Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Detaljbilde av to personer som sitter overfor hverandre ved et møtebord.
ANONYMT? Regjeringen vil teste ut anonymiserte jobbintervjuer for å se om det får flere med innvandrerbakgrunn i jobb. Berit Vegheim i Stopp Diskrimineringen skulle ønske det samme ble forsøkt for å rekruttere flere funksjonshemmede. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Anonyme søknader ville hjulpet funksjonshemmede til jobb

Berit Vegheim i stiftelsen Stopp Diskrimineringen tror anonyme jobbsøknader kunne fått flere funksjonshemmede i jobb. Men statssekretær Aase Marthe Horrigmo mener det nå tvert om er en fordel for en søker å være åpen, fordi funksjonshemmede skal bli positivt særbehandlet.

Av Ivar Kvistum
Publisert 14.04.2019 22:06

Tidligere undersøkelser har vist at arbeidsgivere er mindre tilbøyelige til å be søkere om å komme på jobbintervju dersom de har et utenlandsk navn enn om navnet er typisk norsk.

Nå vil regjeringen teste ut anonymiserte jobbsøknader i flere statlige etater, der målet er at flere søkere med innvandrerbakgrunn skal komme til intervju, og komme i jobb.

Les mer: REGJERINGEN VIL TESTE ANONYME JOBBSØKNADER

Ingen kobling til handlingsplanen

Nyheten om dette får Berit Vegheim i borgerrettsstifelsen Stopp Diskrimineringen til å reagere.

Hun setter forsøket opp mot regjeringens egen handlingsplan med mål om at 5 prosent av nytilsatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller hull i CV.

«Om der tankekraft som skal løse det, vites ikke. Men når staten vil ta i bruk et virkemiddel som er virkelig er målrettet, kobles det selvsagt ikke til handlingsplanen», skriver hun på Stopp Diskrimineringens Facebook-side.

Og hun legger til:

«Så nok en gang demonstrerer staten selv, at den ikke har tro på at funksjonshemmede arbeidstakere er like attraktive og kompetente som resten av befolkningen. Kjenner vi det igjen?»

Kunne hatt effekt

Berit Vegheim tror at anonymiserte jobbsøknader kunne hatt effekt også for å sikre at flere søkere med nedsatt funksjonsevne passerer nåløyet og kommer til intervju.

I en e-post til Handikapnytt viser hun til et 90-tall studier etter 2005, både i Norge og internasjonalt, som tester om arbeidsgiver innkaller en person med en bestemt alder, kjønn, etnisitet, livssyn, funksjonsevne til intervju sammenlignet med en person som ikke har denne egenskapen

De fleste slike tester handler om etnisitet, også de som er gjort i Norge. Og da skifter man ofte stort sett bare navn, slik staten gjør nå. Bare en tidel av studiene, og ingen i Norge, tester diskriminering på grunnlag av funksjonsevne.

– Da må man oppgi at man sitter i rullestol, ser dårlig etc. i en av de to like søknadene. Så søker man på egnede stillinger, altså kun stillinger hvor det å sitte i rullestol ikke hindrer jobbutførelse.

Med arbeidsgivers godkjenning som her, er det store muligheter for en gjennomgående bevisstgjøring i staten, mener Vegheim.

– Staten vil kunne sitte med alle de avslåtte søknadene etter intervjuene, og se at de så like kvalifiserte ut, men den ene hadde utenlandsk navn eller satt i rullestol osv. Og mange vil få anledning til å komme til intervju og kanskje oppnå bevissthet. Det vil også kunne oppsummeres i ettertid, skriver hun.

Ønsker større mangfold

Statssekretær Aase Marthe Horrigmo (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet understreker i en e-post til Handikapnytt at regjeringen ønsker et større mangfold i staten, og at både forsøket med anonyme søknader og inkluderingsdugnaden er tiltak for å oppnå dette.

– Vi har allerede regler som åpner for positiv særbehandling av søkere med nedsatt funksjonsevne. Når arbeidssøkere er åpne om sin funksjonsevne, er det enklere for arbeidsgiver å legge bedre til rette for den enkelte på arbeidsplassen og for å fremme inkludering.

Positiv særbehandling

Hun hevder at det i dag vil gi positiv særbehandling om en søker er åpen om funksjonsnedsettelse:

– Det er valgfritt for en søker om de ønsker å vise at de har nedsatt funksjonsevne. Søkeren kan altså allerede velge å selv «anonymisere» sin funksjonsevne, men da får søkeren heller ikke positiv særbehandling i søknadsprosessen, skriver hun til Handikapnytt.

– I forsøket med anonyme søkere, vil de som søker bli identifisert etter den første, anonymiserte gjennomgangen av søkerlistene. Det betyr at de kan være trygge på at de likevel vil få oppfylt sin rett til positiv særbehandling, legger hun til.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.