Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Å kutte investeringstilskuddet er usosialt og vil gi dårligere psykisk helse
MENINGER: Regjeringens foreslåtte kutt i investeringstilskuddet til Husbanken vil få store konsekvenser for hverdagen, tryggheten og den psykiske og fysiske helsen til eldre, syke, funksjonshemmede og deres nærpersoner, skriver Titti Aarnes og Mette Figge.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å kutte investeringstilskuddet til Husbanken.
Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for personer som har behov for helse- og omsorgstjenester hele døgnet, kan man lese på Husbankens hjemmesider.
Målgruppen er: eldre, personer med demens, utviklingshemming, annen funksjonshemming, psykiske problemer og rus/sosiale problemer.
Å fjerne investeringstilskuddet betyr en bråstopp i tilbud av boliger til personer innenfor disse målgruppene. Dette vil gi store konsekvenser for hverdagen, tryggheten, for den psykiske og fysiske helsen for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærpersoner.
Hva er alternativet for denne gruppen? Bo hos foreldrene langt inn i voksenlivet? Leie kommunal bolig med dertil hørende mangel på trygghet rundt egen bosituasjon? Bo på institusjon?
Hva er alternativet for denne gruppen? Bo hos foreldrene langt inn i voksenlivet? Leie kommunal bolig med dertil hørende mangel på trygghet rundt egen bosituasjon? Bo på institusjon?
Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen uttaler følgende ifølge VG i saken «Støre-regjeringen fjerner boligstøtte til utviklingshemmede» publisert 23. oktober
OPPFORDRER: – Det er ingen skam å snu, oppfordrer Titti Aarnes (bildet) og Mette Figge.
d.å.:
«Jeg er ikke enig i at vi kutter i deres boligtilbud. Dette er et kommunalt ansvar. Vi har gjort vanskelige grep for å få ned investeringstakten».
Allerede nå er det ventelister i Kommune-Norge på flere år, noen kommer seg aldri ut av ventelistene, og hva de har behov for kontra hva de får, samsvarer ofte ikke. Er kommunalministeren og kommunene innforstått med dette ansvaret kommunene nå blir pålagt? Finansdirektør i Trondheim kommune, Olaf Løberg, uttaler til Adresseavisen at de på grunn av dette vil få behov for et ekstra låneopptak på om lag 1.1 milliard de kommende årene. Han uttaler at dette er det mest dramatiske i budsjettet.
Statssekretær Rønning-Arnesen uttaler videre i artikkelen av 23.10.: «vi har prioritert psykisk helse, fastlegeordningen og sykehusene. Og vi har vært opptatt av å ha en sosial profil.»
Å gjennomføre dette kuttet er det motsatte av en sosial profil. Og det er definitivt en medvirkende årsak til forverret psykisk helse for alle de dette kuttet rammer; både fremtidige beboere og deres nærpersoner.
Å gjennomføre dette kuttet er det motsatte av en sosial profil.
Dette kuttet harmonerer dårlig med noen punkter i Hurdalsplattformen 2021-2025 utarbeidet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
- Side 60: Regjeringen vil lage en strategi for bekjempelse av ensomhet.
Første skritt i feil retning er å ta fra personer med nedsatt funksjonsevne muligheten til å bygge samlokaliserte boliger med tilrettelagte muligheter for trygt sosialt samvær på egne premisser.
- Side 66: Sørge for investeringstilskudd til kommuner for å sikre tilstrekkelig med sykehjemsplasser, trygghetsboliger og heldøgns omsorgsplasser for de som trenger det.
Første skritt i feil retning er å fjerne dette allerede eksisterende investeringstilskuddet!
Riktig retning ville være å øke investeringstilskuddet for å dekke behovet for tilstrekkelig antall plasser.
På regjeringen.no kan man lese: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringa-vil-inkorporere-crpd-i-norsk-lov/id2931738/
«Regjeringa vil inkorporere CRPD i norsk lov – Personer med funksjonsnedsettelse er en gruppe som utsettes for diskriminering på mange områder i livet, og som har behov for et sterkt og godt rettslig vern. Jeg er derfor glad for at vi nå går videre i arbeidet med å innlemme CRPD i norsk lov, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.»
– Å kutte investeringstilskuddet er det motsatte av sosial profil, mener Mette Figge (bildet) og Titti Aarnes.
Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 19 handler om retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet.
Det står: «Konvensjonspartene erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, og skal treffe effektive og hensiktsmessige tiltak for å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne gjøre full bruk av denne rettighet, og bli fullt inkludert og delta i samfunnet, blant annet ved å sikre:
a) at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform,
b) at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til ulike støttetjenester i eget hjem og i særskilte boformer, samt annen samfunnsservice, herunder den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering,
c) at samfunnets tjenester og tilbud for befolkningen generelt er tilgjengelig på lik linje for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tar hensyn til deres behov.»
Er det noe vi i familiene rundt personer med nedsatt funksjonsevne bruker altfor mye tid og bekymringer på, er det den utryggheten som rammer hver gang politikere lokalt eller nasjonalt foreslår å kutte eller fjerne ordninger som velter alt av trygghet og muligheten for en velfungerende hverdag for hele familien.
Med en tilsagnsramme på kr 0 i 2023 vil Norge bryte med artikkel 19 i Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Vi støtter oppfordringen Marian Hussein (SV) kommer med i VG 24.10.d.å.; hun og vi oppfordrer AP og SP-ordførere rundt om i landet til å kontakte regjeringsapparatet og fortelle hvilke konsekvenser kuttet vil innebære i deres kommune. I samme artikkel går både Høyre og Frp hardt ut mot dette kuttet. Bård Hoksrud (FrP) uttaler: «Det å bygge boliger for utviklingshemmede må absolutt være å anse som en investering. Det er en engangskostnad for staten. Samtidig sparer man familiene for å måtte ta kampen mot systemet, slik at de kan få en tilrettelagt bolig.»
Er det noe vi i familiene rundt personer med nedsatt funksjonsevne bruker altfor mye tid og bekymringer på, er det den utryggheten som rammer hver gang politikere lokalt eller nasjonalt foreslår å kutte eller fjerne ordninger som velter alt av trygghet og muligheten for en velfungerende hverdag for hele familien.
Et samfunn er ikke sterkere enn hvordan vi behandler våre svakeste.
Det er ingen skam å snu. Reverser dette forslaget.
Titti Aarnes og Mette Figge
