Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Kommunene tar nakketak på BPA
Stadig flere kommuner overtar den brukerstyrte personlige assistanseordningen, mot brukernes vilje. Tonje Joløkken Melvær fra Ringsaker frykter hun blir nødt til å flytte til en annen kommune for å beholde friheten.
Tekst og foto: Jo E. Brenden
TIL KAMP: Tonje Joløkken Melvær kjemper for å beholde Uloba-ordningen i Ringsaker. I bakgrunnen ektemannen Frank.
– Jeg har hatt frihet og selvstendighet i eget liv og tenker ikke over hjulene mine i hverdagen, sier småbarnsmor og rullestolbruker Tonje Joløkken Melvær, og titter bort på ektemannen Frank inne på kafeen Lunica i Moelv.
Hedmark-kommunen Ringsakers har vedtatt å kutte 1,5 millioner kroner i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) – og å bryte samarbeidet med BPA-samvirket Uloba. Saken følges med argusøyne, også på nasjonalt nivå.
Tonje og flere av brukerne i Ringsaker klaget på kommunestyrevedtaket, som ble fattet i fjor. Tre kommunestyremedlemmer fra Høyre krevde at vedtaket ble lovlighetskontrollert. Saken havnet i Stortingets spørretime, der helseminister Jonas Gahr Støre hevdet at omorganiseringen i Ringsaker var «betryggende» og at kommunen så ut til å «organisere ordningen ut fra det som synes mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov».
Redd hun må flytte
Men Tonje Joløkken Melvær frykter likevel endringene i BPA-ordningen:
– Nå lever jeg et like fleksibelt og aktivt liv som alle andre. Så lenge jeg har Uloba-ordningen så er det kun meg selv som setter begrensninger i eget liv.
Hun er spent på veien videre:
– Det ser mørkt ut akkurat nå med tanke på å beholde Uloba. I verste fall tvinger Ringsaker kommune meg til å flytte.
Frustrert
Bent Høie, stortingsrepresentant for Høyre og leder i Helse- og omsorgskomiteen, er veldig frustrert over at private, gode tilbud av kommunene.
– Ringsaker-saken viser en utvikling der man har hatt et bra tilbud, som den nåværende politiske ledelsen og administrasjonen ikke forstår, og som bygges ned, sier Høie til Handikapnytt.
Han mener eksemplet i Ringsaker tydelig viser behovet for en nasjonal lovgivning og rettighetsfesting av BPA:
– Vi ser det over hele landet: I de kommunene der den politiske ledelsen er positive til BPA og BPA-vedtak, så er det dessverre slik at administrasjonene ofte er negative. Man får en kultur som handler om å styre selv, og der man ikke nødvendigvis handler ut fra brukernes interesser, sier Høie.
AKTIV: Høyres Bent Høie har vært ivrig forkjemper for rettighetsfesting og valgfrihet rundt BPA-ordningen. (Foto: Tomas Moss)
Verne om prinsippene
Nestleder i Norges Handikapforbund og leder i NHF Innlandet, Toril Heggen Munk, har fulgt debatten om BPA-ordningen i Ringsaker med stor spenning. Men NHF har ikke gått inn i saken, siden det jobbes med den på flere politiske nivåer.
– BPA er en av Handikapforbundets fanesaker, fordi ordningen er med på å skape muligheten for et selvstendig liv. For oss er det viktig nå at man beholder prinsippet om brukerstyrt personlig assistanse og ikke mener så mye om det er Uloba eller den enkelte kommune som har arbeidsgiveransvaret. Men brukerne skal selv velge hva slags bistand som skal gis, hvem som skal stå for bistanden, hva bistanden kan brukes til og når. Altså: Hvem, hva, hvor og når, skal brukerne få bestemme.
Kommunenes holdninger
NHF-nestlederen mener vi må jobbe holdningsskapende overfor kommunene.
– Jeg tror ikke at man forstår forskjellen på å bestemme selv og å bli bestemt over. Flere kommuner tenker dessverre at hvis de selv overtar BPA, vil de spare penger. Men innsparingene blir jo aldri faglig begrunnet.
Munk har kontaktet pedagog og professor Ole Petter Askheim ved Høgskolen i Lillehammer for å få hans vurdering av saken i Ringsaker. I en e-post skriver han at kommunene kan velge hvilken arbeidsgiver de skal ha, og han bekrefter at det er en tendens at kommunene tar over selv. Men de statlige retningslinjene sier at kommunene bør rådføre seg med brukerne i valg av arbeidsmodell. Her viser han til brukermedvirkningsparagrafen i sosialtjenesteloven.
Kommunestyrt assistanse
– At kommunene tar tilbake arbeidsgiveransvaret, betyr ikke all verden. Problemet oppstår når de sier som i Ringsaker at de skal spare 1,5 millioner kroner og om de da begynner å mene noe om hva BPA skal brukes til, understreker Toril Heggen Munk og spør:
– Skal BPA bare brukes på hverdager, og skal ikke brukerne få lov til å samle opp timer for å dra på ferie eller en og annen spontan helgetur et sted? Ofte blir det uklare signaler som går på at de vil gjøre endringer, uten å snakke med dem det dreier seg om, sier Toril Heggen Munk.
Hun mener saken lukter av brudd på forvaltningsloven, for brukerne må få lov til å uttale seg før vedtakene blir fattet.
– Jeg vil at BPA nettopp skal være brukerstyrt personlig assistanse, og ikke kommunestyrt personlig assistanse. Det brukerne i Ringsaker med rette frykter er at de skal miste frihetene sine.
– Ikke mindre fleksibel
Ringsaker kommune hevder at BPA-ordningen ikke skal bli mindre fleksibel uten Uloba.
Etter at saken eksploderte i media har rådmannen i Ringsaker rykket ut med et skriv der han påpeker fleksibiliteten i ordningen ikke skal bli mindre når kommunen tar over.
Handikapnytt har stilt oppfølgende spørsmål til økonomisjef i Ringsaker kommune, Espen Hvalby:
– Hvordan konkret ser dere for dere å spare 1,5 millioner kroner ved at kommunen overtar BPA?
– Innsparingen er i sin helhet knyttet til at timeprisen for kommunalt ansatte assistenter er lavere enn timeprisen kommunen betaler for brukerstyrt personlig assistanse gjennom Uloba. En har ved beregningen av innsparingen lagt til grunn det samme antallet vedtakstimer som gis via Uloba, sier Hvalby.
– Så brukerne blir ikke rammet?
– Brukerne skal ikke rammes av at brukerstyrt personlig assistanse organiseres i kommunal regi. Tiltaket handler om hvordan tjenesten skal organiseres, ikke omfang og kvalitet på tjenesten. Tjenesten skal oppleves like god for brukerne, både i forhold til kvalitet og brukerstyring. Det er ønskelig at assistentene fra Uloba følger med brukerne over til kommunen.
Motarbeider kommunal «husarrest»
BPA-samvirket Uloba merker at flere kommuner velger å ta over ordningen selv. Men samvirket tviler på at dette gir store økonomiske gevinster i kommunekassa.
– Kommunene glemmer at de selv må ansette folk til å administrere denne ordningen. Plutselig skal de forvalte et arbeidsgiveransvar med lønn, HMS, forsikringer og alt som følger med. Vi bestrider derfor at det finnes et sparepotensial med å drive dette selv. I Harstad kommune fant man nylig at de ikke klarte å gjøre dette rimeligere i egen regi, sier Ulobas senior kommunikasjonsrådgiver Hans Hjellemo til Handikapnytt.
SPARER IKKE: – Det er lite penger å spare på at kommunene driver BPA selv, mener Ulobas senior kommunikasjonsrådgiver, Hans Hjellemo. (Foto: Nina Djærff)
Uloba er den største private leverandøren av BPA i dag og organiserer BPA for sine 800 andelseiere.
– Vi mener at vi driver vår BPA-ordning kostnadseffektivt. Men viktigst for oss er det politiske budskapet om full likestilling og inkludering i en verden der funksjonshemmede kan delta på alle samfunnets arenaer. Det er den politiske visjonen i Uloba som lager innholdet i vårt BPA-produkt. Dette er det beste alternativet for å sikre funksjonshemmede frihet til å leve og organisere sine liv som de vil, etter egne behov for assistanse, ikke den husarresten av funksjonshemmede som kommunene tilbyr.
– Hva gjør dere med utviklingen?
– Vi sitter ikke passivt og ser på at kommunene forlater Uloba. Vi forsøker å påvirke de politiske aktørene ved å debattere, skrive kronikker og leserinnlegg for å gi kommunene bedre innsikt og grunnlag for å fatte sine beslutninger.
