Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Stemmelokalet var stengt for rullestolbrukere
Da Arve Fotland Iversen skulle forhåndsstemme, kom han ikke inn med rullestol. Han tok saken til Diskrimineringsnemnda, og nå er Drammen kommune felt for å ha brutt plikten til universell utforming.
– Det var så nedrig at jeg ikke kunne bestemme selv når og hvor jeg ville stemme. Derfor bestemte jeg meg for å ta saken til Diskrimineringsnemnda, forteller Arve Fotland Iversen til Handikapnytt.
Før årets stortingsvalg hadde Drammen kommune satt opp midlertidige lokaler flere steder i byen der innbyggerne kunne forhåndsstemme.
Arve Fotland Iversen oppsøkte valgpaviljongen i bydelen Strømsø for å gjøre sin borgerplikt tidlig, slik han pleier.
– Rullestolen din er for stor
Men han skjønte straks at det var noe galt. For rampen av tre opp til døren på den midlertidige paviljongen var så smal at det ikke var mulig å snu en rullestol på toppen 90 grader for å komme inn døren til stemmelokalet.
Iversen dro med uforrettet sak fra Strømsø. I stedet prøvde han seg litt senere på lokalet for forhåndsstemmer som ble satt opp på Bragernes – på den andre siden av Drammenselva.
Men heller ikke her var det mulig å vende rullestolen på toppen av rampa og komme inn døra. Løsningen var den samme som på Strømsø. Det gikk ikke å komme inn.
– Valgfunksjonæren sa til meg at rullestolen min var for stor, forteller Iversen.
Utendørs benytter han en Permobil M5, en stol med senterdrift som verken overskrider standardmål eller trenger mer plass for å manøvrere enn de som står i forskriftene.
KOM IKKE INN: Det var ikke mulig å manøvrere med rullestol øverst i rampa for å komme inn i valglokalet. Diskrimineringsnemnda mener kommunen har brutt plikten til universell utforming. (Foto: Arve Fotland Iversen)
Måtte stemme med tilskuere
I stedet for å komme inn i lokalet for å stemme, tilbød valgfunksjonærene at Iversen kunne få stemme ute. Det likte han dårlig. Han hadde sett hvordan det hadde foregått med en annen rullestolbruker i samme situasjon tidligere.
– Folk i køen sto og så på. Alle som ville kunne se hva personen stemte. Det ga meg avsmak, sier han.
Folk i køen sto og så på. Alle som ville kunne se hva personen stemte. Det ga meg avsmak.
Likevel gikk han motvillig med på å avgi stemme på den måten selv. Det kjentes veldig ugreit. Der og da bestemte han seg for å klage Drammen kommune inn for Diskrimineringsnemnda.
Brudd på forskriften
Og der ble han hørt.
Enstemmig konkluderer Diskrimineringsnemnda med at «Drammen kommune ikke oppfylte plikten til universell utforming av forhåndsstemmelokalene ved Strømsø torg og Bragernes torg».
Nemnda viser til at plikten til universell utforming gjelder for virksomheter rettet mot allmennheten, og at brudd på denne plikten regnes som diskriminering.
Nemnda konstaterer at det ikke var satt av tilstrekkelig plass til å manøvrere med rullestol utenfor inngangsdøren, i samsvar med kravene i byggteknisk forskrift, Tek17.
Rampen var en enkel løsning i tre, slik at en utvidelse av utenfor inngangsdøren ville ha krevd lite ressurser og begrenset med areal, mener nemnda.
- Kravene i byggteknisk forskrift (Tek17) sier at det skal være et plant felt på 1,5 m x 1,5 m. utenfor en inngangsdør.
- Norges Handikapforbunds anbefaling er 1,6 m x 1,6 m.
- Forskriftskravet til rampen er en maks stigning på 1:15, og en minimumsbredde på 0,9 m.
- Kilde: «Tilgjengelige bygg og uteområder», NHF.
«Ordinære» rullestoler
I tilsvaret sitt til nemnda viser Drammen kommune til at det fantes andre lokaler der folk kunne forhåndsstemme om de ikke kom seg inn i paviljongene på Strømsø og Bragernes.
Drammen kommune forsvarer seg også med at det var mulig for det de kaller «ordinære» rullestoler å komme inn i lokalene, mens bare elektriske skutere med større svingradius ville få problemer.
Iversen, på sin side, mener at dette ikke stemmer. Han viser til at han ikke kom inn med sin helt ordinære rullestol.
Kommunen argumenterer også til at det var lagt til rette for å kunne stemme utendørs eller i bilen, eventuelt på andre dager eller i bilen.
Grunnleggende demokratisk rettighet
Men det er ikke godt nok for Diskrimineringsnemnda, som påpeker:
«Det er en grunnleggende demokratisk rettighet å kunne stemme, og da må velgerne nødvendigvis ha tilgang til stemmelokalene. Det gjelder selv om kommunen tilbyr alternative løsninger for å sikre at alle får stemt, enten på forhånd eller på selve valgdagen. Begrunnelsen for kravet om universell utforming er nettopp at spesialløsninger ikke skal være nødvendige for personer med funksjonsnedsettelse, men at alle skal kunne bruke de samme løsningene.»
Trenger ikke være jurist
Arve Fotland Iversen er godt fornøyd med utfallet av saken. Også mottakelsen han fikk i nemnda, imponerte ham.
– Det fine er at du ikke trenger å være jurist eller å ha en spesiell bakgrunn for fremme en klage. Jeg ble tatt godt imot, og det var flott å se hvor nøyaktig og grundig de jobber, sier han.
Nå håper han at Drammen kommune tar lærdom:
– Jeg forventer at Drammen kommune beklager og tar saken alvorlig. Nesten gang kan de ikke gå for minimumsløsninger, men heller gjøre det maksimalt tilgjengelig, sier han.
Jeg forventer at Drammen kommune beklager og tar saken alvorlig. Nesten gang kan de ikke gå for minimumsløsninger, men heller gjøre det maksimalt tilgjengelig.
UVERDIG: Arve Fotland Iversen klagde på Drammen kommunes valgpaviljonger til Diskrimineringsnemnda og vant fram. Han syntes det var nedverdigende ikke å kunne stemme der han ville. (Foto: Ivar Kvistum)
Tas til orientering
I en e-post til Handikapnytt skriver avdelingsleder Vegard Hetty Andersen i politisk sekretariat i Drammen kommune at vedtaket fra Diskrimineringsnemnda tas til orientering.
– Vi vil følge opp vedtaket når vi planlegger gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2023, skriver Andersen, som er sekretær for valgstyret i byen.
Han forklarer hvorfor paviljongene var utformet slik de var.
– Av smittevernhensyn var det viktig at valgpaviljongene hadde separat inngang og utgang. Vår vurdering var at rampene ikke kunne ha en annen innretning, uten å blokkere ledelinjene for blinde og svaksynte.
Vår vurdering var at rampene ikke kunne ha en annen innretning, uten å blokkere ledelinjene for blinde og svaksynte.
At uvedkommende kunne se stemmegivningen som foregikk utendørs, kommenterer Vegard Hetty Andersen slik:
– Forhåndsstemmemottakerne vil gjerne hjelpe velgerne. Det er nok årsaken til at velgeren ble tilbudt å stemme utendørs. I det konkrete tilfellet hadde velgeren i tillegg mulighet til å benytte et annet forhåndsstemmested, stemme fra bil, stemme i egen bopel eller stemme på valgdagen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
