Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Gro Maren i rullestol på bussholdeplass ved siden av en buss.
VAR HJELPSOMME – FØR: I sommer tok Gro Maren Skjæveland buss nummer 4 som vanlig, og sjåførene kom springende til og hjalp med rampen. Så kom høsten, og alt endret seg. (Foto: Alf Ove Hansen)

Sjåførene nektet å hjelpe: – Jeg følte meg degradert som menneske

Bussjåførene ville ikke legge ut rampe på grunn av smittefare. Dermed har rullestolbruker Gro Maren Skjæveland sluttet å ta bussen. Etter at Handikapforbundet tok opp saken, har kollektivselskapet Kolumbus presisert at rampa er sjåførenes ansvar. Men de overlater fortsatt til passasjerene å sikre rullestolen om bord.

Ann-Mari Gregersen
Publisert 20.11.2020 11:27

– Da jeg fikk rullestolen i sommer, fungerte det helt fint å ta bussen. Sjåførene kom springende ut og hjalp til med rampen. Jeg kom meg til venner, apotek, lege og ikke minst til universitetet. I september ventet mange ekstra lenge før de kom ut. I oktober endret alt seg, forteller Gro Maren Skjæveland i Stavanger.

Denne måneden hadde hun opplevd at flere sjåfører ikke ville hjelpe, og det var kun på grunn av medpassasjerer at hun kom på og av bussen.

Bussen kjørte videre

23. oktober skulle hun hjem fra Universitetet i Stavanger, der hun spesialiserer seg i personalledelse og har en plan om å skrive en bacheloroppgave om inkluderende og lønnsomt arbeidsliv.

En medpassasjerer hadde hjulpet henne med å legge ut rampa slik at hun hadde kommet seg på.

Gro Maren Skjæveland var snart hjemme da hun trykket på stopp-knappen for rullestolbrukere.

– Hverken sjåfør eller medpassasjerer ville hjelpe med å få ut rampen, og sjåføren kjørte bare så av gårde. Både jeg og medpassasjerer ropte stopp flere ganger, og så stoppet han plutselig midt i veien. Medpassasjerer sørget for at rampen kom ut og at jeg kom meg hjem. 

Hun vil ikke legge noen form for skyld på medpassasjerer. Hun mener ansvaret hviler på sjåføren og på Kolumbus, selskapet som drifter kollektivtransporten i Rogaland. 

Derfor tok hun kontakt med kundeservice.

«Ha med assistent»

– Svaret gjorde at jeg følte meg degradert som menneske. Sjåførene skulle ikke gjøre dette på grunn av smittevern. De opplevde at andre passasjerer også kom for nær når de skulle hjelpe, sier hun.

Svaret gjorde at jeg følte meg degradert som menneske. Sjåførene skulle ikke gjøre dette på grunn av smittevern. De opplevde at andre passasjerer også kom for nær når de skulle hjelpe.

Det hun reagerte mest på, var at de sa hun måtte ha med assistent som kunne ta ut rampen.

– Jeg har ikke assistent. Jeg hverken trenger eller kvalifiserer for BPA. Kolumbus mener altså at jeg på mine dårligste dager ikke kan benytte meg av et offentlig, subsidiert kollektivtilbud når hjulene er mine føtter. Jeg lurer faktisk på om de med loven i hånd kan gjøre dette.

Taxi er et dårlig alternativ

Hun har fått råd om å bestille taxi på reisegarantien dersom hun ikke har «flaks» med medpassasjerer som kan hjelpe.

– For det første er det rullestolbrukere som har ventet i tre timer på drosje, og det blir stadig færre drosjer som kan ta med rullestolbrukere. Det kan jeg ikke risikere. I tillegg er det kostbart å legge ut for to til fire taxireiser daglig på en uføretrygd. Det kan nemlig ta flere uker før de blir refundert. 

Gro Maren Skjæveland mener uansett dette er et sidespor, så lenge Kolumbus selv ikke tar ansvar for å skaffe taxi.

Inkluderende?

Hun har delt opplevelsen i gruppen «Positivt rullende» på Facebook, og ser at hennes situasjon ikke er unik. 

– Det snakkes om et inkluderende arbeidsliv og samfunn, men hvordan jeg skal komme meg fra A til B er plutselig mitt individuelle ansvar. Det ser jeg ikke logikken i. Er det greit å ha et samfunn som ikke kan tilrettelegge slik at alle kan få like muligheter til å delta på tvers av funksjonsnivå? Med studiet jeg tar, håper jeg å være nyttig for samfunnet – men det betinger jo at samfunnet er tilgjengelig for meg.

Det snakkes om et inkluderende arbeidsliv og samfunn, men hvordan jeg skal komme meg fra A til B er plutselig mitt individuelle ansvar.

Portrett med svart katt på armen.

AKTIV MED RULLESTOL: Rullestolen gjør at Gro Maren kan ha et aktivt liv selv med bindevevssykdommen. Bussen gjør at hun lett kommer seg til lege og apotek og ikke minst at hun kan reise for å møte venner på dårlige dager. Med bussens rampenekt, ble det mer hjemmetid blant annet med katten. (Foto: Alf Ove Hansen)

Mer innestengt

For 43-åringen har vanskelighetene med å bruke buss fått konsekvenser.

Hun som før kjørte tungtransport og bestemte selv når hun skulle noe, så først bare positivt på å få en rullestol som kunne hjelpe henne til å nå ut i verden.  

– Jeg er gående rullende, da jeg har en medfødt, genetisk bindevevssykdom og det er på de dårlige dagene jeg er avhengig av rullestol. Nå må jeg bruke mange krefter hver dag på å vurdere dagens form, og om er jeg i stand til å bruke en halv time hver vei på rullestolen opp til universitetet. Hvis ikke, hva er alternativene mine og så videre. Jeg føler meg rett og slett mer innestengt. Kolumbus har begrenset bevegelsesfriheten min.

– Har du tatt buss som rullestolbruker etter den hendelsen? 

– De dagene jeg er avhengig av rullestolen, våger jeg ikke ta den av frykt for å ikke komme på eller av. 

NHF: Uhørt! 

Nestleder Magnhild Sørbotten i Norges Handikapforbund har en klar reaksjon på det Gro Maren Skjæveland har opplevd: – Det er uhørt!

Sørbotten ble samtidig overrasket, både fordi Kolumbus har vært veldig tydelig og ryddig når det kommer til universell utforming, og fordi dette skjedde nå i høst, så lenge etter de hastige og overveide tiltakene ble innført i mars, da man hadde mindre kunnskap om viruset.

– Vår oppfatning var at busselskapene nå hadde sluttet med det, for nasjonalt har vi bare hørt om spredte tilfeller av rullestolbrukere som ikke får lagt ut ramper, men ikke så systematisk som det Kolumbus hadde.

Sørbotten er også leder i NHFs samferdselsnettverk, og tok derfor også opp akkurat Gro Marens sak videre med Kolumbus. Først fikk hun bekreftet at det var korrekt at ramper ikke ble lagt ut.

– Etter at vi tok kontakt, har de gjort retrett og gitt beskjed til sine transportørselskap at rampen skal legges ut. Men de vil fremdeles ikke feste rullestolen med sele. Sistnevnte regel lever nok også i beste velgående på langt flere plasser enn i Rogaland.

Kan også ha viktige jobber

Magnhild Sørbotten mener også at transportselskapene svikter oppdraget sitt. 

– Noe av det jeg reagerer mest på, er at rullestolbrukere er en gruppe mange mener det er akseptabelt å stenge ute. Tenker busselskapene på at de med funksjonsnedsettelser også kan ha samfunnskritiske oppgaver? En av oppgavene til transportselskap er jo å sørge for at denne gruppen kommer frem. 

NHFs samferdselsnettverk og Sørbotten er i tett dialog og har faste møter med de viktigste aktørene i transportbransjen, også på politikerhold. Her forventer hun at det kommer noen føringer. 

– Jeg forventer at nasjonale myndigheter gir et klart signal til bransjen at rullestolbrukere skal ha samme rett som alle andre til å reise kollektivt.

Jeg forventer at nasjonale myndigheter gir et klart signal til bransjen at rullestolbrukere skal ha samme rett som alle andre til å reise kollektivt.

For hun er ikke helt trygg på at alle rullestolbrukere får det tilbudet de skal ha. Kanskje er det flere historier som Gro Marens der ute. 

– Vår erfaring er at det vi i NHF klarer å plukke opp, er toppen av isfjellet! 

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!

Kolumbus: Alle sjåfører skal hjelpe

Sjåførene har ansvar for å legge ut rampe og betjene rullestolheis, også under koronapandemien. Det understreker Svein Ystandes, fagansvarlig for universell utforming hos kollektivselskapet Kolumbus i Rogaland.

– Nå i høst har vi presisert ut mot våre operatører at sjåførene skal stoppe om det er en rullestolbruker på holdeplassen og hjelpe med å legge ut rampe slik at brukeren kommer seg om bord. På busser med heis skal sjåførene bruke den for å få brukeren om bord. Sikring må brukeren selv være ansvarlig for. Dersom det ikke er plass om bord til brukeren, skal sjåføren gi beskjed om det, sier Ystandes. 

Bakgrunnen for presiseringen er at Kolumbus opplevde innimellom at sjåfører ikke hjalp med dette grunnet redsel for smitte. Derfor anbefalte de rullestolbrukere å ha med assistent.

– Så det er ikke opp til hver enkelt sjåfør om en skal hjelpe eller ei?

– Nei. Det er ikke opp til hver enkelt. Nå har vi gått ut med ny informasjon til våre operatørar om at sjåførene skal hjelpe med rampe og bruke heis i busser med høyt gulv.

– Når sjåfører ikke vil hjelpe rullestolbrukere, fører jo dette til at de blir diskriminert og får bevegelsesfriheten innskrenket. Hva skiller bussjåfører fra for eksempel frisører? De er også i nærkontakt med folk, og har på munnbind.

– Jeg håper at etter vår presisering ut til operatørene våre vil vi oppleve at sjåførene gjør det de skal med tanke på å legge til rette for at rullestolbrukere. Sjåførene skal også ha med seg personlig smittevernutstyr som maske og håndsprit

– Hvilke konsekvenser har dere sett at retningslinjene har fått for rullestolbrukerne?

– Vi ser i disse pandemitider at usikkerheten for om en kommer med eller ei, skaper vanskeligheter for brukere med ulike behov. Men vi håper at vi med vår siste presisering ut til sjåførene at situasjonen bedrer seg. 

– Hvordan vil det bli fremover for denne gruppens mulighet til å ta sjansen på å ta buss, når de ikke vet hva som møter dem? 

– Vi håper selvsagt at alle våre brukere skal reise på en god og trygg måte, og få den hjelpen en har behov for å kunne komme seg om bord. En vet også at i rushtiden er det mange som reiser, og en kan da oppleve at området for rullestol ikke har plass til flere. Er det barnevogn eller rullestol der, så må en vente til neste buss. I bytrafikk er det mindre problem enn i områder med mindre busstrafikk.

Så lenge de faglige rådene ikke fraråder sjåførene å legge til rette for at rullestolbrukerne skal komme seg om bord, så er det vår oppgave å passe på at sjåførane utfører det de skal.

– Hva tenker du er din viktigste jobb som fagleder for universell utforming i en slik krevende tid? 

– Det som er viktig nå, er at vi alle tar ansvar og følger myndighetene sine råd og føringer. Så lenge de faglige rådene ikke fraråder sjåførene å legge til rette for at rullestolbrukerne skal komme seg om bord, så er det vår oppgave å passe på at sjåførane utfører det de skal. Som passasjer er det også viktig å vurdere om reisen er nødvendig. Kan en legge reisen til en mindre trafikkert periode på dagen? Det er flere som har fleksible arbeidstider og gode hjemmekontorløsninger.

Gro Maren på bussholdeplass. Hun studerer rutetabellen på veggen i busskuret.

TA ANSVAR: – Skal jeg være fantasifull og lage kreative løsninger bare for å komme meg ut? Jeg mener det bør være et samfunnsansvar, som også gjelder busselskap. Det ser derimot ikke ut som universell utforming ikke er viktig for folk, før de selv står i det. (Foto: Alf Ove Hansen)

Svein Ystanes har også en oppfordring til Kolumbus’ passasjerer.

– Dersom noe ikke fungerer slik det skal: Skriv ned bussens firesifrede nummer, klokkeslett og hvor du var. Da sørger jeg for at busselskapet tar hendelsen opp med sine sjåfører!

Glad for presisering

Da vi forteller Gro Maren Skjæveland om utviklingen, er det en smilende kvinne som mottar beskjeden – selv om hun er betenkt over at hun måtte ta kontakt med NHF og media for å få en endring.

– Men nå er jeg bare glad for å kunne ta bussen igjen og være trygg på at rampen blir lagt ut! 


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.