Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Du har krav på et tilgjengelig valglokale
Ved dette valget er lovens krav gjort tydeligere: Kommunene plikter å tilby tilgjengelige stemmelokaler.
Mens krav om tilgjengelighet tidligere bare var omtalt i forskrifter, er det foran dette stortingsvalget for første gang tatt inn i lovteksten:
«Stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger», heter det i Valglovens paragraf 9-3.
– Ved at dette er tatt inn i selve loven, synliggjør vi hvor viktig det er med tilgjengelighet, sier fagdirektør Siri Dolven i Kommunal- og regionaldepartementet til Handikapnytt.
Hun varsler at tilgjengelighet og universell utforming vil være en viktig del av evalueringen og oppfølgingen etter at valget er gjennomført. Dette blir kommunene målt på!
Problem med skolebygninger
Departementets egen evaluering viser at alle valglokalene var tilgjengelige i 79 prosent av kommunene ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011. Tilsvarende tall for 2009 var 63 prosent.
– Tilstanden i kommune-Norge blir stadig bedre når det gjelder tilgjengelighet, konkluderer Siri Dolven.
Kommuner som ikke klarer å tilby tilgjengelige lokaler, forklarer oftest dette med at det ikke finnes tilstrekkelig mange egnede lokaler i valgkretsen. Men mange hevder også at de ikke ser behovet for tilpasning, eller at det er for dyrt.
– I mange kommuner brukes skolene som valglokaler. Og vi vet jo at mange skolebygninger har dårlig tilgjengelighet allerede i utgangspunktet, bemerker Siri Dolven.
Savner parkeringsplasser
I tillegg til kommunenes egen vurdering av tilgjengeligheten fikk departementet TNS Gallup til å undersøke hvordan syns- og bevegelseshemmede velgere erfarte 2011-valget.
Blant bevegelseshemmede kom det fram at hver fjerde velger mente det ikke var nok forhåndsmerkede og reserverte parkeringsplasser for funksjonshemmede ved valglokalet.
Hver tredje av dem som ikke kunne gå uten hjelpemidler, møtte fysiske hindringer ved inngangen til valglokalet. Trapper og trinn var det største problemet.
Ni av ti synshemmede mente det var enkelt å finne inngangen til valglokalet og opplevde ingen fysiske hindringer inne i valglokalet.
En av tre synshemmede velgere sa derimot at hyllene med stemmesedler verken var merket med stor nok skrift eller med punktskrift. Mens en av fire oppga at informasjonen om hvordan man stemmer ikke var tilgjengelig for dem.
Samtidig viser brukerundersøkelsen at det store flertallet av både bevegelseshemmede og synshemmede kunne avgi stemme uten at andre trengte å vite hva de stemte. Nesten alle var fornøyde med assistansen de fikk fra valgfunksjonærene.
Kjøper universelt valgutstyr
Ved valget i 2011 ble helt nytt utstyr til valglokaler introdusert og tilbudt kommunene. Utstyret er designet med særlig vekt på universell utforming; dette skal alle kunne bruke. «Pakka» består av valgavlukker, urne, design for stemmesedler, skilt, plakater og en spesiell teip for å merke atkomsten. I tillegg er det en egen grafisk profil for alt materiell.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FOR ALLE: Stemmeavlukket i det nye, unverselt utformede valgmateriellet skal kunne brukes av alle. Her er det Jan Egil Aasterud som tester en prototype før kommunevalget i 2011.
– Valgavlukket, for eksempel, er en genistrek. Bord og hyller er utformet slik at du kan bruke det enten du sitter eller står. Utstyret fungerer bra for de aller fleste, og i tillegg ser det ordentlig og helhetlig ut, sier Siri Dolven.
Til valget i 2011 ble utstyret innkjøpt av 200 av landets 430 kommuner. Foran dette valget har 144 kommuner kjøpt utstyr. Noen av disse kan være de samme som sist, men som har supplert det de hadde.
Departementet har ingen samlet oversikt over hvor mange kommuner som totalt har tatt i bruk det nye valgutstyret.
Slik klager du
Alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket man er manntallsført. Klagen må fremmes sju dager etter valgdagen. Klage på fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes sju dager etter valgoppgjøret foreligger.
Klagen fremsettes enten ovenfor valgstyret, fylkesvalgstyret, Fylkesmannen, departementet eller Stortingets administrasjon.
Riksvalgstyret er klageinstans i alle klager med unntak av klager som gjelder stemmerett. Her er Stortinget klageinstans.
LES OGSÅ: INGEN REKRUTTERINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE
BORGERPLIKT: Dette skal alle kunne gjøre. Valgurnen er en del av det nye, universelt utformede valgutstyret som kommunene tilbys å kjøpe.
Normal
0
21
false
false
false
NO-BOK
JA
X-NONE
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:»Vanlig tabell»;
mso-style-parent:»»;
font-size:12.0pt;}
