Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Brobygger for tilgjengelig luftfart
Ingen skal behøve å bli båret om bord i flyet, mener luftfartsveteran som bruker erfaringen sin til å kjempe for mer tilgjengelige flyplasser.
Tekst: Ivar Kvistum
MOBIL TILGJENGELIGHET: Slik ser Per Thjømøe for seg at tilgjengeligheten kan løses på flyplasser uten utganger med nesebroer. Den flyttbare rampen skal kunne brukes av alle.
– Målet som blir slått fast i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, er at det skal være lik tilgjengelighet for alle, enten man sitter i rullestol, er en gammel mann eller en småbarnsmor med barnevogn. I stedet for spesialløsninger for bestemte grupper, bør man finne løsninger som passer for flest mulig, helst uten at noen behøver å be om hjelp, sier Per Thjømøe.
82-åringen er opprinnelig flymekaniker og ble ansatt i daværende Braathens SAFE allerede i 1948. I 20 år ledet han flyselskapets bakkeutstyrsavdeling på Stavanger Lufthavn Sola. Etter at han gikk av med pensjon, drev han i flere år som frittstående teknisk konsulent for luftfartsbransjen. Gjennom store deler av sin karriere har han vært opptatt av å bedre tilgjengeligheten for bevegelseshemmede passasjerer.
Det er med andre ord ingen hvem som helst som reagerte med vantro og skuffelse da hans gamle arbeidsplass på Sola i 2009 ble utvidet med nye gater for ombordstigning, uten nesebroer inn til flyene.
– Utvidelsen innebar at man skrudde klokka 20 år tilbake i tid når det gjelder tilgjengelighet for bevegelseshemmede, sier Thjømøe til Handikapnytt.
Må bæres opp trappa
Gater eller utganger på bakkenivå innebærer nemlig at passasjerene må bruke trapp for å komme om bord i flyene. Den som ikke kan gå i trappa, må enten bli båret inn, eller henvises til spesialkonstruerte og mer eller mindre pålitelige innretninger for å komme om bord.
Om man derimot har en terminalbygning i to eller flere etasjer, kan utgangen være i andre etasje, og man bruker en nesebro direkte fra gaten og inn til flydøra, uten nivåforskjeller. Gater med nesebro finnes i dag på de største flyplassene i Norge: Oslo Lufthavn Gardermoen, Flesland i Bergen, Vernes i Trondheim, Sola i Stavanger, Bodø og Tromsø.
– Regelen ved alle flyplasser, inkludert Torp og Rygge, bør være at det alltid settes en bro til flyets fremre dør. Det bør det ikke være diskusjon om. Men der hvor man trenger å få passasjerene raskt ut, kan man selvfølgelig bruke trapp ved den bakre døren, sier han.
– Noen billigflyselskaper sparer i dag penger på ikke å gå til bro på flyplassene de trafikkerer. De bør ikke ha anledning til å velge bort tilgjenglighet på den måten, mener Thjømøe.
Per Thjømøe advarer mot at det kan bli bygget flere gater uten broer ved norske flyplasser. Bare Sola alene har fått sju slike. Det handler naturlig nok om økonomi. Broer av den konvensjonelle typen innebærer at flyterminalene bygges i minst to etasjer.
VELG DIN VEI: Mange vil velge trappa, men ved siden av skal det være rampe og heis. Denne skissen viser en langt brattere rampe enn det som i virkeligheten må til for å skape en god løsning for rullestolbrukere.
Mobile broer – for alle
Utløst av de nye gatene på Sola har Per Thjømøe brukt mye av sin tid på å utvikle ideen om mobile broer som kan transporteres rundt på flyplassen og tilpasses ulike flytyper. Skissene presenterer han på en egen hjemmeside, hvor han også har samlet stoff om tilgjengelighet i luftfarten.
Grunnideen er et mobilt skråplan. Thjømøe har tegnet en versjon som kan monteres på for eksempel et busschassis og plasseres ved flyene ved behov.
En annen versjon er en permanent installasjon som kan brukes ved en gate på bakkenivå. Etter innsjekk tar passasjerene trapp, rulletrapp eller heis opp til et platå. Derfra går det en bro inn mot flyet. Broens høyde justeres etter flytypen som dokker ved gaten.
– Dette er en løsning som kan bygges mye billigere enn en terminalbygning i flere etasjer, samtidig som den vil sikre lik tilgjengelighet for alle, reklamerer nytenkeren.
Det viktigste for Per Thjømøe er å løse tilgjengelighetsproblemene ved de 40 mindre flyplassene i Norge som Avinor har ansvar for. Ingen av disse flyplassene har nesebroer til flyene. Her mener han at mobile broer vil kunne være en rimelig og effektiv løsning som vil fungere mye bedre enn dagens ordninger hvor bevegelseshemmede enten bæres om bord eller løftes med trappeheiser.
– Mobile broer – dersom de er overbygd – vil gi alle passasjerer bedre beskyttelse mot vær og vind. Dette er en løsning som er bedre for alle, noe som er grunntanken bak universell utforming, sier Thjømøe.
Gratis ideer
Pensjonisten har ingen ambisjoner om selv å sette ideene ut i livet. I stedet ønsker han å spille en rolle som pådriver for nye ideer, slik at også luftfarten kan oppfylle prinsippene om universell utforming.
– Mine ideer tilbys gratis til dem som måtte være interessert i å sette dem ut i livet, sier han.
Innbydelsen retter seg i første rekke til Avinor, som eier og driver de aller fleste flyplasser i Norge. Men så langt har interessen fra det holdet vært minimal.
– Løsninger som dette vil koste, og Avinor er en aktør som skal tjene penger, enten det er på nye parkeringshus eller ved å leie ut lokaler på flyplassene til pølseboder. Dessuten er det nok en oppfatning om at man ikke kan ta han gamle tullingen i Stavanger helt på alvor, utfordrer Thjømøe.
Han oppfordrer Avinor til å overkomme skepsisen og gå videre med tankene om universelt utformet ombordstigningsutstyr i kompaniskap med flyselskapene og handlingselskapene.
– De bør gå sammen om å lage en kravspesifikasjon som er tilpasset de forskjellige norske flyplassene. Så blir det opp til ingeniører, arkitekter og designere å utvikle ferdige produkter.
VETERAN OG NYTENKER: Per Thjømøe har et helt liv bak seg i norsk luftfart. Nesten like lenge har han vært opptatt av å skape gode ombordstigningsløsninger for bevegelseshemmede. Som pensjonist fortsetter han å produsere ideer. (Foto: Trine Selvikvåg/Solabladet)
Flere bevegelseshemmede flyr
Per Thjømøe har sett de viktigste kapitlene i norsk luftfartshistorie med sine egne øyne. Med en voldsom økning i antallet passasjerer, er det også blitt større behov for gode løsninger for bevegelseshemmede.
– Det var særlig med chartertrafikken til Syden at det ble flere passasjerer med bevegelseshemninger. Før den tid var dette passasjerer som flyselskapene helst ikke ville ha, for å si det rett ut. Det ble regnet som for kostbart å legge til rette.
Allerede i 1983 sto daværende bakkeutstyrsansvarlige Per Thjømøe bak en ombordstigningsløsning for passasjerer i rullestol. Det var en egen kabin som ble løftet med gaffeltruck opp til flyenes servicedør. Løsningen var i funksjon et par år, men ble stoppet av sikkerhetsbestemmelser.
I dag ville ikke løsningen tilfredsstilt kravene til universell utforming, det er Per Thjømøe helt klar på:
– Vi skal så langt som råd unngå spesialløsninger, men i stedet finne løsninger som fungerer så godt som mulig for så mange som overhodet mulig. Helst skal ingen behøve å måtte be om hjelp.
Positiv samferdselsminister
Per Thjømøe har presentert ideene om mobile ombordstigningsbroer for samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, og fått positiv respons.
– Jeg synes dette er et konstruktivt forslag. Jeg kan ikke si ja eller nei til det selv. Jeg har bedt fagfolk i mitt eget system se nærmere på det, og det vil bli gjort, sier Kleppa til NRK Rogaland.
Vil du vite mer om Per Thjømøes ideer, går du inn på www.123hjemmeside.no/thjomoe
