Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
BPA-spørsmålene Høie ikke svarer på
Helseminister Bent Høie varsler at lovforslaget som rettighetsfester brukerstyrt personlig assistanse, legges fram for Stortinget i mai. Her er spørsmålene han ikke vil svare på.
Før helgen møtte helseminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen representanter for funksjonshemmedes organisasjoner og utvalgt presse for å slippe gladmeldingen om at BPA-lovforslaget snart er klart.
Lovforslaget skal gjøre brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til en individuell rettighet for brukere med såkalt stort behov. Etter planen skal Stortinget behandle det like før eller like etter sommerferien, slik at ordningen kan tre i kraft fra neste år.
Støttekontakt og avlastning inn
Overfor organisasjonene varslet regjeringen at deres lovforslag vil inneholde flere endringer i forhold til det de rød-grønne forgjengerne la fram i et høringsnotat i fjor:
* Støttekontakt-timer skal inngå i beregningen av timetallet som kreves for å bli omfattet av BPA-rettigheten. Det samme skal avlastning.
* Assistentene skal kunne utføre enkle helsetjenester, av den typen den enkelte ville utført selv dersom man ikke hadde hatt et assistansebehov.
Disse endringene hilses velkommen av organisasjonene, men regjeringen sier ingenting om de andre punktene som de selv kritiserte som uholdbare i det rødgrønne framlegget fra i fjor.
Fire ubesvarte spørsmål
Handikapnytt stilte derfor fire spørsmål til Helse- og omsorgsdepartementet mandag:
* Kan man si mer konkret hvordan støttekontakt og avlastningstimer skal tas med i beregningsgrunnlaget og hvilke vurderinger regjeringen har gjort siden det er akkurat disse punktene som trekkes fram nå?
* Hvilket timetall skal ligge til grunn for rettigheten? Det samme som i de rødgrønnes opprinnelige forslag, eller ønsker regjeringen en annen grense, eller en annen modell?
* Vil lovforslaget gi ytterligere presiseringer når det gjelder retten til å ta med assistent på reise, enten det er til nabokommunen eller utlandet?
* Vil regjeringen beholde, endre eller fjerne den øvre aldersgrensen for BPA-rettigheten som lå inne i de rødgrønnes opprinnelige forslag?
Samme dag fikk Handikapnytt til svar at departementet vil … «fremme en lovproposisjon om rett til brukerstyrt personlig assistanse i mai. Detaljene må vi komme tilbake til når proposisjonen legges frem».
Regjeringen vil med andre ord ikke røpe mer av innholdet i BPA-rettigheten enn det som ble lagt fram av statsministeren, finansministeren og helseministeren fredag.
Kritiserte i opposisjon
Helseminister Bent Høie var selv hard i kritikken mot forslaget til BPA-rettighet som ble lagt fram av den rødgrønne regjeringen i fjor. Den gangen var Høie leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Han syntes at grensa for å bli omfattet av ordningen var lagt veldig høyt.
Høie var også åpen for å vurdere om det i det hele tatt var nødvendig å oppfylle et bestemt timetall for å få rett til BPA.
I de rødgrønnes forslag måtte du ha behov for praktisk bistand i minst 32 timer per uke for å ha rett til å få tjenesten organisert som BPA. Brukere med tjenestebehov mellom 25 og 32 timer får også rett til BPA hvis ikke kommunen selv kan dokumentere at dette vil medføre vesentlig økte kostnader for dem.
LES OGSÅ: TO AV TRE FÅR INGEN RETTIGHET
Nå vil altså ikke departementet svare på om denne timegrensa fortsatt skal gjelde i lovforslaget som legges fram i mai.
En rekke politikere fra partiene som i dag fyller regjeringskontorene, kritiserte også de rødgrønne for å sette en aldersgrense på 67 år for muligheten til å få BPA som rettighet. Heller ikke dette vil departementet si noe om nå.
LES OGSÅ: DISKRIMINERENDE ALDERSGRENSE
Vil ikke utsette
Forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund innser at Høie og andre politikere i Høyre og Frp gjerne ville gått lenger i opposisjon enn hva de ser er mulig i posisjon. Han tviler på at lovforslaget som legges fram i mai, vil avvike betydelig fra de rødgrønnes, rett og slett fordi det ville krevd en ny runde med utredninger og høringer, noe som ville forsinket hele BPA-saken med kanskje tre år.
– De tenker at det viktigste nå er å slå fast prinsippet om BPA. Og det er jeg enig i, sier Arne Lein til Handikapnytt.
Leins antakelse om at det neppe kommer store endringer, bekreftes indirekte av uttalelser som stortingsrepresentant Elisabeth Røbekk Nørve gir på Høyres nettsider. Nørve er medlem i Helse- og omsorgskomiteen:
«Denne saken har vært utsatt i altfor mange år med rødgrønn regjering. For å sikre at denne rettigheten raskt kommer, har vi måttet ta utgangspunkt i forslaget som har vært på høring.»
Samfunnsdeltakelse er ivaretatt
Arne Lein mener den viktigste prinsipielle forskjellen på det opprinnelige forslaget fra de rødgrønne og regjeringens forslag, kommer til uttrykk ved at timer til støttekontakt og avlastning er med i grunnlaget for BPA-rettigheten:
– De formidler en forståelse av at BPA handler om å kunne delta i samfunnet, utenfor husets fire vegger, og ikke bare praktisk bistand i hjemmet. Dette er det vi har vunnet på et regjeringsskifte, sier Lein.
Vil koste 300 millioner
Regjeringen regner i det minste med at flere kommer til å gå inn i BPA-ordningen med den nye rettighetsloven enn i dag. Det tar man nemlig høyde for økonomisk. I et intervju med avisa Romerikes Blad sier den nåværende lederen i Stortingets Helse- og omsorgskomite, Kari Kjønaas Kjos (Frp), at regjeringen beregner 300 millioner kroner i økte BPA-kostnader fordi flere vil benytte seg av tilbudet.
– Vi legger derfor inn disse pengene i statsbudsjettet for 2015, sier Kjos til avisen.
