Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Arbeidsministeren: Tenk nytt om rekruttering
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen mener det kan være en god idé at informasjon om funksjonsnedsettelser blir gjort usynlig for dem som skal ansette nye medarbeidere.
De siste par ukene har Handikapnytt.no satt søkelyset på hvordan funksjonshemmede lukes ut av søkerbunken når arbeidsgivere skal ansette nye medarbeidere.
Ny forskning fra universitetet Oslomet dokumenterer at muligheten for å bli innkalt til intervju synker til det halve dersom du skriver i søknaden at du bruker rullestol.
Les mer: NY FORSKNING BEVISER AT ARBEIDSGIVERE DISKRIMINERER RULLESTOLBRUKERE
Ikke overrasket
– Dessverre er jeg ikke overrasket. Vi vet fra før at personer med et tilretteleggingsbehov får færre muligheter enn andre, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om forskernes funn.
– Her har man konkret undersøkt rullestolbrukere, som er et synlig handikap. Men dette gjelder for en rekke andre grupper også. Og selv om vi vet at muligheten for å få jobb er større om du har høyere utdanning, så er det fortsatt ikke slik at dette problemet forsvinner, sier statsråden.
Tvinges til å tenke annerledes
Torbjørn Røe Isaksen mener studien fra Oslomet illustrerer hvorfor inkluderingsdugnaden og arbeid for å motvirke utenforskap på arbeidsmarkedet er viktig.
Inkluderingsdugnaden er regjeringens viktigste og mest profilerte redskap for å sørge for at flere funksjonshemmede kommer i arbeid. Den retter seg også mot andre grupper som står i fare for å falle ut.
Regjeringen har blant annet stilt krav om at fem prosent av alle
nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.
– Det er ikke fordi vi ønsker en kvote, men fordi vi vil ha mer mangfoldig rekruttering. Det handler om å tvinge staten til å tenke annerledes. Så håper jeg at de som blir ansatt, går i bresjen og viser andre arbeidsgivere at dette går fint, at de ikke har noe å frykte, sier arbeids- og sosialministeren.
Han håper at flere kommuner setter det samme fem-prosentkravet som staten.
Prøve «blind» rekruttering
Flere grupper av funksjonshemmede enn rullestolbrukere rammes av den samme utsilingen som forskerne har dokumentert. Og den foregår ikke bare i privat sektor.
Fredag skrev Handikapnytt om Dona Hoxha som har søkt jobber i det offentlige og oppgitt i søknaden at hun har nedsatt hørsel. Dette er hun rådet til av blant annet Nav. Men det var først da hun lot være å fortelle om funksjonsnedsettelsen at hun ble innkalt til intervju.
Les mer: HOLDT MUNN OM HØRSELSHEMNING – DA KOM DONA PÅ JOBBINTERVJU
– Bør arbeidsgivere i større grad bruke «blinde» rekrutteringsprosesser der de som skal velge ut, ikke har tilgang på slik informasjon?
– Det er et interessant spørsmål. I arbeidslivet generelt mener jeg at flere burde prøve andre måter å rekruttere på. Bedrifter som har forsøkt «blind» rekruttering, har erfart at de får større mangfold i kandidatene som kommer videre, så det kan være en god idé, svarer Torbjørn Røe Isaksen.
I arbeidslivet generelt mener jeg at flere burde prøve andre måter å rekruttere på.
– Men sannsynligvis er det slik at en rullestolbruker med utdannelse fra for eksempel Norges Handelshøyskole, fortsatt vil møte større ulemper enn andre i rekrutteringsprosessen, legger han til.
Frykten for å gjøre feil
At blind rekruttering kan gi mer mangfoldig rekruttering, kom fram på et nettarrangement i forbindelse med kampanjen #Semuligheter, der regjeringen og ulike samarbeidspartnere retter søkelys mot utenforskap og inkludering i og etter koronakrisen.
Konsulentselskapet Bain & Company er et selskap som har prøvd å la algoritmer og en ferdighetstest avgjøre hvem som kom på intervju, i stedet for CV-en. Og den som skulle gjennomføre førstegangsintervjuet, fikk heller ikke se CV-en.
– Den bransjen jeg representerer, er dårlig på mangfold. Vi måtte gjøre noe nytt, forklarte administrerende direktør Grete Rød på web-konferansen.
Resultatene så langt er lovende. Blant annet har de ansett flere kvinner etter at de endret metodene for rekruttering.
Jon Rogstad, forsker ved Oslomet, forklarte at veldig mange ledere velger medarbeidere som likner seg selv eller tenker likt som seg selv.
– Vi snakker alltid om mangfold og om at det handler om å finne den beste. Men for de aller fleste arbeidsgivere handler det om det motsatte, nemlig å unngå å gjøre feil, sa Rogstad.
Arbeidsgivere bør slippe å tvile
Arbeidsgiveres engstelse for det de opplever som å ta sjanser i rekruttering av nye medarbeidere, har også vært et tema i Handikapnytts dekning av temaet.
– Har hun rett, Torbjørn Røe Isaksen?
– Hun har helt sikkert rett i at dette kan bli bedre. Og jeg vet at Nav jobber mye med å forenkle og tilrettelegge verktøyene, blant annet ved å bli kvitt papirsøknadene. Dessuten er det viktig at arbeidsgiveren ikke skal behøve tvile på at systemet vil bistå med tilrettelegging, sier arbeids- og sosialministeren.
Han mener Høyres ide om en tilretteleggingsgaranti vil kunne hjelpe for å fjerne arbeidsgiveres usikkerhet.
– Ideen er ennå ikke gjennomført, men den er god. Når du søker en jobb, kommer du med en garanti fra Nav om at det vil bli lagt til rette.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
