Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Sendt rett hjem som nyblind
Ole Marius Løbak gjorde inntrykk på politikerne da han fortalte om hvordan rehabiliteringstilbudet sviktet totalt da han trengte det som mest.
Et alvorlig lyttende politikerpanel hørte Ole Marius Løbak fra Elverum i Hedmark fortelle hvordan han ble sendt hjem fra sykehuset til sin egen leilighet etter at han hadde mistet synet.
Drosjesjåføren som kjørte ham, måtte hjelpe ham med å låse opp inngangsdøra. Selv klarte ikke Løbak finne nøkkelhullet.
Det skulle gå et helt år før han ved en tilfeldighet ble fanget opp av et rehabiliteringstilbud, på Hurdal syn- og mestringssenter. Da var både han og kona langt nede, fortalte han.
Løbaks vitnesbyrd gjorde inntrykk:
– Jeg skal ikke sitte her og lire av meg en masse tall for å vise hva vi har gjort. Når slikt som dette fortsatt kan skje, har vi åpenbart ikke gjort nok, sa Arbeiderpartiets statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og omsorgsdepartementet.
Krevende spørsmål
Det var Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Blindeforbund og Norsk Revmatikerforbund som hadde utfordret et panel med politikere fra partier til å debattere rehabilitering på Litteraturhuset i Oslo mandag 5. august.
Debatten bar preg av at alle er enige og ingen har mye å skryte av.
For det manglet ikke krevende spørsmål: Hvorfor blir pasienter fortsatt skrevet ut og sendt hjem med alvorlige, nyervervede funksjonsnedsettelser uten at de kanaliseres direkte fra behandling og inn i et rehabiliteringsopplegg som kan gi dem livet tilbake, kanskje også yrkeslivet?
Hvorfor må folk fortsatt kjempe for å få den rehabiliteringen de egentlig har rett til? Hvorfor gjør ikke kommunene mer på rehabiliteringsfeltet, og hvordan skal de få pengene de trenger?
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
SKYTESKIVE: Statssekretær Kjell Erik Øie ble skyteskive for alt regjeringen ikke har gjort på rehabiliteringsfeltet de siste åtte årene.
Alle lover det samme
FFOs generalsekretær Liv Arum kunne fastslå at samtlige partier mener rehabilitering er viktig, men at formuleringene i partiprogrammene er runde og lite forpliktende.
– Rehabiliteringsfeltet er blitt forsømt lenge, under ulike regjeringer av ulik politisk farge, konstaterte Arum.
Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet konstaterte noe av det samme langt tidligere i debatten:
– Jeg sitter med følelsen av å ha vært med på akkurat den samme debatten tidligere også, både for åtte år siden og for fire år siden. Dette er et felt hvor alle lover det samme, men samtidig lover mer enn hva man har tenkt å holde. Og det handler jo ikke om penger, for alle er jo også enige om at rehabilitering lønner seg, sa Kjos.
Hun presenterte Frps modell for rehabiliteringsfeltet som handler om full statlig finansiering for alle.
Statssekretær Kjell Erik Øie ble adressat for mye av kritikken mot alt den sittende regjeringen skal ha unnlatt å gjøre på rehabiliteringsfeltet i løpet av åtte år. Øie var heller ikke fornøyd med norsk rehabilitering, men han ville likevel ikke være med på opposisjonens svartmaling:
– Vi må ikke gå inn i en debatt hvor Frp får si at alt er elendig med helsevesenet i Norge og at alt blir bedre bare de får overta, sa Øie.
Likestilling og frigjøring
Nestleder i partiet Rødt, Marie Sneve Martinussen mente rehabiliteringsfeltet ikke prioriteres fordi funksjonshemmedes rettigheter ennå ikke har fått sin rettmessige status som en likestillings- og frigjøringsdebatt.
– For dette handler mer om likestilling enn om helse, mente Martinussen.
Hun fikk langt på vei støtte i denne analysen av Senterpartiets Per Olaf Lundtegen, som også mente et svar på de uløste problemene innenfor rehabiliteringsfeltet ligger i samfunnets maktstrukturer.
– Det er en har interessekamp mellom de som har mye og oss andre når det gjelder hva vi skal bruke penger på i samfunnet, sa Lundteigen.
Senterparti-veteranen mener det også svikter i ledelseskulturen i helsevesenet. Ledere og fagfolk på ulike nivåer må i større grad ta ansvar for at den enkelte pasient ikke sendes ut til ingenting.
– Rehabilitering må være en naturlig forlengelse av behandlingen, sa Lundteigen.
Milliarder å spare
Flere av politikerne i panelet påpekte at rehabilitering er samfunnsmessig lønnsomt.
– Hadde vi virkelig satset på rehabilitering, ville vi spart milliarder på andre områder, sa Laila Dåvøy fra Kristelig Folkeparti og siktet blant annet til hvordan godt rehabiliteringsarbeid gjør at flere revmatikere kan være i arbeid i stedet for å bli trygdet.
Kjell Erik Øie mente den typen argumentasjon fort kan bli for lettvint når man er nødt til å ta de tøffe prioriteringene i regjeringen.
– Alle drar det samme resonnementet: bare vi bruker én milliard her, sparer vi tre–fire milliarder der. Og noen ganger er dette riktig, andre ganger er det helt høl i huet. Og ofte vet vi egentlig ikke sikkert, sa Øie.
Karin Andersen fra SV påpekte dessuten at besparelsene gjerne kommer på helt andre budsjettområder enn der pengene er investert, og dessuten langt frem i tid.
Ja til øremerking
Per Olaf Lundteigen bemerket at han sikkert overrasket tilhørerne med å ta til orde for mer øremerking av midler til rehabiliteringsformål i kommunene.
– Og det sier jeg altså selv om jeg kommer fra Senterpartiet, sa han tørt.
Lundteigen mente øremerking er «pragmatisk» nødvendig rett og slett for å få kommunene til å gjøre det som skal til.
– Det finnes et alternativ til øremerking, og det er rettighetsfesting, påpekte Laila Dåvøy.
– Det får du aldri Høyre med på, innvendte Kjell Erik Øie.
– Du aner ikke hva jeg får Høyre med på. Det er fornøyelse å sitte i regjering sammen med dem, parerte Dåvøy spøkefullt.
Straff og sanksjoner
Alle mente at det ofte er i kommunene skoen trykker. Karin Andersen sa seg beredt til å hente fram riset bak speilet og bruke straff og sanksjoner mot kommuner som ikke følger opp forpliktelsene sine på rehabiliteringsområdet, slik man gjør det for eksempel innenfor barnevern.
Tone Wilhelmsen Trøen, stortingskandidat for Høyre fra Akershus, viste til Høyres lovede opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet. Pengene vil de blant annet hente ved å slanke byråkratiet i helsevesenet.
Guro Fresvik fra Venstre pekte på at mange norske kommuner er for små til å kunne opprettholde fagmiljøer som er sterke nok til å gi god rehabilitering til sine innbyggere.
Rød resept
Assisterende generalsekretær Arnt Holte i Norges Blindeforbund bekreftet situasjonsbeskrivelsen om at rehabilitering i mange tilfeller er noe den enkelte må kjempe for å få, og at det ofte er tilfeldig om man blir fanget opp eller ikke.
– Vi trenger et paradigmeskifte der rehabilitering går fra å være noe du etterspør til å bli noe du tilbys, sa Holte.
På vegne av Blindeforbundet lanserte han forslaget om å gi rehabilitering på «rød resept», slik at fastlegen kan foreskrive rehabilitering på linje med legemidler og henvisning til spesialister.
