Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Trening som ikke er terapi
Når Unni Nordli møter sin personlige trener på treningssenteret, er det ikke for å få behandling eller terapi, men for å trene. Hardt.
Unni Nordli (45) fra Oslo har lang erfaring med å ha MS, men liten erfaring med å trene. Derfor bruker hun personlig trener for å komme i form.
– Hvis noen hadde fortalt meg for et par år siden at jeg skulle begynne å trene på helsestudio, da hadde jeg lurt på om det hadde klikka for dem. Det var ikke helt meg, for å si det sånn forteller Unni Nordli.
LES HVORDAN TRENINGSSENTERBRANSJEN TENKER OM TILGJENGELIGHET HER
Men det er som kjent lov å skifte mening, og i fjor høst meldte hun seg likevel inn i treningssenteret Fresh Fitness. Det har hun absolutt ikke angret på. To til tre ganger i uka møter hun opp til en skikkelig treningsøkt sammen med sin personlige trener Pia Kahrs.
– Jeg gikk inn på senteret og sa at jeg gjerne ville begynne å trene. Så tok vi det derfra, sier Unni.
MS i over 20 år
Unni har hatt diagnosen Multippel Sklerose (MS) siden 1990-tallet, og hun har fått gradvis dårligere funksjonsevne de siste årene. MS er en kronisk, uhelbredelig nevrologisk sykdom som rammer sentralnervesystemet, og Unni sliter med både førligheten og balansen.
Til vanlig bruker Unni elektrisk rullestol for å komme seg rundt, men inne på treningssenteret går hun på egne bein. De fem trappetrinnene opp til heisen går vanligvis greit uten hjelp.
Og selv om Unni tidligere ikke akkurat var noen treningsnarkoman, har hun nå kommet frem til at treningen gir henne mening i tilværelsen, i tillegg til at det er utrolig deilig å komme i bedre form.
– Jeg gleder meg til å komme på trening, selv om jeg vet at det blir tøft. Pia er utrolig flink til å pushe meg!
Unni synes også det er deilig å komme til et sted der hun er som alle andre. Hun er ikke til behandling, hun er på trening. Og hun betaler det selv.
Utdannet sykepleier
En personlig trener er utdannet innen trening og har kunnskap om anatomi og fysiologi. Den som trener hos PT skal oppleve å bli presset litt mer enn de ville presset seg selv og våge å prøve noe nytt. PT-en lager programmer som gir treningsfremgang og er tilpasset kunden.
Det går an å bli utdannet personlig trener ved en rekke studiesteder, og utdannelsen kan være alt fra et kurs på noen uker til et flere år langt høyskolestudium. Pia Kahrs har blant annet jobbet som sykepleier før hun ble personlig trener på treningssenteret for noen måneder siden.
Les bloggen til Pia Kahrs her (ekstern lenke).
Hun tror at hennes helsefaglige bakgrunn kan være en fordel når hun skal være trener for Unni og andre kunder med funksjonsnedsettelser. Da hun ble PT for Unni, leste hun seg opp på info om MS, slik at hun kunne tilpasse treningsprogrammet til hennes spesifikke behov.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
GOD KJEMI: Unni og Pia har funnet tonen. At de har det moro sammen, gjør det mer motiverende å trene.
En skikkelig treningsøkt
– Mitt fokus er at hun kommer til meg for å få en skikkelig treningsøkt, noe som hadde vært mye vanskeligere for henne å få til alene. Det er jeg som justerer apparatene og hjelper henne rundt og velger ut trygge øvelser. Jeg har lagt vekt på store muskelgrupper og særlig ben for å opprettholde gangfunksjon og «tvinge» nervene til å kommunisere med musklene, forteller Pia.
Hvilken konkret effekt Unni har av treningen, er umulig å si. MS er en uforutsigbar sykdom og man kan ikke vite hvordan det hadde vært uten trening. Men både Pia og Unni merker fremgang.
– Jeg ser på utviklingen på programmet hennes at hun har blitt raskt mye sterkere. Jeg håper at dette har gitt henne mer styrke fysisk og mentalt i hverdagen, sier Pia.
Skal løfte LSK-ballen
Unni setter seg dessuten konkrete mål for hvor langt hun vil med treningen. Et av dem er at hun skal klare å stå på tå med en helt spesiell treningsball over hodet:
– Jeg er Lillestrøm-supporter på min hals, og den tyngste ballen har fargene til LSK. Foreløpig må jeg holde på med en blå «Vålerenga-ball», det er ikke helt bra …
Pia mener det er svært liten forskjell på å være trener for en som har en funksjonsnedsettelse og for en hvilken som helst annen kunde. Men for å ha utbytte av medlemskap på et treningssenter kan nok mange funksjonshemmede ha ekstra stort behov for PT fordi øvelsene må tilpasses i større grad.
En PT skal vite hvilke muskler som bør styrkes og hvilke øvelser som ikke passer. I tillegg kan det være vanskelig å bevege seg rundt på egen hånd i et treningssenter av rent sikkerhetsmessige årsaker, dersom du har nedsatt førlighet eller syn.
Som alle andre
– Når jeg lager treningsprogram til Unni, er det viktig at jeg finner øvelser som hun ikke skader seg på. Jeg beregner litt færre øvelser fordi hun ikke kan gå så raskt, men utover det trener hun akkurat det samme som de andre på senteret, sier Pia.
VIDEO: TRENING MED TUSENÅRIG TRADISJON
Hun mener trening på treningssenter gir en annen opplevelse enn å gå til behandling hos for eksempel fysioterapeut der treningen er ment mer behandlende.
– Jeg håper dette gir henne en følelse av å gjøre en hverdagsaktivitet som Unni og ikke som funksjonshemmet.
Har det moro sammen
Unni og Pia har svært god kjemi, og har i løpet av de månedene de har trent sammen fått et godt og nært forhold. De har det mye moro på trening også, og det er viktig for å opprettholde motivasjonen over tid.
– Det går ikke an å fortelle meg at det er noe jeg ikke klarer. Da skal jeg i hvert fall gjøre det! Neste prosjekt nå er å låne skiene til Pia og lære å gå på ski igjen, det har jeg ikke gjort siden jeg fikk MS, forteller Unni.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
SETTE SEG MÅL: Ennå klarer Unni bare å få den blå «Vålerenga-ballen» over hodet. Målet er å løfte den tyngre, gule og svarte «Lillestrøm-ballen».
Tilgjengelig trening
Det finnes apparater og utstyr ved norske treningssentre som er bygd for tilgjengelighet, ifølge Anne Thidemann i Trening Virke. Du kan undersøke om ditt lokale senter har noe av dette:
- Sterke fargekontraster på displayer.
- Lavere innsteg på cardio-maskiner (utholdenhet).
- Mulighet for justering av seter fra begge sider av kroppen ved sittende posisjon.
- Ramper for rullestolbrukere.
- Taktil merking av vektmagasin.
- Sete som kan skyves til siden på styrkemaskiner sånn at de kan brukes i rullestol og være lette å justere.
- Stakemaskiner kan enkelt brukes av personer med fysiologiske handikap, og der det er utviklet egne program for ulike målgrupper.
