Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ti års kamp mot hatprat
Stopp Hatprat har tiårsjubileum denne uka. Lederen savner en ny handlingsplan mot hatprat som inkluderer funksjonshemmede.
– Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer som gjaldt fra 2016 til 2020 var en god start, men den er ikke blitt fulgt opp. Det mangler støtteordninger og tiltak mot hatprat mot funksjonshemmede. Derfor blir funksjonshemmede ofte usynliggjort, sier lederen for Stopp hatprat, Eirik Rise.
Stopp hatprat er en internasjonal ungdomsbevegelse for menneskerettigheter og mot hatprat.
Bevegelsen ble startet av Europarådets ungdomsråd etter terrorangrepene 22. juli i regjeringskvartalet og på Utøya for å ta et oppgjør med hatideologier på nett, leser vi på nettsiden deres.
Norges Handikapforbund Oslo er vertskap for bevegelsen, som kjemper mot hatprat med utgangspunkt i blant annet etnisitet, seksuell orientering og funksjonsevne.
Eirik Rise forteller at bevegelsen har gjort hatprat til et begrep folk kjenner og bruker.
– Vi var en av de førstetil å tilby workshop om temaet, og vi bidro til å innføre et nytt ord. Nå får du mange treff på «hatprat» på Google. Etter kampanjen og boka «Hatprat» begynte mange å bruke ordet. Begrepet har senket terskelen for å snakke om dette temaet, som før var best kjent som «hatefulle ytringer».
