Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Maren Hagen Fuglesang fotografert i en skolegård med rapporten i hendene.
MÅ SATSE PÅ UNIVERSELL UTFORMING: Maren Hagen Fuglesang er prosjektleder for undersøkelsen fra Unge funksjonshemmede som fastslår at det fortsatt er mye ugjort når det gjelder universell utforming av grunnskolen. (Foto: Ivar Kvistum)

– Skolene trenger et holdningsløft om universell utforming

Grunnskolene trenger ikke bare oppgradering av bygningene. Også holdninger og kunnskap om universell utforming trenger et løft, viser en ny undersøkelse fra Unge funksjonshemmede.

Av Ivar Kvistum
Publisert 20.10.2021 13:45

Norges nye regjering har bestemt seg for at norske grunnskoler skal bli universelt utformet, i tråd med dokumentet «Veikart universelt utformet nærskole 2030».

En fersk undersøkelse fra organisasjonen Unge funksjonshemmede viser at dette fortsatt er en stor, uløst oppgave. Ikke bare gjenstår mye på det bygningsmessige, men også når det gjelder kunnskap og holdninger.

Bare 17 prosent av skolene oppgir at de har god kompetanse på universell utforming.

– Ansatte på skolen etterlyser kunnskap. Regjeringen og kommunene må sørge for at skoleansatte har god kompetanse på universell utforming, sier prosjektleder for undersøkelsen, Maren Hagen Fuglesang.

Vurderer seg selv for positivt

Svar innhentet fra 535 skoler viser at 35 prosent av skolene selv anser at de selv er universelt utformet.

55 prosent mener at de er tilgjengelige, her i den betydningen at man kommer inn og at bygningen kan fungere for elever med funksjonsnedsettelser, men uten at man oppfyller alle krav til universell utforming.

8 prosent, derimot, sier at de ikke er tilgjengelige.

Men undersøkelsen tyder på at disse tallene trenger justering, forklarer Maren Hagen Fuglesang.

– Prosenttallene er basert på selvrapportering fra ansatte på skolen. Men når vi ser nærmere på hva de har svart på konkrete spørsmål, ser vi at det ikke stemmer helt overens. Flere av dem som sier de er universelt utformet, er nok i virkeligheten bare tilgjengelige. Og noen av dem som regner seg som tilgjengelige, er kanskje ikke så tilgjengelige når det kommer til stykket.

Dessuten har Unge funksjonshemmede også sendt undersøkelsen til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) på de samme skolene og fått inn 190 svar. Og herfra er ikke svarene fullt så positive på skolenes vegne som det skoleledelsen selv konkluderer med.

Tenker tradisjonelt og avgrenset

Undersøkelsen viser at skolene tenker veldig tradisjonelt om universell utforming, forklarer prosjektlederen. Fokuset ligger på enkeltindivider og tilpasninger i stedet for å tenke universell utforming fra begynnelsen.

– De tenker reaktivt i stedet for proaktivt. Det er først når skolene får en elev med funksjonsnedsettelse at de setter i gang tiltak. Universell utforming forstås som noe som gjelder for en bestemt gruppe – funksjonshemmede – i stedet for å se på dette som noe som vil heve kvaliteten for alle, sier Fuglesang.

De tenker reaktivt i stedet for proaktivt. Det er først når skolene får en elev med funksjonsnedsettelse at de setter i gang tiltak.

Det er dessuten en tendens til at man bare tenker på funksjonshemmede som rullestolbrukere, blinde og døve når man snakker om universell utforming.

– Skolene har mest fokus på fysiske barrierer, men overser barrierer som utestenger elever med usynlige funksjonsnedsettelser, sier Maren Hagen Fuglesang.

Maren Hagen Fuglesang sitter på en trapp inn til en skole. I forgrunnen en halvåpen jernport.

BYGNINGER, HOLDNINGER OG KUNNSKAP: En satsing på universell utforming i skolen må ta for seg flere barrierer enn bare de rent fysiske, mener Maren Hagen Fuglesang i Unge funksjonshemmede. (Foto: Ivar Kvistum)

Bygninger og læringsmiljø

Det finnes flere undersøkelser som sier noe om hvordan det står til med universell utforming på norske skoler.

Den mest kjente – og som oftest blir referert – er den nasjonale skolekartleggingen til Norges Handikapforbund og forskningsinstituttet Iris fra 2013. Denne undersøkelsen begrenset seg til å kartlegge forhold som særlig er av betydning for bevegelseshemmede, og den konkluderte med at åtte av ti skoler er utilgjengelige.

– Vår undersøkelse tegner et litt annet bilde, men den fanger også opp flere forhold. Målet har vært å se på mer enn bevegelsesutfordringer og det fysiske miljøet. Vi ville også se på læringsmiljøet og hvilke holdninger ansatte har til universell utforming, sier Maren Hagen Fuglesang.

Funnene i Unge funksjonshemmedes undersøkelse ligger nærmere konklusjonene i en kartlegging fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2017 der 40 prosent av kommunene i stor grad mener at skolene er universelt utformet og tilgjengelige for alle.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.