Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Sikkerhet trumfet diskriminering
Kongsberg Jazzfestival brøt ikke forbudet mot diskriminering da to rullestolbrukere ble bortvist av væpnet politi og sikkerhetsvakter fra publikumsområdet på en utendørskonsert. Det slår Likestillings- og diskrimineringsnemnda fast.
Nemnda støtter dermed Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), som i fjor avviste en klage fra ekteparet Anne-Berit Hallbeck og Nils Bjørnar Ødelien.
Begge er rullestolbrukere og bosatt i festivalbyen Kongsberg.
Fredag 3. juli 2015 var de to av cirka 7500 personer som hadde kjøpt billett til utendørskonserten med den artisten Van Morrison på Kirketorget.
Parkeringsplassen ved Kongsberg kirke brukes til store utendørskonserter under den årlige jazzfestivalen.
Hallbeck og Ødelien ønsket ikke å følge konserten fra en egen rullestoltribune som var adskilt fra festivalområdet med et gjerde og hvor ingen andre hadde adgang, med unntak av ledsagere.
Bortvist av politi og vakter
De ville være en del av det vanlige publikummet og oppleve konserten sammen med venner.
Men da de tok oppstilling foran scenen, ble de bortvist av sikkerhetsvakter og politi. Begrunnelsen var at de som rullestolbrukere kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko.
Hallbeck og Ødelien mente at de var utsatt for ulovlig diskriminering og klaget Kongsberg Jazzfestival inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Ombudet avviste klagen og mente bortvisningen av de to var lovlig, fordi den var begrunnet med sikkerhetshensyn.
- Nemnda er klageinnstans for uttalelser og vedtak som er fattet av Likestillings- og diskrimineringsombudet.
- En part som er uenig i en uttalelse fra ombudet, kan klage saken sin inn for nemnda.
- Ombudet selv kan også ta en sak inn for nemnda dersom en av partene ikke retter seg etter ombudets konklusjon.
- Nemnda er et uavhengig forvaltningsorgan, administrativt underordnet Barne- og likestillingsdepartementet.
Hull i diskrimineringsloven
Ekteparet klaget uttalelsen inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som kom med sin uttalelse 8. mai.
Og konklusjonen var: «Kongsberg Jazzfestival handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne overfor Anne-Berit Hallbeck og Nils Bjørnar Ødelien.»
Nemnda mener at sikkerhetsvurderingene som ble gjort på stedet, var saklig begrunnet. Og i likhet med ombudet vil heller ikke nemnda overprøve dem.
– Det er klart vi er skuffet. Vårt poeng var ikke å ta jazzfestivalen, men å kreve funksjonshemmedes rett til å delta på alle arenaer på linje med andre, sier Anne-Berit Hallbeck.
Hun mener tapet i nemnda avdekker at lovverket ikke gir funksjonshemmede god nok beskyttelse mot diskriminering:
– Nemndas avgjørelse viser at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har to store hull. Det ene handler om økonomi: så lenge du viser til at det innebærer en «uforholdsmessig byrde» å slutte å diskriminere, kan du fortsette som før. Det andre hullet handler altså om sikkerhet. Du trenger bare å si at noe er farlig, så kan du fortsette å diskriminere, sier Hallbeck.
Hun mener hele saken avdekker en underliggende holdning om at funksjonshemmede må «beskyttes mot seg selv», at de ikke selv får vurdere hvilken risiko de er villige til å utsette seg selv for.
– Så lenge disse holdningene får styre, blir vi aldri likestilt i samfunnet, sier Hallbeck.
Tydelig kritikk av festivalen
Ekteparet frykter at nemndas avgjørelse vil kunne brukes av andre som trekker sikkerhetskortet mot funksjonshemmede som vil delta på like fot med andre:
– Når jeg kan utestenges fra en flat, trinnfri parkeringsplass bare fordi det er mange mennesker der, hvor er det da jeg ikke kan utestenges fra? spør Nils Bjørnar Ødelien retorisk.
Når jeg kan utestenges fra en flat, trinnfri parkeringsplass bare fordi det er mange mennesker der, hvor er det da jeg ikke kan utestenges fra?
Samtidig ser de to også lyspunkter.
– Vi opplever at nemnda forstår oss. De har lagt seg på en helt annen tone enn ombudet, og har virkelig forsøkt å sette seg inn i våre synspunkter, sier Hallbeck.
Blant annet inneholder nemndas uttalelse tydelig kritikk av tilbudet Kongsberg Jazzfestival ga til publikummere i rullestol. En adskilt rampe der ingen andre har adgang, er ifølge nemnda ikke bra nok.
«Nemnda er positiv til at Kongsberg Jazzfestival jobber med en bedre tilrettelegging for rullestolbrukere, men presiserer at det også bør fokuseres på hvordan rullestolbrukere kan delta på lik linje sammen med venner og andre publikummere», heter det i uttalelsen.
Mener nemnda tar feil
Også leder Berit Vegheim i stiftelsen Stopp Diskrimineringen er skuffet over nemndas avgjørelse. Hun har fulgt saken tett hele veien og var til stede som observatør under nemndas behandling.
– Dette er veldig leit. Jeg mener nemnda tar feil, sier Vegheim.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
LIKESTILLING FOR FUNKSJONSHEMMEDE: Berit Vegheim leder Stiftelsen Stopp Diskrimineringen. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
Samtidig påpeker hun at nemndas uttalelse er mer avgrenset enn den Likestillings- og diskrimineringsombudet kom med. Det innebærer at den ikke i samme grad er en «blankofullmakt» til å dra sikkerhetskortet for å diskriminere funksjonshemmede.
– Nemnda er tydelig på at deres uttalelse bare gjelder for denne situasjonen. Det må med andre ord oppstå en tilsvarende situasjon for at man vise til denne uttalelsen for å bortvise rullestolbrukere fra et publikumsområde, tolker Vegheim.
Hun minner om at funksjonshemmede har full rett til å oppholde seg alle steder hvor publikum har adgang, og at det er konsertarrangørers ansvar å ikke slippe inn så mange mennesker at dette ikke kan oppfylles.
Samtidig mener hun det er bekymringsfullt at nemndas uttalelse vil ligge til grunn de gangene det er så fullt på en konsertarena at arrangørene er bekymret for sikkerheten.
Overbeskytte funksjonshemmede
Det som likevel er hovedproblemet i saken, mener Vegheim, er at de to rullestolbrukerne ble utpekt som en særlig sikkerhetsrisiko, utelukkende fordi de bruker rullestol. Ingen andre personer eller grupper ble vurdert på samme måten.
– Klagerne har vært flinke til å vektlegge de viktige tingene hele tiden. De har påpekt at mange andre også kan være særlig utsatt i store folkemengder, uten at de er blitt vurdert på samme måte. Det kan for eksempel være tynne og spinkle personer, halvfulle mennesker, damer på høye hæler og så videre.
Helt siden Beatles-hysteriets dager har spinkle, hylende ungjenter ved scenekanten nærmest vært en del av showet på pop- og rockekonserter med respekt for seg selv. Berit Vegheim kan ikke se at disse publikummerne har løpt en mindre risiko enn to voksne, edru og erfarne rullestolbrukere. Uten at noen har gjort noe forsøk på å bortvise dem av den grunn.
– Rullestolbrukere – i motsetning til alle andre – får ikke mulighet til selv å vurdere hvilken risiko de vil utsette seg for, konstaterer Vegheim.
Rullestolbrukere – i motsetning til alle andre – får ikke mulighet til selv å vurdere hvilken risiko de vil utsette seg for.
Da ombudet kom med sin opprinnelige uttalelse, uttalte Vegheim at den var preget av fordommer mot funksjonshemmede. Hun retter en liknende kritikk mot nemnda:
– De har latt seg lede av trangen til å overbeskytte funksjonshemmede, sier hun.
Setter sluttstrek
Uttalelsen fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda kan ikke ankes. Dersom saken skal forfølges videre, må det i så fall skje i rettsapparatet. Anne-Berit Hallbeck og Nils Bjørnar Ødelien velger å sette punktum:
– Vi har brukt to år på denne saken, og nå er vi ferdige. Om dette skal tas videre, må noen av organisasjonene ta grep på et politisk nivå for å tette hull i lovverket, sier Hallbeck.
Berit Vegheim støtter ekteparets beslutning, enda hun mener saken ideelt burde vært fremmet for en domstol. Den er viktig fordi den handler om stereotypiene som funksjonshemmede blir møtt med, mener hun.
– Men det er så lite sannsynlig å nå fram i saker som handler om diskriminering at jeg ikke ville anbefale dem å gå den veien, sier Berit Vegheim.
