Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Hanne og Ingrid krysser gaten med trikkeskinner i.
PÅ SKINNER: Full rulle over doble trikkeskinner. Hanne Eriksson vant med knapp margin over Ingrid Njerve uten at det påkalte noen sure miner.

Slik ruller du riktigere med rullestolen

Slik ruller du riktigere med rullestolen

Med god rullestolteknikk får du bedre framkommelighet, samtidig som du reduserer risikoen for skader og slitasje.

Bjørn Kollerud og Tore Fjeld (foto)
Publisert 29.01.2019 21:11

Trapper, trikkeskinner, brostein og hellinger kan forseres uten bruk av unødige krefter, demonstrerer Handikapnytts «testpiloter» i manuell rullestol, Hanne Eriksson (24) og Ingrid Njerve (49).

Vi tok dem med på en rundtur i Oslo sentrum for å prøve rullestolteknikker i praksis, under veiledning av spesialfysioterapeut Ole Christian Andersen.

Han arbeider på Sunnaas sykehus med å lære nybakte og mer erfarne rullestolbrukere hvordan de skal håndtere hjelpemidlene sine.

– Det blir litt i overkant tøft for meg, fastslår Ingrid Njærve, mens blikket glir over den lange granitt-trappen som bukter seg ned mot Tigerstatuen utenfor Oslo Sentralstasjon.

Trappen, som går over flere avsatser, byr uten tvil på utfordringer. Trinnene er definitivt ikke rullestolvennlige, og trappen er lang og bratt.

Men Hanne Eriksson mener det skal gå. Hun har stålkontroll.

Baklengs ned trappa

– Jeg kan kjøre baklengs ned, det skal gå greit, dette har jeg gjort før, fastslår hun og griper tak i rekkeverket ved de øverste trinnene på trappeavsatsen.

Spesialfysioterapeut Ole Christian er litt mer betenkt:

– Balanse er et nøkkelord. Jeg vil ikke anbefale noen å forsere en slik trapp baklengs nedover utelukkende ved bruk av rå armkraft. Det er bratt og langt ned for å si det sånn, sier han og utdyper:

– I denne trappen er det et solid rekkverk, og jeg vil anbefale å ha ett grep på rekkverket og ett grep på drivhjulet. Man skal ha et sikkert grep om rekkverket og stole på seg selv. Hvis taket glipper, er man ille ute.

Skal du kjøre ned trapper, mener han det tryggeste er å kunne balansere stolen og ta det med ro. Rådet er: Slipp aldri begge hjulene. Ha alltid tak i minst ett av drivhjulene.

– Men for Hannes del, ser jeg at hun er så fysisk sterk, er trygg på seg selv og har teknikken inne, så rekkverkgrepet fungerer for henne, legger han til.

Se Hanne Eriksson forsere trappa i dette bildegalleriet:

Du bestemmer selv

Hanne setter utfor og ruller ned lett fremoverbøyd trinn for trinn. Det kan se en smule skummelt ut, men trappene forseres i et kontrollert tempo nedover uten å holde i drivhjulene. Bunnen av trappen nås ganske uanstrengt.

– Det gikk greit, smiler Ole Christian Andersen.

Han legger til følgende:

– Noe av de vi lærer på kursene våre, er at rullestolbrukerne selv skal ha kontroll over sin stiuasjon og dirigere behovet for hjelp i spesielle situasjoner. Hvis situasjonen ser utfordrende ut for andre, risikerer man å få uoppfordret og uønsket assistanse fra forbipasserende. Det viktig å lære seg hvordan man takler slike situasjoner. Det er du som skal styre hjelpen, ikke tilfeldig forbipasserende som skal avgjøre om du trenger hjelp. Her trengs det en bevisstgjøring.

Det er du som skal styre hjelpen, ikke tilfeldig forbipasserende som skal avgjøre om du trenger hjelp. Her trengs det en bevisstgjøring.

Hanne kjenner seg igjen i det spesialfysioterapeuten sier:

– Jeg har opplevd situasjoner der jeg kanskje kom litt skjevt ut, men hadde kontroll. Så opplever jeg at velmenende «hjelpere» har grepet stolen i fart og holdt den igjen så jeg har ramlet fremover og rett i gaten. Det har ikke vært gøy.

Derfor gjelder det være tydelig, både når man trenger hjelp og når man fikser ting selv.

– Min er erfaring er at mye hjelp er dårlig hjelp, supplerer Hanne.

Ingrid med små forhjul på rullestolen i trikkeskinnene.

I FELLA: Ingrid Njerve fikk framhjulene i skinnene.

Klar, ferdig, gå

Trafikksituasjonen rundt sentralstasjonen i Oslo sentrum kan synes kaotisk i ettermiddagsrushet. Fotgjengere piler av gårde i alle retninger. Stressede bilister på vei hjem tar noen shortcuts og presser seg frem på gult lys. Busser suser forbi i kollektivfeltet, mens trikkene snor seg stille og delvis ubemerket fram i sporene sine.

Her gjelder det å ha fokus når man beveger seg ut i trafikken med rullestol. Trikkespor med groper i asfalten rundt skinnegangen er en spesiell utfordring når man skal over gaten på grønt lys.

– Ja, her kan det bli bråstopp. Forsering av trikkeskinner er noe man bør trene på. Grunnprinsippet er at det gjelder å ha kontroll på bakhjulene og et godt balansepunkt. Hvis man lener seg svakt bakover og tar et ekstra tak på bakhjulene slik at forhjulene løfter seg, så unngår man at de setter seg fast i skinnene. Her trengs det øving til man får teknikken inn, forteller Ole Christian.

Ingrid og Hanne gjør seg klar på rødt lys. Kappkjøring blir det ikke, men doble sett med trikkeskinner forseres på grønn bølge med klar margin.

– Vi kom vel noenlunde likt ut over fotgjengerfeltet. Jeg synes selv det gikk greit, smiler Ingrid Njerve med et sideblikk på trikkene som farer forbi.

– Hvis du har kontroll på drivhjulene, kan du lene deg en smule bakover, så forhjulene ikke setter seg fast i skinnen, da får du bedre flyt, rådgir Ole Christian Ingrid som strevde litt på å komme over et kronglete felt med sprukken asfalt.

Kontroll på bakhjulene

I det vi runder det sørlige hjørnet av Østbanehallen på vei mot Operaen for å teste rullestolteknikk i litt brattere urbane omgivelser – nærmere bestemt på taket av operabygget – støter vi på en hindring. En sirkelformet plass omkranset av trapper med trinn stopper de to rullestolbrukerne fra å velge korteste vei.

– Skal vi kjøre rundt? spør Ingrid.

– Nei, det gidder jeg ikke. Denne tar jeg baklengs, fastslår Hanne og demonstrerer villig teknikken for å komme seg ned.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!

Ole Christian har en annen oppskrift:

– I denne trappen ville jeg kjørt ned forlengs. Kunsten er er å finpusse balanseteknikken. Det er greie trinn, så det gjelder bare å balansere på bakhjulene.

Ingrid bestemmer seg for å følge på, og tar sats. Det gikk greit.

– Jeg ser at både Hanne og Ingrid har balanserte stoler og kontroll på bakhjulene. Det er det essensielle, oppsummerer Ole Christian.

Jeg ser at både Hanne og Ingrid har balanserte stoler og kontroll på bakhjulene. Det er det essensielle.

– Jeg kan stille inn balansepunktet ved noen enkle grep, blant annet ved å justere setet, endre tippepunktet og vinkelen på ryggen. Jeg kan også stille høyden på fotbrettet og fikse bremsene, så de blir slakkere, eller strammere, forklarer Hanne.

– Jeg tar også noen justeringer selv. Blant annet bruker jeg ofte en borrelås for å holde bena på plass på fotbrettet. Men jeg kjenner stolen godt, jeg har hatt den i 12 år og brukt den på en ni måneders tur gjennom Australia. Litt reparasjoner har det blitt, men rammen er original, forteller Ingrid.

Ingrid tar seg fram oppover taket på Operaen.

TUNGE TAK: Operataket er bratt. Sikksakk er Ingrid Njerves foretrukne strategi.

Tunga rett i munnen

Siste utfordring er kjøring opp og ned skråtaket på Operabygget i Bjørvika. Det er brattere enn man tror.

– Dessuten kan det være glatt, sier Ingrid, mens Hanne gjør seg klar til å koste på oppover.

– Jeg foretrekker å kjøre sikksakk oppover, da sparer jeg på kreftene. Det viktigste er å komme opp, ikke hvem som vinner, smiler Ingrid etter å ha blitt frakjørt av Hanne.

–  Sikksakk-kjøring er lurt. Med det er også viktig at man kan kontrollerer bakhjulene med armene på vei ned. Husk å kjøre etter evne og ferdigheter, ellers kan du få en ufrivillig stopp og falle ut av stolen, rådgir Ole Christian.

– Det skal ikke mer enn en kongle, eller en liten sten foran hjulene, for at det går galt, legger han til når begge testpilotene har kommet seg kontrollert ned ved egen hjelp.

De to rullestolbrukerne balanserer på bakhjulene mens Ole Christian ser på.

BALANSE: – Det gjelder å få vippepunktet inn i kroppen og stille inn balansepunktet i stolen. Både Hanne Eriksson og Ingrid Njerve har godt balanserte stoler, konstaterer Ole Christian Andersen.

3 tips

Her er tre konkrete tips som kan gjøre det enklere for deg som rullestolbruker:

1 – Det viktige trykket: Lufttrykket i hjulene er utrolig viktig for fremkommeligheten. Kontakten dekkene har med underlaget, avgjør rullemotstanden. Dette er noe man vil merke, selv på flatt og jevnt underlag.

– Ser jeg at noen er litt «nedpå» i gangene på Sunnaas, går det litt tregt, selv på flatt gulv. Lufttrykket må kontrolleres, sier spesialfysioterapeut Ole Christian Andersen. 

2 – Husk vedlikehold: Både Ingrid Njerve og Hanne Eriksson har en enkle verktøypakker til justeringer til sine manuelle rullestoler. Det er ikke så mye som kreves for å vedlikeholde stolen, mener de begge. Men det er særlig ett punkt som er viktig å huske på:

– Det samler seg ofte hår og andre partikler i navet på svinghulene. Hjulene bør derfor renses regelmessig for å hindre friksjon, pengterer Ole Christian Andersen.

Både Ingrid og Hanne nikker.

– Det tar meg tre minutter å rense svinghjulene for hår. Det er en vel verd innsats å bruke tid på, sier Ingrid.

3 – Unngå belastningsskader:  Spesialfysioterapeut Ole Christian Andersen mener tilpasning av rullestolen er det viktigste forebyggende tiltaket man kan gjøre for å forhindre belastningsskader ved aktiv bruk av manuell stol.

– Bruker man stolen gjennom mange år, kan kroppen ha forandret seg. En generell betraktning er at man må være bevisst på at stolen er riktig tilpasset, og at man bruker gode rullestolteknikk. Det er også positivt å drive styrketrening for skulderpartiet.

Denne reportasjen ble opprinnelig publisert i magasinet Handikapnytts utgave 06/18, som en del av vår temaseksjon om manuelle rullestoler.

Vil du også ha Handikapnytt hjem i postkassa seks ganger i året?  Meld deg inn i Norges Handikapforbund ved å klikke her, eller du kan bli abonnent.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.