Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Styrker BPA for 300 millioner
Regjeringen har gått bort fra kravet om at retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ikke skal koste mer enn i dag. Lovforslaget som er lagt fram i dag, vil gi en kostnadsøkning på 300 millioner kroner for neste år. – Regjeringen viser at den har forstått hva BPA er, sier forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund.
Kostnadsøkningen er knyttet til at retten til BPA er styrket på flere punkter. Som tidligere varslet vil rettigheten utvides til å omfatte støttekontakt og avlastning for vamilimer med barn med nedsatt funksjonsevne.
Dette er en klar styrkning av rettighetsforslaget, sammenliknet med det som ble lagt fram av den rødgrønne regjeringen i fjor. I den opprinnelige «bestillingen» fra Stortinget var det nemlig en forutsetning at ordningen ikke skulle bli dyrere enn den var.
LES OGSÅ: BPA-SPØRSMÅLENE HØIE IKKE SVARER PÅ
Forslaget som helsemininster Bent Høie la fram fredag, vil innebære en merkostnad på 300 millioner kroner i 2015. I 2016 beregner Helse- og omsorgsdepartementet at BPA vil koste en halv milliard kroner mer enn i dag på grunn av styrkningene som regjeringen har lagt inn i rettighetsforslaget.
Vil omfatte flere
Forbundsleder Arne Lein i Norges Handikapforbund sier til Handikapnytt at han tolker kostnadsøkningen som en erkjennelse av at rettigheten vil gi rom for flere brukere.
LES OGSÅ: 6800 BARNEFAMILIER FÅR RETT TIL BPA
– Dette er en varsling om at flere brukere kommer inn under ordningen. Det kan også handle om å ta høyde for opplæringsbehov og flere etableringer i kommunene.
Lein tar forbehold om at han bare har hatt tid til å lese raskt igjennom forslaget som helseministeren oversendte Stortinget i dag. Men hvis det ikke ligger noen skjulte forutsetninger i teksten, er han i stor grad tilfreds med mye av det som er lagt fram. Han mener forslaget innebærer en styrkning i forhold til de rødgrønnes framlegg fra i fjor.
Leve aktive liv
– Når regjeringen tar inn støttekontakt- og avlastningstimer i beregningsgrunnlaget for den nye rettigheten, viser den at de har forstått hva BPA er. Dette er mer enn en tjeneste som skal ytes i hjemmet. De er tydelige på at BPA handler om at folk skal kunne leve aktive liv, sier Lein.
Han er lettet over at regjeringen ikke har lagt opp til å øke timetallet for å bli omfattet av rettigheten. Det skal fortsatt lagt til et timebehov mellom 25 og 32 timer per uke, slik som i det opprinnelige forslaget.
Skuffet over aldersgrense
Derimot er Lein skuffet over at forslaget ikke gir BPA-rettighet til brukere over 67 år, selv ikke for dem som tidligere har vært brukere av tjenesten. Forbundslederen håper imidlertid at stortingsbehandlingen vil åpne for å endre på dette.
Slik begrunner Høie lovforslaget som han la fram i dag, fredag 9. mai:
– Regjeringen har visjon om et samfunn der alle kan delta. De fleste ønsker utdanning og arbeid, og har forventninger om å leve et selvstendig liv. For mange kan en brukerstyrt assistent bidra til nettopp dette, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.
– Jeg er derfor svært glad for at regjeringen i dag fremmer lovforslag for Stortinget om rett til brukerstyrt personlig assistent, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Styre egne assistenter
BPA er en ordning der funksjonshemmede selv har styringen over sin egen assistanse, ved å være arbeidsledere for egne assistenter. Til nå har dette vært en ordning som kommunene har vært forpliktet til å tilby, men uten ta den enkelte brukeren har hatt noen individuell rett til å få assistansen organisert på denne måten.
Lovendringen som Høie la fram fredag, skal gi brukere med såkalt «stort behov» en slik individuell rettighet.
Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg et ansvar for å organisere den personlige assistansen ut fra egne behov. Innenfor gitte rammer kan brukeren styre hva assistenten skal gjøre, og til hvilke tider assistansen skal gis. Målet med ordningen er at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv.
– For regjeringen er det viktig å bedre hverdagen for pårørende og anerkjenne den betydningsfulle innsatsen de gjør. Vi vil derfor utvide rettigheten til også å omfatte støttekontakt og avlastning for familier med barn med nedsatt funksjonsevne, sier Bent Høie.
Håper på ytterligere forbedringer
Forbundsleder Arne Lein tror og håper at regjeringens forslag vil gå gjennom i Stortinget. De rødgrønnes opprinnelige framlegg møtte sterk motstand, ikke minst i partiene som i dag sitter i regjeringskontorene.
– Det som har kommet fra regjeringen i dag, er en nødvendig utvidelse i forhold til de rødgrønnes. Ingen i opposisjonen vil mukke, men vi kan håpe at det vil bli ytterligere forbedret, ikke minst når det gjelder den øvre aldersgrensen, sier Arne Lein.
