utidig og smålig av dem å legge opp til en omkamp om et lovverk som er så viktig for samfunnsdeltakelse. De vil forbeholde seg retten til å kunne utestenge uten at det får noen konsekvenser for dem, sier Fuglerud.
Det er uhørt, utidig og smålig av dem å legge opp til en omkamp om et lovverk som er så viktig for samfunnsdeltakelse.
Han mener den prinsipielle argumentasjonen fra Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening virker konstruert.
– Jeg er helt uenig i at dette er en reell problemstilling. Eksemplene de trekker fram, kommer ikke i strid med ytringsfrihetens intensjon. Det virker på meg som om Redaktørforeningen bruker argumenter om ytringsfrihet som en unnskyldning for å slippe å velge løsninger som alle kan bruke, sier Fuglerud.
Den gode viljes politikk
Arne Jensen i Redaktørforeningen presiserer at det ikke er universell utforming han argumenterer mot, men at myndighetene skal kunne diktere innhold og utforming ved hjelp av lovverket.
– Det er ikke slik at vi mener at universell utforming er tull. De fleste i mediene vil mene at det er et mål å nå ut til flest mulig, og da er det selvsagt lurt at det er utformet slik at flest mulig kan få del i innholdet, sier han.
Men dette argumentet biter ikke på Sverre Fuglerud i Blindeforbundet.
– Det er som å si at alle som driver butikk, vil ha flest mulig kunder og dermed kommer til å legge til rette. Vi vet at det ikke fungerer slik i praksis. Når det ikke foreligger klare krav, vil noen velge løsninger som utestenger. Det er jo derfor vi fikk diskrimineringsloven, fordi den gode viljes politikk ikke virker. Redaktørforeningen må våkne, for nå henger de 20 år etter, sier Fuglerud.
FOR ALLE? Hvor langt skal myndighetene gå for å kreve at mediene er utformet slik at de kan leses av alle i samfunnet? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Sov i timen
De prinsipielle problemstillingene knyttet til medienes uavhengighet er ikke tilstrekkelig belyst, mener Jensen. Verken nå i forbindelse med EU-direktivet eller da forskriften kom i 2013.
– Vi sov i timen da forskriften kom. Og ingen forsøkte heller å vekke oss. Det kan ha noe å gjøre med at prinsipielle spørsmål om ytringsfrihet og EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, red.anm.) ikke var det som lå lengst framme i tankene da saken ble forberedt.
I høringsnotatet fra departementet står det at «direktivet ikke har til formål å begrense ytringsfriheten eller mediemangfoldet». Men Redaktørforeningen mener dette likevel kan bli en utilsiktet virkning.
Sverre Fuglerud forstår på sin side ikke hvordan mediebransjen kunne unngå å få med seg forskriften som kom i 2013.
– Da har de ikke bare sovet i timen; de må ha tatt en lammende sovemedisin. Det er helt merkelig at pressens tillitsvalgte – av alle – ikke fikk med seg den høringsrunden.
Samfunnsverdier mot hverandre
Malin Rygg er tilsynsdirektør i Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) som har ansvaret for å etterse at forskriften om universell utforming av nettsteder blir etterlevd. Hun sier at spørsmålet om ytringsfrihet og redaktørens uavhengighet har kommet opp i forbindelse med tilsyn i fem mediebedrifter. Disse sakene er fortsatt til behandling.
– Her står to grunnleggende samfunnsverdier mot hverandre: Retten til inkludering og likeverdig deltakelse på den ene siden og redaktørens uavhengighet på den andre. Både ytringsfrihet og frihet fra diskriminering er nedfelt i Grunnloven. Det finnes ingen utvidet ytringsfrihet for redaktører, men verdien av frihet i pressen er helt grunnleggende, sier Malin Rygg til Handikapnytt.
Her står to grunnleggende samfunnsverdier mot hverandre: Retten til inkludering og likeverdig deltakelse på den ene siden og redaktørens uavhengighet på den andre.
Veie hensyn
Samtidig understreker hun at universell utforming av IKT er med på å sikre ytringsfrihet for andre grupper som vil komme til orde i pressen.
– Vi ser dilemmaet. Når dette nå kommer opp, tar vi det på stort alvor. Vi må finne en praksis som veier ulike hensyn mot hverandre. Man må vurdere hvordan dagens regelverk skal håndheves, men også hvordan reglene skal se ut i fremtiden, sier hun.
Hun gir et konkret eksempel på noe som kan være en slik motstridende interesse: Når en avis bruker et bilde til en artikkel, vil hensynene til universell utforming kreve at bildetekstingen beskriver det konkrete innholdet på bildeflaten, for eksempel «Erna Solberg på talerstolen». En redaksjonell bildetekst vil derimot ofte kunne presentere et annet poeng, som «Erna Solberg tok et oppgjør med Støres utspill om …» og så videre.
– Så da blir spørsmålet hvor langt vi som statlig etat skal kunne gå i å kreve at redaktøren «retter» bildetekster som ikke oppfyller krav til universell utforming. Dette er hensyn som slår inn i mediebransjen på en annen måte enn for eksempel hos Nav, forklarer Malin Rygg.
FRIE MEDIER: – Vi har ikke en statsstøttet presse for at staten skal kunne stille krav til den. Vi har tvert imot en statsstøttet presse i Norge for å sikre at vi har frie medier, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Han avviser å knytte pressestøtten til betingelser om universell utforming. (Foto: Ivar Kvistum)
Dramatisk inntektsfall
Prinsipper om ytringsfrihet og redaksjonell uavhengighet er ikke det eneste argumentet som Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforbund bruker når de ber om fritak fra krav om universell utforming. Økonomi spiller også inn.
Den viktigste innvendingen er kravet om annonser skal oppfylle krav om universell utforming. I moderne nettmedier kommer en stor del av annonsene fra automatiserte og ofte internasjonale systemer uten at den enkelte redaktør har noen innflytelse.
– Materiellet kommer programmatisk fra internasjonale børser. Det er ikke slik at redaktøren kan gå tilbake til den enkelte annonsør og si at de må endre på det ene eller andre i materiellet for at det skal oppfylle bestemte krav. For å være sikre på å oppfylle krav til universell utforming, må mediene derfor frasi seg disse annonseinntektene helt. Det vil i så fall innebære et dramatisk inntektsfall. Mange vil rett og slett gå konkurs. Dette tror jeg, for å være helt ærlig, funksjonshemmedes organisasjoner ikke har skjønt, sier generalsekretæren i redaktørforeningen.
Han viser til at mange nyhets- og aktualitetsmedier allerede er i en presset økonomisk situasjon og har få ressurser til rådighet.
– Dersom for eksempel Avisa Nordland skulle få et krav på seg om å tekste hele videoarkivet sitt med opptak fra lokale fotballkamper, vil de ikke ha noen mulighet til å gjøre det. Da ender vi bare med at arkivet blir avpublisert og dermed ikke gjort tilgjengelig i det hele tatt, hevder Jensen.
Mange vil rett og slett gå konkurs. Dette tror jeg, for å være helt ærlig, funksjonshemmedes organisasjoner ikke har skjønt.
Betingelse for mediestøtte
Norges Blindeforbund, Hørselshemmedes Landsforbund og Stiftelsen Stopp Diskrimineringen har tatt til orde for at universell utforming må stilles som krav for at aviser skal få mediestøtte.
Til fagbladet Journalisten tidligere i år sa generalsekretær Henrik Peersen i Hørselshemmedes Landsforbund: – Staten bør utvilsomt sikre økt tilgjengelighet. Dette handler i praksis om funksjonshemmedes rett til å delta i samfunnet likestilt med alle andre.
Handikapnytt spør Arne Jensen i Norsk Redaktørforening:
– Mediene mottar både pressestøtte og produksjonsstøtte i form av momsfritak. Er det ikke rimelig at mediene til gjengjeld sørger for å oppfylle kravene til universell utforming slik at alle innbyggere uansett funksjonsevne kan nyttiggjøre seg dem?
– Det er et godt spørsmål. Når man får penger fra det offentlige, må man levere tilbake noe som samfunnet har glede av. Men det er ikke uproblematisk å fastsette hvor lista skal ligge for hva man kan kreve tilbake. Vi har ikke en statsstøttet presse for at staten skal kunne stille krav til den. Vi har tvert imot en statsstøttet presse i Norge for å sikre at vi har frie medier. Jeg mener det er svært viktig at vi bevarer prinsippet om en armlengdes avstand mellom politikerne og mediene.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Norge strengere enn FN
Når det gjelder krav om universell utforming av mediene, går norsk lov lenger enn FN-konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Det bekrefter tilsynsdirektør Malin Rygg i Difi.
Artikkel 21 i CRPD, om ytringsfrihet og meningsfrihet og tilgang til informasjon, sier at man skal «treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan utøve retten til ytringsfrihet og meningsfrihet, herunder frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, på lik linje med andre, og ved alle former for kommunikasjon etter eget valg».
Om mediene fastslår CRPD at myndighetene skal «oppmuntre mediene, herunder leverandører av informasjon via Internett, til å gjøre sine tjenester tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne».
Når det derimot gjelder offentlig informasjon, er CRPDs krav til universell utforming mye strengere. Her er det noe man rett og slett skal «sørge for».
Sverre Fuglerud i Blindeforbundet ser ingen problemer med at norsk lovverk går lenger enn CRPD når det gjelder å pålegge redaktørstyrte medier krav til universell utforming.
– Altfor ofte er det slik at Norge, til tross for rikdom og ressurser, legger seg på minimumskravene. At vi på noen punkter er tøffere enn konvensjonen, er bare naturlig.
Arne Jensen i Norsk Redaktørforening ser det annerledes:
– Dette underbygger og illustrerer vårt poeng. FN har tilsynelatende skjønt at det å instruere frie medier på dette området er problematisk.
***
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 06/19.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
