Støre: – Inkluderingsdugnaden er ikke god nok

Arbeiderpartiet åpnet høstens første spørretime med å presse statsminister Erna Solberg (H) på det de kaller usosiale kutt i statsbudsjettet.

Inkluderingsdugnaden er regjeringens satsing på å få flere funksjonshemmede og folk med «hull i CV-en» ut i arbeidslivet.

I statsbudsjettet for 2020 har regjeringen lagt inn 50 millioner kroner i det Arbeids- og sosialdepartementet kaller en «forsterket innsats».

Fagre ord

Men opposisjons- og Ap-leder Jonas Gahr Støre er verken imponert eller fornøyd. I spørretimen viste Støre til at antall uføre vil stige med 25.000 neste år og at utgiftene til uføretrygd vil overstige 100 milliarder kroner.

– Mener statsministeren fortsatt at inkluderingsdugnaden har det som trengs for å hjelpe flere inn i arbeid, spurte Støre.

Mange av dem som er uføre, ønsker å ta del i arbeidslivet, understreket han. Han mener det er langt mellom fagre ord om inkludering og tallene som kommer fram i statistikken.

– Det er opplagt at innsatsen ikke er god nok, med utviklingen vi ser, sa Støre.

Det er opplagt at innsatsen ikke er god nok, med utviklingen vi ser.

Løser ikke alle problemene

Solberg sa at regjeringen har jobbet for at folk utenfor arbeidslivet skal få tidligere og tettere oppfølging siden den tiltrådte. Inkluderingsdugnaden er bare en del av det hele, presiserte hun.

– Det er farlig å tro at inkluderingsdugnad skal løse alle problemene. Det er en ordning for målrettet samhandling mellom arbeidsgivere og Nav, slik at de som står utenfor arbeidslivet, kan komme i jobb, sa Solberg.

Les også: JEG VIL IKKE BLI ANSATT PÅ DUGNAD

Flere tiltak

De 50 millionene ekstra som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie skal bruke på dugnaden neste år, skal gå til flere ulike tiltak:

• Individuell jobbstøtte: Målgruppen er personer med psykiske helseplager eller rusproblemer. Tiltaket handler om «koordinert arbeidsmarkeds- og helsebistand hvor kommune, spesialisthelsetjeneste og Nav-kontor samarbeider tett». Det er satt av 10 millioner kroner til dette neste år.
• Funksjonsassistanse: Også ordningen med funksjonsassistanse styrkes med 10 millioner i 2020. Her er målgruppen «personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser som har behov for praktisk tilrettelegging og oppfølging i arbeidssituasjonen». En funksjonsassistent liner på BPA (brukerstyrt personlig assistanse), men er finansiert og administrert av Nav, og skal brukes i jobbsammenheng.
• Mentorordning: Dette er et tiltak for å senke terskelen til arbeidslivet. Mentortiltaket er aktuelt for perosner som har behov for både faglig og praktisk bistand i arbeidssituasjonen. Det vil i 2020 bli satt igang informasjons- og kompetansetiltak for å øke bruken av ordningen. «Kombinert med bruk av lønnstilskudd er dette viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden», skriver Arbeids- og sosialdepartementet.

– For å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en inn i arbeidslivet, prioriterer vi særlig virkemidler som gir individuell oppfølging og støtte i arbeidssituasjonen. Dette kan være helt avgjørende for å komme i arbeid, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en pressemelding.

Uforandret utenforskap

Nye tall fra arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå forteller hvor stor andel av alle funksjonshemmede i Norge som er i arbeid.

Status for 2. kvartal 2019 er at 43,8 prosent av alle personer med nedsatt funksjonsevne i alderen fra 15 til 66 år er i arbeid. Tallet har knapt endret seg de siste fem årene. Til sammenlikning er 74,1 prosent av befolkningen som helhet i arbeid.

Les mer: ANTALL FUNKSJONSHEMMEDE I JOBB FORTSATT PÅ STEDET HVIL