Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Utviklingshemmedes rettigheter er et sort hull i norsk likestilling
Hanne Bjurstrøm avslutter sine seks år som likestillings- og diskrimineringsombud med å kreve at mennesker med utviklingshemning må sikres selvbestemmelse i eget liv.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) tegner et alvorlig og dystert bilde av den menneskerettslige stillingen til mennesker med utviklingshemning i Norge:
Et gjennomgående trekk i rapportene som ble presentert på LDOs årskonferanse torsdag, er at mennesker med utviklingshemning opplever store begrensninger i selvbestemmelsen, både i det kommunale tjenestetilbudet, gjennom tvangsvedtak og – ikke minst – i ordningen med vergemål.
– Fravær av selvbestemmelse er noe som går igjen i det vi har undersøkt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm til Handikapnytt.
Snakker ikke med dem det gjelder
For eksempel: LDO har kartlagt 117 klagesaker til statsforvalteren. I halvparten av dem finner de ingen spor av at personen selv har fått medvirke til å utforme sitt eget tjenestetilbud.
I påfallende mange saker har saksbehandlerne overhodet ikke snakket med dem det gjelder. Og retten til individuell tilrettelegging blir ignorert, det samme blir FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD).
Og det ser ikke ut til å bli bedre:
– Graden av selvbestemmelse har gått ned de siste 20 årene. I stedet har vi fått mer standardiserte tjenester og flere kollektive løsninger, sa LDOs fagdirektør Eli Knøsen på konferansen.
Vergemål ut – beslutningsstøtte inn
LDOs årskonferanse var denne gangen i sin helhet viet utviklingshemmedes situasjon. Og fra ombudet munner rapportene ut i en anbefaling om at en ny lov om beslutningsstøtte må erstatte dagens vergemålslov.
Samtidig bør det settes i gang prøveprosjekter om beslutningsstøtte. Og rettssikkerheten må styrkes gjennom lokale og nasjonale tilsyn. Det må skapes arenaer hvor mennesker med beslutningsstøtte kan si fra når selvbestemmelsen ikke fungerer.
Hensikten er å bygge opp et system hvor man sikrer at personens egen vilje blir hørt.
– På et overordnet nivå er Norge forpliktet til å gjøre noe med vergemålsordningen. Vi har masse empiri som viser at dagens system ikke fungerer, og at vergemål ikke fremmer tanken om selvbestemmelse, sier Hanne Bjurstrøm.
Les mer om Ulobas forsøk med beslutningsstøtte her: MARIA (27) VIL VÆRE SJEFEN I SITT EGET LIV
Under radaren
Da hun ønsket velkommen til konferansen, var det hennes siste offentlige opptreden i jobben etter å ha vært ombud i seks år. Og hun sier hun er glad for å kunne rette massiv oppmerksomhet mot utviklingshemmedes rettssituasjon før hun forlater kontoret.
– Norge er et land som har kommet langt når det gjelder likestilling. Men vi har samtidig noen sorte hull, noen grupper som går under radaren. Mennesker med utviklingshemning er en slik gruppe, sier Bjurstrøm til Handikapnytt.
Hun beskriver denne gruppen i samfunnet som usynliggjort og maktesløs, i den forstand at det er uten politiske omkostninger å ignorere deres rettigheter og interesser.
Norge er et land som har kommet langt når det gjelder likestilling. Men vi har samtidig noen sorte hull, noen grupper som går under radaren.
Bjurstrøm innrømmer at hun ikke var like opptatt av utviklingshemmedes situasjon da hun tok fatt som ombud for seks år siden. Bevisstheten er blitt større med tiden, etter hvert som hun har sett hvor lav stilling og status denne gruppa har.
– Det er en utbredt holdning i samfunnet at mennesker med utviklingshemning ikke kan ivareta sine egne interesser. Men det er både en lite opplyst og gammeldags oppfatning at dette er mennesker som ikke kan bestemme over seg selv. Poenget er at de som trenger støtte og hjelp til å fatte beslutninger, skal få det, sier Bjurstrøm.
Rettigheter til de maktesløse
Det var ikke bare Hanne Bjurstrøm som hadde siste dag på jobben under LDOs årskonferanse. SV-politiker Karin Andersen forlater Stortinget, men erklærer at hun ikke har tenkt å legge bort engasjementet for samfunnets utsatte grupper, blant dem mennesker med utviklingshemning.
– Det underliggende lovverket må bli tydeligere, sa hun da hun i en panelsamtale ble utfordret på hva som må til.
Og da gjelder det å sørge for å gi og innfri rettigheter.
– Når du ikke har makt, må du ha rettigheter, erklærte hun.
Når du ikke har makt, må du ha rettigheter.
KJENNER SEG IGJEN: Rettighetsaktivistene Wenche Anita Sørlie og Saka Maljicaj takket Hanne Bjurstrøm med et maleri. Som pårørende kjenner de seg altfor godt igjen i bildet som likestillings- og diskrimineringsombudet tegner av utviklingshemmedes svake stilling. (Foto: Ivar Kvistum)
Kjenner seg igjen – i alt
Engasjementet hos det avtroppende ombudet blir sett og verdsatt. I en pause under konferansen griper Saka Maljicaj, Wenche Anita Sørlie og Bente Guldsvaag Jakobsen fatt i Bjurstrøm for å overrekke henne et maleri, som en takk for innsatsen.
De tre representerer nettverket «Rettighetsaktivister for utviklingshemmede/funksjonshemmede» og er alle pårørende.
Og de kjenner seg igjen i beskrivelser av manglende selvbestemmelse, avgjørelser som fattes uten å snakke med hovedpersonen selv eller pårørende, verger som ikke kjenner personene de skal ivareta interessene til, kommuner som oppfatter pårørende som brysomme, og så videre.
– Vi kjenner oss igjen i alt som blir sagt her, sier Wenche Anita Sørlie om rapportene som ble presentert på årskonferansen. Mennesker med utviklingshemning er fortsatt noen som skal skyves bort og gjemmes, sier Wenche Anita Sørlie.
Ofte når saker kommer opp i mediene, viser kommunene til at de ikke kan kommentere enkeltsaker.
– Men det er ikke enkeltsaker når 100 pårørende kjenner seg igjen. Da er feilen på systemnivå, sier Saka Maljicaj.
Det er ikke enkeltsaker når 100 pårørende kjenner seg igjen. Da er feilen på systemnivå.
De tre aktivistene mener det kan hjelpe om dagens vergemålsregime erstattes med et system for beslutningsstøtte. Rundt den enkelte må det etableres et mikrostyre med personer som kjenner personen godt, og som kan bidra til å sikre at han eller hennes ønsker blir hørt. En verge har i motsetning makten helt alene.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
