Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av overrekkelsen under seminaret
KREVER HANDLING: Amir Hashani og Ida Hauge Dignes overrakte et krav om en handlingsplan mot hatkriminalitet til kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande. (Foto: Ivar Kvistum)

Amir krever handling mot hatkrim fra likestillingsministeren

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande ble møtt med klare forventinger om handling mot hatkriminalitet da hun møtte Amir Hashani i Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU).

Ivar Kvistum
Publisert 22.05.2019 09:20

En av tre personer med nedsatt funksjonsevne har opplevd å bli utsatt for hatefulle ytringer, viser en fersk forskningsrapport.

En av dem som selv har opplevd dette på kroppen, er Amir Hashani, aktivist i Norges Handikapforbunds Ungdom.

Les mer om Amirs opplevelser her: AMIR HASHANI (28) BLE SPYTTET PÅ FORDI HAN ER FUNKSJONSHEMMET

Tirsdag 21. mai sto han i spissen for et seminar på Litteraturhuset i Oslo som lånte navn fra det samme forskningsfunnet: 1 av 3-seminaret: hvordan stopper vi hatkriminalitet.

Nok er nok

– Nok er nok. Vi krever handling, sa Amir Hashani, henvendt til kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V)

Hun mottok en innrammet handlingsplan mot hatkriminalitet fra Amir Hashani og Ida Hauge Dignes i NHFU.

– Vi samarbeider gjerne med deg, Trine. Vi har trua på deg, om du har trua på oss, sa de to NHFU-erne til statsråden som har ansvar for likestillingspolitikken i Norge.

Takk til dere som forteller

Grande kvitterte med å takke ikke bare Amir, men også NHFU-leder Tamarin Varner, som fortalte om en liknende opplevelse hun var blitt utsatt for.

– Tusen takk til dere som orker å fortelle om noe som de fleste av oss ikke engang tror finnes, sa Trine Skei Grande.

Hun henviste til en forskningsrapport som viser at svært mange ikke kjenner til at funksjonshemmede rammes av diskriminering og hatkriminalitet.

Les mer om rapporten: UNDERSØKELSE: FOLK VET LITE OM DISKRIMINERING AV FUNKSJONSHEMMEDE

Kultur- og likestillingsministeren mener det krever mot å stå fram, og hun minnet om hvor sårbar man er for hatprat når det skjer det på grunn av den du er:

– Jeg har opplevd det samme som deg, Amir. Men jeg har tenkt at det er noe som rammer meg i egenskap av rollen som leder i Venstre, sa Grande.

Amir lytter til debatten i panelet.

PROMINENT PANEL: Amir Hashani ble en del av hatkrim-statistikken. Tirsdag fikk han likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, politiførstebetjent Monica Lillebakken, NHF-generalsekretær Sunniva Ørstavik og kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande til å diskutere hvordan vi kan unngå at andre opplever det samme.

Samfunnsstrukturene

I paneldebatten møtte hun likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, politiførstebetjent Monica Lillebakken fra hatkrimgruppen til Oslo politidistrikt og Handikapforbundets generalsekretær Sunniva Ørstavik.

Sistnevnte påpekte at det kan være en sammenheng mellom politikken som føres og hatkriminalitet mot funksjonshemmede.

– Vi må se på samfunnsstrukturene. Det er ikke kjennetegn ved funksjonshemmede som er årsaken, like lite som det er kjennetegn ved etniske minoriteter og homofile som skaper hat mot dem, sa Ørstavik.

Hardcore rettighetspolitikk

Trine i panelet.

HARDCORE RETTIGHETSPOLITIKK: Trine Skei Grande understreket overfor Handikapforbundets generalsekretær Sunniva Ørstavik(til venstre) at hun vil føre en «hardcore rettighetspolitikk» overfor funksjonshemmede.

Trine Skei Grande fulgte langt på vei det resonnementet og understreket at likestillingspolitikken – også for funksjonshemmede – er løftet ut av barne- og familiedepartementet nettopp for å understreke rettighetsperspektivet.

– Politikken på dette feltet skal ikke dreie seg om omsorg, trøste og bære, men om hardcore rettighetspolitikk, sa Trine Skei Grande.

Politikken på dette feltet skal ikke dreie seg om omsorg, trøste og bære, men om hardcore rettighetspolitikk.

Hun viste også til politireformen og hevdet at den vil sikre større grad av spesialkompetanse hos politiet til å håndtere hatkriminalitet.

– For meg er det dette politireformen handler om, sa Grande.

Uten å ta stilling til selve reformen, løftet likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm likevel bekymring for om politiet har de nødvendige ressursene til å håndtere hatkriminalitet.

Store konsekvenser

Forskningsleder Terje Olsen ved forskningsstiftelsen Fafo presenterte sin egen rapport der det framkom at hver tredje funksjonshemmede har erfart hatprat. Han mener det er helt vesentlig at slike saker anmeldes.

Han understreket at hatprat er en type kriminalitet som har store negative konsekvenser for dem som rammes.

Terje Olsen holder innlegg.

SAMFUNNSPROBLEM: Forsker Terje Olsen hos forskningsstiftelsen Fafo påpekte at hatytringer fører til at folk i mindre grad deltar i det offentlige ordskiftet. Det er et samfunnsproblem, mente han.

Amir Hashani selv fortalte om hvordan hendelsene førte til at han selv ble redd for å gå ut hjemmefra.

– Det er viktig å ta på alvor det Amir sier om at hatprat er en trussel mot samfunnet, ikke minst fordi det kan føre til at folk lar være å delta i det offentlige ordskiftet, sa Terje Olsen.

Viktig å anmelde

Han mener funksjonshemmedes organisasjoner må gjøre en innsats for å oppfordre sine medlemmer til å anmelde det de er blitt utsatt for. På den måten blir problemet synliggjort. For fortsatt er det svært få hatkrim-saker om nedsatt funksjonsevne i politiets statistikker.

Politiførstebetjent Monica Lillebakken understreket også hvor viktig det er er at du bruker betegnelsen hatkriminalitet når du anmelder slike hendelser.

– Da blir sakene gitt en helt annen prioritet hos politiet, påpekte hun.

Les også: FLERE ANMELDER HATKRIMINALITET MOT FUNKSJONSHEMMEDE

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.