Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Roger tar alltid telefonen
I over fire år nå har Roger Amundsen besvart anropene som kommer inn til vakttelefonen til Landsforeningen for Slagrammede. Etter selv å ha hatt tre hjerneslag og to hjerteinfarkt, vet Roger Amundsen hva han skal svare når fortvilte pårørende ringer.
– De er fortvilet. De vet ikke hva de skal gjøre. Mannen deres har fått slag og ligger på sykehuset. De trenger noen å prate med, noen som vet hva dette handler om, forteller Roger Amundsen.
Noen dager ringer 20–25 personer, ofte pårørende som er i sjokk fordi ektefellen har havnet på sykehuset med hjerneslag. Roger forteller dem at kommer til å gå bedre, men det vil ta tid. Han forteller sin egen historie, han har hatt hjerneslag han også, og det er det ingen som kan se på ham nå. Alt er ikke svart.
– Etter at vi har snakket sammen, sier mange at de har fått bedre svar av meg enn det legene har gitt dem. Det er en god attest å få.
Sprer riktig informasjon
Roger Amundsen var en av pådriverne for å få startet vakttelefontjenesten til Landsforeningen for Slagrammede (LFS) for fire år siden. Han har gjort det til sin livsoppgave å spre riktig informasjon om sykdommen, både til de som rammes og samfunnet for øvrig.
I tillegg til å svare på vakttelefonen reiser han rundt og holder foredrag for helsepersonell, lag og foreninger og andre interesserte.
LFS, som er en landsforening i Norges Handikapforbund, har for tiden 1284 medlemmer. Medlemstallet er på ingen måte representativt for hvor mange som får slag i Norge.
Hvert år rammes flere enn 15 000 nordmenn av hjerneslag, like mange som det er som får hjerteinfarkt. Det er en myte at slag er en gammelmannssykdom; 25 prosent er under 65 år.
– Stadig flere yngre rammes. Noen er mer genetisk disponert enn andre, men mye kommer også av livsstil. Overvekt, stillesitting, høyt blodtrykk, stress og en generell usunn livsstil. Dette er risikofaktorer for å få hjerneslag, i likhet med andre hjerte- og karsykdommer.
LES OGSÅ: PROBLEMENE SOM UNGE SLAGRAMMEDE SLITER MED, SYNES IKKE ALLTID UTENPÅ
Hjerneslag den største årsaken til uførhet blant nordmenn, nummer to-årsak til innleggelse i sykehjem og vår tredje største dødsårsak. Likevel vet mange lite om hvilke symptomer de skal se etter, og sykdommen har lav status sammenlignet med for eksempel hjerteinfarkt og kreft.
Rammet som 49-åring
Roger var 49 år gammel, gift, pappa og arbeidsnarkoman da han fikk hjerneslag første gang. Han var ikke typen som passet på seg selv, sa alltid ja til alt og var dårlig til å lytte til egen kropp. Nå er han flinkere til å ta vare på seg selv, blant annet ved å sørge for å få nok hvile.
– 40 prosent av dem som får hjerneslag, blir skilt etterpå. Noen hadde sikkert blitt skilt uansett, men det sier noe. Det er ikke lett å være familien til en som har hatt hjerneslag. Personen kan forandre seg veldig. En ting er de fysiske tingene, som at man blir lammet og får problemer med å gå. Noen klarer ikke å snakke ordentlig. Man kan få problemer med hukommelsen. Noen forandrer helt personlighet, blir oppfarende og sint.
Han mener det er en stor fare for at mange blir isolerte og faller utenfor samfunnet etter et hjerneslag. Det er på mange måter en skambelagt sykdom, det er ingen som skryter av at de har hatt hjerneslag.
– Når du er på sykehuset blir du tatt godt vare på, det er fagfolk på alle fronter som passer på deg. Problemet er når du kommer hjem igjen etter noen dager. Rehabiliteringstilbudet til slagpasienter er en skam. For å komme tilbake og fungere, er det helt avgjørende at rehabilitering og opptrening begynner med en gang. Nå kan det gå seks–sju måneder før rehabilitering starter, det er alt for lenge å vente, mener Roger.
Tok ni måneder
Etter hans første hjerneslag tok det ni måneder før Roger klarte å fungere noenlunde igjen. Det krevde beinhard jobb fra hans side med å trene seg opp. Hele høyre side var lammet etter slaget.
– Jeg tvang meg selv til å bruke høyrehånda, selv om den bare hang slapt ned. Det gikk gradvis, men jeg klarte å fungere. Selv i dag har jeg mange usynlige mén som du ikke ser. For eksempel får jeg spasmer i armer og bein, og jeg vet aldri når det skjer. Det gjør at jeg kvier meg for en del ting, for eksempel å gå trapper. Når jeg får spasmer, har jeg ingen kontroll, sier han.
I tillegg til å være leder i LFS jobber Roger som selger i et renholdsfirma, der han har fått en arbeidsavtale som gjør at han jobber så mye han kan, på egne premisser. Nettopp dette med tilknytningen til arbeidslivet er viktig for unge slagrammede.
– Det er lett å bli isolert og falle utenfor arbeidslivet etter et slag. Mange arbeidsgivere vil helst ikke ha en slagrammet tilbake, de vet ikke helt hvordan de skal forholde seg til det. Men med tilrettelegging kan veldig mange komme tilbake i jobb igjen, og det betyr veldig mye både for den enkelte og for samfunnet. Det er ikke sånn at du skal avskrives selv om du har hatt et slag.
Rask behandling
Det å komme raskt til legebehandling er helt avgjørende for å begrense skadeomfanget etter et hjerneslag.
– Senest innen tre timer bør du komme til lege, det er veldig viktig. Har du mistanke om at du eller noen du er sammen med har fått et slag, må du ringe 113 med en gang. AMK-sentralen vet hvilke symptomer de skal se etter, det er bedre å ringe en gang for mye enn å ikke ringe, poengterer Roger.
Da han selv fikk hjerneslag, merket han at han fikk en dundrende hodepine som ikke ga seg. Han kjørte bil da det skjedde, og kjørte inn til siden for å komme seg igjen. Etter en stund kjørte han videre og gikk inn til dem han skulle ha et møte med. Han merket plutselig at synet og hørselen ble borte, og kort tid etterpå gikk han i bakken.
Roger mener slag er så vanlig at alle bør kjenne til symptomene. FAST-regelen er en rettesnor for raskt å påvise hjerneslag. (Se egen ramme.) LFS-lederen formaner også hver enkelt om å bli flinkere til å passe på seg selv og sin egen helse.
– Gå til legen! Sjekk blodtrykket, tenk på helsa di. Folk sender bilen og sykkelen på service, men har ikke vært hos lege på mange år. Hva er egentlig viktigst, bilen eller kroppen din?
Nummeret til LFS’ vakttelefon er 48 99 97 97.
SPRER KUNNSKAP: Hjerneslag er en folkesykdom i Norge, men kunnskapsnivået i befolkningen er for lavt, mener Roger Amundsen. Han har gjort det til en livsoppgave å opplyse.
