Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Kraftige advarsler mot BPA-forlis
Ordningen med brukerstyrt personlig assistanse blir betydelig svekket regjeringens mange feilgrep i lovforslaget ikke rettes opp, advarer flere organisasjoner.
Den opprinnelige begeistringen over at regjeringen endelig har lagt fram et forslag til å gjøre brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til en individuell rettighet, er over.
For selv om de fleste organisasjonene innleder sine høringsuttalelser til Helse- og omsorgsdepartementet med å erklære glede over et «første skritt» på veien mot full rettighetsfesting, må lovforslaget nå tåle hard kritikk på mange punkter.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) er «bekymret for at forslaget i høringsnotatet kan føre til en svekkelse av den eksisterende BPA-ordningen».
– Vi mener forslaget er svært langt fra å rettighetsfeste en BPA-ordning slik BPA fungerer i dag, heter det i FFOs uttalelse.
Norges Handikapforbund beklager at regjeringen ikke legger vekt på selve målet med BPA, som er å sikre funksjonshemmede et aktivt og mest mulig uavhengig liv. NHF frykter at forslaget i sin nåværende form «vil representere en svekkelse av funksjonshemmedes rett til et aktivt og selvstendig liv».
Mindre til samfunnsdeltakelse
FFO, NHF og flere andre høringsinstanser angriper at helsetjenester, støttekontakttimer og avlastning holdes utenfor rettigheten. Disse tjenestene skal ifølge forslaget ikke tas med med når man skal telle hvor mange timer assistansebehov den enkelte brukeren har.
– Når andre tjenester holdes utenfor BPA-ordningen, vil dette føre til færre BPA-timer. Færre timer vil gjøre at flere ikke når opp til timegrensen for rettigheten. Samtidig får den enkelte færre timer til samfunnsdeltakelse og fleksibelt bruk, argumenterer NHF.
Begge organisasjonene krever at det fortsatt skal være mulig å ta med seg faste assistenter på reise utenfor egen kommune. NHF peker på at det vil skape mye unødvendig byråkrati om en BPA-bruker må søke om assistanse i hver kommune vedkommende reiser gjennom.
Aldersdiskriminering
Mange høringsuttalelser er sterkt kritiske til forslaget om at personer over 67 år ikke skal få rett til BPA.
– Eldre mennesker med nedsatt funksjonsevne vil ha samme behov for hjelp og bistand og til å leve mest mulig aktive og meningsfulle liv som yngre mennesker. Vi mener derfor at dette forslaget er direkte aldersdiskriminerende, skriver Statens seniorråd.
– Blir man for eksempel utsatt for en trafikkulykke når man er 68 år, må ikke det føre til at ikke har rett til å få sin personlige assistanse organisert som BPA, skriver FFO.
Snever og utdatert
Flere brukerorganisasjoner er kritiske til at det settes en grense på så mye som 32 timer assistansebehov (utenom støttekontakt, helsetjenester, avlastning o.a.) for å bli omfattet av den nye, individuelle rettigheten for brukere med såkalt «stort behov».
LES OGSÅ: FÅ, MEN DYREBARE TIMER MED ASSISTANSE
FFO går krast ut mot timegrensen og mener den vitner om at departementet har en «snever og utdatert forståelse for hva en funksjonshemming innebærer i praksis»:
– Behovet defineres av behovet for å kunne få et mer meningsfullt og aktivt liv, ikke antall timer, heter det i paraplyorganisasjonens høringsuttalelse.
NHF mener det er viktig å bevare en åpning for å innvilge BPA dersom det er mest hensiktsmessig, selv om et bestemt timetall ikke er oppnådd. FFO vil derimot ha bort hele timegrensen og foreslår at den enkelte får rett til selv å velge BPA som bistandsform i det samme antall timer som man er tildelt ordinære helse- og omsorgstjenester.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er inne på noe av det samme og skriver i sin høringsuttalelse:
– NFU har flere ganger tidligere foreslått å uttrykke enkeltvedtak om tjenester i form av et timetall, så kan det være opp til tjenestemottaker selv å velge om tjenesten skal være i form av kommunale tjenester eller om den skal organiseres i form av BPA.
Trygghet gir mindre tvang
Flere organisasjoner er også kritiske til at retten til BPA ikke skal omfatte tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til stede og tjenester om natten. Foreningen JAG skriver at mange av dem som trenger flere enn én tjenesteyter av gangen, er personer med utfordrende adferd.
– Med den nødvendige trygghet, forutsigbarhet og stabilitet BPA gir, er BPA åpenbart et avi de viktige tiltakene som kan bidra til å legge forholdene til rette for å unngå/redusere bruken av tvang og makt, heter det i JAGs høringsuttalelse.
Kommuner foran brukere
FFO er bekymret for at forslaget om rettighetsfesting vil føre til at bare de med rett til BPA vil få ordningen, og krever at kommunens plikt til å tilby BPA blir understreket
– Vi mener høringsnotatet er gjennomsyret av ideen om at kommunenes behov skal veie tyngst, ikke brukerens. Vi frykter at kommunene kun vil gi BPA til dem som er omfattet av rettighetsbestemmelsen. Da vil mange av dem som har ordningen i dag falle ut.
Her er alle høringsuttalelsene til forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet.
KS frykter kostnadsbombe
Organisasjonen KS frykter at BPA blir en kostnadsbombe for norske kommuner. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon frykter derimot at BPA blir så billig at kommunene vil tvinge ordningen på brukere som verken kan eller vil ha den.
– Det er en betydelig risiko for at forslaget slik det er utformet vil medføre økte kostnader for kommunene, heter det i høringsuttalelsen fra KS, kommunesektorens organisasjon.
Enda trangere
KS vil derfor ha en enda smalere rettighet enn hva regjeringen har foreslått. Organisasjonen vil blant annet sette en absolutt grense på 32 timers bistandsbehov. Regjeringen sier at også brukere med 25 timer eller mer kan kreve BPA hvis kommunene selv ikke kan dokumentere at dette blir vesentlig dyrere enn å gi tjenesten på annen måte.
KS vil også at BPA «må forbeholdes de som lever et aktivt liv». Og brukeren må være i stand til å være arbeidsleder selv. Regjeringen vil dermot at det fortsatt skal være mulig å få hjelp av andre til arbeidsledelsen.
Frykter spare-misbruk
Men der KS ser en kostnadsbombe, ser FFO store besparelser for kommunene, fordi BPA er mer fleksibel og mindre byråkratisk enn tradisjonelle tjenester.
– FFO er ikke bekymret for at BPA skal føre til merkostnader verken for kommuner eller stat. Derimot er vi bekymret for at kommunene, når de oppdager at BPA er billigere enn annen organisering, skal påtvinge BPA til brukere som ikke ønsker eller makter å påta seg det merarbeidet BPA innebærer, skriver Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon i sitt høringssvar.
FFO frykter det er en reell risiko for at BPA blir brukt som redningsplanke for en økonomisk presset hjemmetjeneste.
Uloba med egen lovtekst
Tre korte avsnitt er nok til å beskrive hva Uloba mener er positivt i regjeringens forslag til individuell rettighetsfesting. Resten av dem 20 sider lange høringsuttalelsen tar for seg hvordan det vil innebære en «rasering» av BPA.
BPA-samvirket Uloba slakter regjeringens rettighetsforslag i en fyldig høringsuttalelse som munner ut i et eget forslag til ny lovtekst, hvor det er lagt vekt på hva BPA skal brukes for å oppnå i den enkeltes liv, når det gjelder samfunnsdeltakelse, arbeidsliv, familieliv og så videre.
Uloba lister opp hva som er nødvendig for at BPA skal bli et verktøy til samfunnsdeltakelse:
* En individuell rettighetsfesting av BPA.
* BPA ut av sosialtjenesteloven og inn i Folketrygden, slått sammen med ordninger som funksjonsassistanse, tolketjenester, lesehjelp, jobbreiser mm.
* Tydelige nasjonale kvalitetskrav som ivaretar intensjonene bak BPA.
* Rett til fritt valg av arbeidsgivere i assistanseordningene, inkludert muligheten til å ha arbeidsgiveransvaret selv.
* Et absolutt krav om at den som får rett til BPA, skal administrere sin egen assistanse, evt. ved hjelp av en fungerende arbeidsleder.
Statssekretær vil berolige
Mennesker som har BPA, skal fortsatt kunne ta med seg assistenten sin til en annen kommune, forsikrer statssekretær Kjell Erik Øie.
I et innlegg i Drammens Tidende mandag 29. juli imøtegår Øie påstander fra Uloba om at regjeringens forslag til rettighetsfesting vil være umyndiggjørende og sette mennesker med nedsatt funksjonsevne «flere tiår tilbake i tid».
– Regjeringens forslag endrer ikke dagens praksis, men gir et sterkere juridisk kort til de som trenger det mest, skriver Øie.
Han er tydelig på at assistentene fortsatt vil kunne gi medisiner uten at helsepersonell tilkalles. Og assistentene skal fortsatt kunne være med til en annen kommune, «for eksempel på teater eller en fotballkamp om de ønsker det. Eller i bryllup, begravelser og på jobbreise».
Sakset fra høringsuttalelsene
«Det er omsorgsperspektivet og ikke likestillingsperspektivet som er lagt til grunn for rettighetsfestingen.»
Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen
«Kommunene skal fortsatt vurdere om BPA kan være den mest hensiktsmessige ordningen av tjenestene for de tjenestemottakere som ikke har en lovfestet rett til BPA etter den nye bestemmelsen. I denne vurderingen skal kommunene legge stor vekt på hva brukeren mener.»
Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet
«Høringsnotatet mangler en konkret redegjørelse for hvorfor man ikke har utredet nærmere en organisatorisk tilknytning til NAV og folketrygden.»
Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen
«Dagens praksis med tjenester knyttet til bofellesskapet er en ordning for kollektiv organisering av tjenestetilbudet som ikke er i samsvar med lovverket. Det å rette opp ulovlige forhold, bør ikke regnes som en merkostnad ved BPA.»
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
«Fagforbundet mener det skal være et kommunalt ansvar å organisere og drive pleie- og omsorgstjenestene og også BPA. Vi er derfor uenige i at brukeren selv skal velge arbeidsgivermodell.
Fagforbundet
«Regjeringen må komme Stortinget i møte og foreslå økte bevilgninger for en god innføring av rett til BPA.»
Hovedorganisasjonen Virke
«Foreningen JAG vil innledningsvis uttrykke glede over at mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser som har behov for assistert arbeidsledelse, er omfattet av den foreslåtte rettighetsfesting av BPA.»
Foreningen JAG
