Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett av Lars Ødegård montert på et bilde av en lang rekke håndtak på rullestoler.
FRA BRUKER TIL BORGER: Burde ikke en bruker snart bli betraktet som en borger? spør Handikapforbundets spesialrådgiver Lars Ødegård. (Foto: Colourbox og Ivar Kvistum)

«Selv i døden var han en bruker. Ikke en mann, ikke et menneske»

MENINGER: Hvorfor er noen av oss redusert til bare å være en bruker? spør Handikapforbundets spesialrådgiver Lars Ødegård i dette innlegget.

Lars Rovik Ødegård
Publisert 06.07.2020 06:00

«Mine brukere», er ofte terminologien i mange fagmiljøer.

Er det ikke merkelig, at når du kjører offentlig transport så er du en passasjer, mens jeg er en bruker?

Eller som mammaen til Thomas sier: Når vi vanligvis sier at et barn er ute og leker med andre barn, sier man ofte om Thomas at han er ute og leker med en annen bruker.

«Dette var en bruker jeg var svært glad i», kan vi lese i mediene om helsearbeideren som senket Alf Johan Halvorsen i et badekar med glovarmt vann. Den 51 år gamle mannen døde.

Selv i døden var han en bruker! Ikke en mann, ikke et menneske. Alf Johan Halvorsen var og forble en bruker.

Gjør det noe å være bruker i nær sagt alle livets faser og på stort sett alle samfunnsområder? Gjør det noe med deg som blir betraktet som en bruker? Gjør det noe med deg som tenker på oss som brukere i de aller fleste sammenhenger?

Gjør det noe med deg som blir betraktet som en bruker? Gjør det noe med deg som tenker på oss som brukere i de aller fleste sammenhenger?

Trenger vi å skille mellom folk og brukere? Er det nødvendig å kalle noen elever og andre for brukere på skolen? Kan ikke både du og jeg være passasjerer når vi reiser?

Burde ikke en bruker snart bli betraktet som en borger?

Eller en kunde, en passasjer, en besøkende, en jente/gutt, en mann/kvinne? Som folk flest. Jeg tror det hadde gått helt greit. Det er i alle fall ikke faglig uforsvarlig å omtale folk som folk.

Begrepsdebatt er viktig og nødvendig. Begreper kan både identifisere, stigmatisere og villede. Ord representerer verdier og skaper valører.

Alle begrepene om oss funksjonshemmede har et symptomatisk fellestrekk: De skaper negative konnotasjoner: Ufør, invalid, hemmet, abnorm, krøpling, nedsatt og redusert er noen få eksempler på historiske og nåtidens uttrykk om oss.

Språket om funksjonshemmede er skapt av ulike profesjoner, i særdeleshet medisinere. Legene har fått en slags statsautorisasjon til å definere både våre kropper og våre liv. Gjennom måten de forstår vår patologi, formes også politikken om og for oss.

Alle begrepene om oss funksjonshemmede har et symptomatisk fellestrekk: De skaper negative konnotasjoner.

Vi betraktes som syke. Vi møtes med behandling og paternalisme. Av profesjoner og av politikere. Vi ser det i praksis. Politikken rettet mot oss preges ikke av likestilling men av omsorg. Når noen tenker at vi er syke, er det mer naturlig å trå til med omsorg enn med likestilling.

Sånn har det «alltid» vært, og sånn vil det forbli, om vi ikke får til et paradigmeskifte i synet på oss. En holdningsendring som løfter oss ut av pasient/bruker rollen, og gjør oss til ekte borgere med plikter og rettigheter. Først da blir vi ordentlige mennesker som folk flest.

Derfor er språk og begrepsbruk så viktig.

Lars Ødegård
Spesialrådgiver i Norges Handikapforbund

 

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.