Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Wilkinson utenfor Stortinget.
DIN FUNKIS PÅ TINGET: – Jeg har en funksjonsnedsettelse som kan være vanskelig noen ganger i jobben min, sier Nicholas Wilkinson. Men han er også fast bestemt på å gjøre erfaringene til en styrke. Og han vil svært gjerne ha innspill fra andre som har erfaring fra helsevesenet og rehabilitering.
Wilkinson utenfor Stortinget.

Da stortingspolitikeren våknet fra koma, kunne han ikke lenger snakke

Da stortingspolitikeren våknet fra koma, kunne han ikke lenger snakke

Han mistet språket og var nær ved å miste livet. Nå skal stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson bruke sin egen funksjonsnedsettelse til å bli en enda bedre helsepolitiker.

Av Ivar Kvistum og Linda Næsfeldt (foto)
Publisert 16.03.2020 09:23

Bærum, 17. mai 2018. Det siste Nicholas Wilkinson husker, er at han kravler inn i ambulansen som faren og stemoren hadde ringt etter.

Begge jobber i helsevesenet, og de skjønte straks at dette ikke handlet om migrene, og ikke om enda mer paracet for å holde det gående.

Dette var 113.

De neste to ukene er borte. Da den 30 år gamle mannen våknet igjen, klarte han ikke å snakke. Språket var helt borte.

Forrige gang jeg møtte Nicholas Wilkinson – da jeg var på Stortinget for å skrive om at SV fremmet krav om å reversere kutt i bilstønaden for funksjonshemmede – fikk jeg inntrykk av en energisk, kvikk og utadvendt mann. Raske bevegelser, vennlig blikk og kjappe replikker.

Det meste ved Wilkinson er fortsatt slik jeg husket ham fra før han ble syk. En høy, slank og bevegelig skikkelse kledd i engelsk, grå ulldress. Et svært vennlig og imøtekommende vesen.

Men han snakker langsommere enn sist. Han dveler mer ved ordene og må noen ganger lete etter dem. Ikke alltid finner han riktig preposisjon. Det kan på en måte høres ut som han har lært norsk som første fremmedspråk på en veldig god skole, men uten at han har noen aksent som røper et annet morsmål.

Kunne ikke snakke

– Jeg er veldig heldig, slår han fast.

For det var slett ikke sikkert at det skulle gå så bra som det gjorde. Mange dør av sepsis, også kjent som blodforgiftning. Og i Wilkinsons tilfelle klarte heller ikke hjernens forsvarsverk å holde stand.

– Det er ikke så vanlig, for det er jo en hinne der som skal beskytte hjernen, men jeg fikk bakteriene i hodet også. Det førte til at jeg fikk mange små slag, forklarer han.

Og det var disse slagene som førte til at språket forsvant.

– Da jeg våknet opp, kunne jeg ikke snakke. Jeg ville si ting, men jeg klarte det ikke. Fortsatt var jeg forvirret etter å ha ligget i koma. Derfor ble jeg ikke redd. Jeg ble irritert.

Gradvis gikk det opp for ham hva han hadde vært gjennom, og hvordan det kunne gått.

Mange dør av sepsis, og jeg var i live. Det var jeg veldig glad for. Men jeg var også svært lei meg og gråt masse. For jeg har mistet mye.

– Mange dør av sepsis, og jeg var i live. Det var jeg veldig glad for. Men jeg var også svært lei meg og gråt masse. For jeg har mistet mye, forteller stortingsrepresentanten stille.

Portrett av Wilkinson.

HJERTESAK: Det han før visste med hodet, vet han nå med hjertet. Derfor tror Nicholas Wilkinson at han kommer ut fra rehabilitering som en enda bedre helsepolitiker.

Kostbare erfaringer

Samtidig er han fast bestemt på å nyttiggjøre seg de kostbare erfaringene som han tar med seg når han nå er tilbake på Løvebakken.

– Jeg håper at jeg kan være en bedre politiker enn før, for jeg har levd i systemet, sier han.

Nicholas Wilkinson sitter selv i Stortingets helse- og omsorgskomite for SV. Her formes politikken som preger virkeligheten for pasienter, pårørende og ansatte ute i helsevesenet.

– Hva er den viktigste erfaringen du tar med deg tilbake til det politiske arbeidet?

– Det er at hvis du er i rehabilitering, bør du være veldig sterk! Jeg kunne forstå systemene, men ikke alle som er i rehabilitering, sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget eller jobber i helsevesenet selv. For meg er det så viktig at alle i Norge skal ha de samme mulighetene for å få god rehabilitering og helsehjelp når de trenger det.

For en pasient med fartstid fra helse- og omsorgskomiteen, var det en lavere terskel enn for mange andre å sende en klage til fylkesmannen da han oppdaget at logoped-tilbudet på sykehuset Ahus utenfor Oslo ikke var slik det skulle være.

– Retningslinjene sier at du skal ha minimum én time med logoped hver dag. Selv var jeg på Ahus i ni dager og fikk bare én time med logoped i løpet av de dagene.

Når han forteller, er han svært nøye med å påpeke at det ikke er de ansatte skyld.

– Jeg vet at de som jobber på Ahus, ville hjelpe meg. En sykepleier brukte sin egen lunsjpause for å øve språk med meg. Det er urettferdig, for sykepleiere trenger også pause. Det var hennes tid. Helsevesenet er fullt av dyktige folk, men de har ikke nok tid. Oppgavene blir stadig flere, uten at de får mer penger.

Etter at Wilkinson klagde, ble det faktisk ansatt en ekstra logoped på Ahus. Om det ene og alene skyldtes klagen, vet han ikke.

Nicholas Wilkinson (32)
  • Stortingsrepresentant for SV fra Akershus
  • Kom i januar tilbake som helsepolitiker på Løvebakken etter å ha blitt rammet av afasi etter en blodforgiftning.

Sunnaas skaper mot

Wilkinson kom til Sunnaas sykehus for rehabilitering. Det ble viktig for ham.

– Jeg vil rose sykepleierne, fysioterapeutene og logopedene, men det er noe annet også, som ikke alle tenker på: Det var god mat der, og hyggelige folk! Da Sebastian, mannen min, kom hjem i helgene fra jobb i London, sørget de for å rulle en ekstra seng til rommet mitt. Det ble nesten som en dobbeltseng, forteller han.

Erfaringene fra Sunnaas oppsummerer helsepolitikeren slik:

– Psykisk helse og somatisk helse går sammen! Å være glad og å leve livet er så viktig for rehabilitering etter en skade. Det er fint å snakke med sykepleierne. De kunne gråte og le med meg. De var sykepleiere, men også mennesker. Vi kunne være i live sammen.

Psykisk helse og somatisk helse går sammen! Å være glad og å leve livet er så viktig for rehabilitering etter en skade.

– Jeg har hørt andre snakke om det også, at Sunnaas klarer å skape en oppdrift hos folk?

– Ja, det er sant. På Sunnaas gir de mennesker mot. De skaper mot!

– Hadde du noe fellesskap med de andre pasientene på Sunnaas? Ble dere en gjeng?

– Ja, selvfølgelig. Jeg har reist tilbake flere ganger, og i desember i fjor var jeg på språktrening der i tre uker. Jeg har mange venner på Sunnaas. Vi øver sammen.

Wilkinson har rukket å bli et aktivt medlem i Afasiforbundet. Han har vervet flere medlemmer, og han har engasjert seg som likeperson. Han har selv erfart at det å få snakke med andre som deler liknende erfaringer, er en viktig del av rehabiliteringen etter sykdom og skade.

– Legene og sykepleierne gir viktig informasjon, men mange av ordene de bruker kan være vanskelige å forstå. Det er viktig å kunne snakke med andre når man har mistet mye. Ikke fordi de har samme problem som deg, for vi er alle forskjellige. Men det er så viktig å kunne få snakke ut om ting.

Wilkinson fotografert på kontoret sitt gjennom en døråpning.

LATTER OG GRÅT: Nicholas Wilkinson forteller om en tøff periode i livet med mye latter, men også mange tårer over det han har mistet.

Forstår mer av systemet

På ett plan visste helsepolitikeren mye av dette også før han selv ble pasient og kom i rehabilitering. Alle som har hatt politisk berøring med helsevesenet, rehabilitering og folks kamp for å stable på beina en tilværelse etter en skade, vet at systemet kan være vanskelig og komplisert. Og at menneskelig kontakt og tid er viktig, samtidig som det er et knapphetsgode.

 Men det er likevel en vesentlig forskjell fra tidligere:

– Nå vet jeg det i hjertet mitt også. Følelsesmessig blir det enda viktigere for meg å jobbe med disse sakene. Og jeg forstår mer av systemet enn før. Samtidig er det viktig å huske at jeg ikke har vært innlagt på alle sykehus i landet og snakket med alle mennesker. Det er viktig for meg å være åpen om mine egne opplevelser, men også å få råd og innspill fra andre som er i systemet, ikke minst leserne av Handikapnytt. Bruk gjerne Facebook-siden min. Send en melding eller skriv på veggen, oppfordrer han.

– Når du har et sterkt engasjement som er knyttet så direkte til din egen erfaring og livssituasjon, er det en fare for at du nå blir satt i bås? At du blir «afasipolitikeren»?

– Det er et godt spørsmål. Det er viktig for meg at jeg skal være stortingsrepresentant for SV og jobbe med hele politikken, for fordeling og miljø. For at folk skal få komme i jobb, alle sakene i SVs program. Men jeg skal tenke over det du sier, for jeg vil ikke være i en bås.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Mensa-beviset

Før jul i fjor la Nicholas Wilkinson ut et bilde på Twitter der han viste fram sitt nyervervede medlemskort i Mensa Norge, en forening for de to prosentene av oss med høyest intelligens. For å bli med, må du gjennomføre en IQ-test og score minst 131 poeng.

«Jeg var redd for at jeg var dummere enn før. Noen folk tror at de som ikke kan snakke bra ikke kan tenke klart», skrev Wilkinson på Twitter. Han innrømmer at han har kjent frykt for å bli undervurdert mentalt på grunna av språket.

– Å være medlem i Mensa er ikke så viktig. Men det var viktig for meg å ta testen, for jeg vet at de som snakker litt dårlig eller bruker feil ord, blir tatt for å være litt dumme. Det var viktig å vise folk at jeg kan tenke klart, selv om språket mitt ikke er hundre prosent. Og husk: De som ikke er i Mensa, kan også tenke veldig klart. For meg var det nesten litt barnslig, men jeg var litt redd for at jeg var dum.

– Har du møtt den fordommen? Merker du at folk forholder seg til deg på en annen måte enn før du fikk skaden?

– Ja og nei. Før jeg delte bildet med Mensa-testen hadde jeg ikke fått noe spørsmål. Men etterpå var det noen som kommenterte at det var bra jeg kunne tenke klart, for det hadde de lurt på. De var kanskje redde, men de sa ikke det til meg.

Wilkinson på kontoret

FRYKTET FORDOMMENE: Han var redd for at han skulle bli oppfattet som dum fordi han ikke kunne snakke som før. Derfor tok Nicholas Wilkinson en mensa-test. Den etterlater ingen tvil om at han er ved sine fulle fem.

Tilbake på talerstolen

Fra nyttår var Nicholas Wilkinson tilbake på Stortinget. Han har fått tilrettelegging i form av en egen sekretær som hjelper ham med språkvask.

– Han er veldig dyktig, sørger for at det er mitt uttrykk og mine tanker som kommer fram selv om han passer på språket.

Da SV-representanten gikk på talerstolen de første gangene etter han han kom tilbake, støttet han seg mer til det skriftlige manuset enn han brukte å gjøre før.

– Jeg har en funksjonsnedsettelse som kan være vanskelig noen ganger i jobben min. Men progresjonen er bra. Jeg øver språk hele tiden.

Jeg har en funksjonsnedsettelse som kan være vanskelig noen ganger i jobben min.

– Er du innstilt på at den funksjonsnedsettelsen er noe du må leve med for bestandig, eller ser du på den som noe forbigående?

– Jeg tenker at jeg har en funksjonsnedsettelse nå. Jeg vet ikke om jeg skal ha den hele livet, eller om jeg blir helt ferdig med afasien. Men jeg tenker ikke på det. Jeg tenker at jeg skal bli bedre for hver dag, og på at jeg skal skjøtte mitt verv for å jobbe for SVs saker og politikken vår.

***

Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 01/20.

Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.

Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.