Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Få, men dyrebare timer personlig assistanse

Av: Ivar Kvistum Foto: Ivar Kvistum
Publisert 27.08.2013 12:50

BPA er helt avgjørende for at Inger Marie Kvarme kan leve et aktivt liv. Men hun har altfor få timer til å få rett til assistanse.

Den elegante blandingshunden Bell løper begeistret og logrende mot terrassedøra. Utenfor står turkameraten Tinka med eieren sin, Hilde Aspen. Hun er venninne med husets døtre, og stikker ofte innom på en kopp te og hundeprat.

En helt hverdagslig scene, men for Inger Marie Kvarme (53) fra Bærum i Akershus er den langt fra selvsagt. Hun har progressiv MS og har brukt rullestol de siste årene. Hun klarer ikke lenger med oppgaver som husarbeid og matlaging.

Men det er ikke hjelp til gulvvasken som er det mest kritiske i Inger Maries liv, selv om hun trenger det også. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en helt nødvendig forutsetning for at hun skal kunne ta imot besøk, komme seg ut med hunden eller dra på kafe. Hjemmehjelp til faste tider gir ikke slike muligheter.

– Med BPA kan jeg delta i familielivet, invitere barna hjem på middager og bursdagsfeiringer. BPA gir meg livskvalitet og en opplevelse av å få være med i samfunnet, sier hun.

Stort behov i livet

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram et forslag til hvordan BPA kan bli en individuell rettighet for brukere med såkalt «stort behov».

LES OGSÅ: TO AV TRE FÅR INGEN RETTIGHET

Grensen for «stort behov» er i forslaget satt ved 32 timer assistansebehov per uke, eller 25 timer hvis kommunen ikke kan dokumentere at BPA blir vesentlig dyrere enn andre former for praktisk bistand.

Med bare 16 timer BPA i uka er Inger Marie langt unna denne grensen. Hvis loven blir vedtatt slik regjeringen har foreslått, vil hun fortsatt ikke kunne kreve å få tjenestene organisert som BPA. Behovet hennes er angivelig ikke stort nok.

– Men BPA dekker et stort behov i mitt liv. Hvis jeg mistet BPA, vill jeg blitt sittende i en stol hele dagen, uten kontakt med omverdenen. Det er nedverdigende, sier Inger Marie.

Hun frykter at hun etter hvert ville mistet omgangskretsen sin hvis hun ikke lenger hadde hatt muligheten til å invitere folk hjem til seg, eller hatt muligheten til å reise ut og være litt impulsiv i hverdagen.

– Når du opplever noe, får du også noe å fortelle om; du har noe å bidra med i fellesskapet, sier hun.

Inger Marie Kvarme mener det ikke nødvendigvis er deltakelsen i arbeidsliv, studier, idrett eller politikk som kjennetegner et aktivt liv.

– For meg dreier det seg om å kunne leve et mest mulig vanlig familieliv. Jeg som person er verdt noe for mine barn, for mannen min, øvrig familie og venner. Selv om jeg ikke kan gjøre så mye fysisk, kan være der når venninner trenger noen å snakke med.

Det er meningsløst å måle behovet for BPA i et gitt timetall, mener Inger Marie.

– Jeg trenger hjelp, men det må ikke være så veldig mange timer for at det skal bli svært betydningsfullt i mitt liv, fastslår hun.

Rett til eget behov

Det samme mener Anne Frigstad, også hun fra Bærum. På grunn av revmatisme har hun BPA 20 timer i uken.

– Det er helt uaktuelt å skulle overlate livet til helsepersonell. Uten BPA ville jeg mistet både livsglede og livslyst. BPA er avgjørende for at jeg skal kunne leve et innholdsrikt og sosialt liv med hund, båt og familie. BPA er for eksempel forutsetningen for at jeg har kunnet ta på meg styreverv i sameiet hvor jeg bor, sier Frigstad.

Hun er oppgitt og provosert over departementets foreslåtte timegrense for å komme med i rettigheten. For det første frykter hun at det kan bli vanskelig for nye brukere å komme med i BPA-ordningen fordi «rettighetsbrukerne» med høyt timeantall vil gå foran. For det andre ser hun konturene av et system som straffer ærlighet.

– 20 timer er det jeg har behov for i mitt liv, selv om jeg sikkert kunne vært smart og søkt om mer bare for å komme over timegrensen. Jeg synes vi skal ha rett til å få den assistansen vi faktisk trenger, i åpen og trygg dialog med kommunen, påpeker Anne Frigstad.

LES OGSÅ: KRAFTIGE ADVARSLER MOT BPA-FORLIS


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.