Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Tilbyr privat hjelp med søknader
Sosionom Elisabeth Wilhelmsen har selv kjempet seg gjennom mange tunge søknadsprosesser. Nå har hun startet et eget firma som skal hjelpe andre i møtet med det offentlige hjelpeapparatet.
– Mine foreldre sier at kampene mot systemet var det tyngste med min funksjonshemming. Noe jeg også selv har følt på, sier Elisabeth Wilhelmsen, som har cerebral parese.
I fjor høst startet hun derfor firmaet Søknadshjelperen, som skal bistå andre gjennom søknadsprosessene hos Nav og kommunen.
Skaper egen arbeidsplass
– Søknadsprosesser er tunge, og jeg vet at mine foreldre hadde ønsket at noe slikt fantes da jeg var liten. Og så er jeg rett og slett lei av å søke jobber. Nå vil jeg vise at jeg kan bidra med noe, jeg også.
LES OGSÅ: INSPIRERT TIL Å SKAPE SIN EGEN ARBEIDSPLASS
Som gründer vil hun gi seg selv et levebrød, samtidig som hun hjelper andre.
– Jeg tilbyr hjelp med søknadene, enten det er med å formulere dem eller ved å gi rådgivning på hva man burde ha med. Som utdannet sosionom kjenner jeg jo systemene og vet hvordan man burde gå frem, sier Wilhelmsen.
Blir stående alene
Hun hjelper til med de fleste typer søknader til det offentlige.
– Målgruppen er alle som trenger hjelp i søknadsprosesser: funksjonshemmede selv, foreldre til funksjonshemmede barn, pårørende til eldre som kanskje trenger hjelp fra hjemmehjelp og hjemmesykepleie, og innvandrere som syns det er vanskelig å finne ut av de norske velferdssystemene, sier hun.
Alle offentlige instanser er etter forvaltningsloven pliktig til å gi personer veiledning om hvordan de skal gå frem med sine søknader. Elisabeth Wilhelmsen mener likevel det er behov for en bedrift som Søknadshjelperen.
– Etatene har en plikt som sier at de skal bidra med råd og veiledning, men i praksis ser man at folk ofte blir stående alene og uvitende om hvordan de skal gå frem.
Ingen advokat
Selv om Elisabeth Wilhelmsen har mye kjennskap til hvordan systemene fungerer både fra egenerfaring og yrke, understreker hun at hun aldri kan love hva utfallet av søknaden blir.
– Jeg kan også hjelpe til med ankesaker, men jeg er ingen advokat og må selvsagt forholde meg til de samme lovene og reglene som alle må. Om jeg er med på møter er jeg ikke ute etter å ta hjelpeapparatet, men å være en støtte for søker, sier gründeren.
Slik som all annen form for privat bistand koster det også å bruke Søknadshjelperen, men det er noe Wilhelmsen håper det kan bli en endring på.
– Per i dag må folk betale selv, men jeg jobber med å finne en løsning slik at folk kan få støtte til dette. Når og hvordan det blir er foreløpig usikkert.
Får hjelp om de krever det
Nav mener de gir brukerne sine den veiledningen de har krav på, dersom vedkommende selv ber det.
– Vi i Nav er forpliktet til å gi brukerne våre veiledning slik at de kan ivareta sine interesser. Det omfatter generell veiledning om ytelser for eksempel på nav.no og individuell veiledning til den som ber om det. Vi har mange brukere med svært ulike behov som setter store krav til veiledningen vår. Vi mener vi gir den veiledningen brukerne har krav på, men vi jobber hele tiden for å bli bedre, sier seksjonssjef i Nav Inger Reidun Mikalsen.
Hun ser likevel ikke noen problemer i at folk føler det er nødvendig å leie seg hjelp for å få det de mener de trenger.
– Brukere har rett til å bli representert ved enhver person de ønsker, etter forvaltningsloven. Det har vi ingen problemer med, sier Mikalsen.
Urovekkende behov
Selv vet ikke Wilhelmsen om noen som gir det samme private tilbudet som henne. Frem til april 2012 hadde Norges Handikapforbund en rådgivningstjeneste, der de hjalp medlemmer med spørsmål om søknader og lignende. Av økonomiske hensyn måtte tjenesten avvikles.
– Det var mange som benyttet seg av vår rådgivningstelefon, så vi vet at behovet er der, sier forbundsleder i Norges Handikapforbund, Arne Lein.
Lein understrekker at saksbehandlerne har veiledningsplikt, og syns det er urovekkende om folk må leie seg hjelp for å vinne frem med søknader.
– Loven er klar på at offentlige etatene har plikt til å hjelpe til med søknader og informere om dette. Hvis folk ikke får denne hjelpen er det veldig skuffende, og noe vi som organisasjon må ta videre med etatene og ombudet.
Må informere bedre
I tillegg til å veilede minner Lein om at hver enkelt må bli informert om at de har krav på hjelp til slike prosesser.
– Alle saksbehandlere skal informere om at de har plikt til å hjelpe deg gjennom slike prosesser, sier han.
LES OGSÅ: KJØPTE RULLESTOL-BIL ETTER NAV-AVSLAG
Her mener Lein at også Handikapforbundet må ta ansvar.
– Organisasjonene kan ikke ta ansvar for å hjelpe sine medlemmer med søknader. Det er de offentlige pliktige til å gjøre etter loven, men vi må helt klart ta et større ansvar i å informere medlemmene våre om at det offentlige har dette ansvaret, sier Arne Lein.
