Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av Laila Bakke som deltar på webinaret. Tatt med webkamera.
ULIKE FORVENTNINGER: Saksbehandlere har ulike forventninger til kvinner og menn, sa Ulobas politiske rådgiver Laila Bakke da kjønnsforskjellene i BPA ble drøftet på webinaret «Likestillingsbrølet». (Skjermbilde fra webinaret)

Assistanse med store kjønnsforskjeller

Menn med brukerstyrt personlig assistanse får i gjennomsnitt 11,5 BPA-timer mer i uken enn kvinner. Saksbehandlernes holdninger utpekes som en årsak.

Av Ivar Kvistum
Publisert 04.06.2021 14:43

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som skal gi mennesker med funksjonsnedsettelse muligheten til selv å styre de menneskene som skal styre assistansen de trenger i hverdagen.

Det er kommunene som utmåler BPA-timene til den enkelte, basert søknader der assistansebehov er gjort rede for i detalj.

Statistikken viser at det er stor forskjell på hvor mange BPA-timer kvinner og menn får tilgang til når saksbehandlerne i kommunen fatter sine vedtak.

Offisielle tall

I 2019 hadde menn i gjennomsnitt 45,9 timer BPA i uken. Kvinner hadde 34,4 timer, altså 11,5 timer mindre.

Gapet mellom kvinner og menn var enda større i 2017: 12,6 assistansetimer. Da var det totale antallet timer i gjennomsnitt noe lavere.

Tallene kommer fram i tilstandskartleggingen for BPA som organisasjonen Uloba – Independent Living Norge lagde i 2019.

Kilden til funnene om kjønnsforskjeller er det offentlige Iplos-registeret, som inneholder informasjon om personer som har søkt om eller mottatt helse- og omsorgstjenester fra kommunen.

Tydelig urettferdighet

– Kvinner kommer mye dårligere ut enn menn. Forskjellen viser en tydelig urettferdighet i hvordan BPA-timer blir tildelt. Dette ligger i forventninger til kvinner og ikke i forskjeller i assistansebehov, sa Laila Bakke politisk rådgiver i Uloba, da tallene ble drøftet på webinaret «Likestillingsbrølet» under Independent Living-festivalen fredag 4. juni.

Bakke har vært med på å skrive rapporten kjønnsforskjellen kommer fram.

Hun mener den kan handle om at saksbehandlere som vurderer søknader om assistansetimer, ikke har særlig kjennskap til brukerstyrt personlig assistanse som likestillingsverktøy, og at de ikke er vant til å arbeide med friske funksjonshemmede som ønsker å leve et aktivt og likestilt liv.

Bilde av fire skjermer med paneldeltakerne.

KJØNNSDEBATT: Panelsamtalen om kjønn og BPA på webinaret Likestillingsbrølet. Fra venstre: Laila Bakke, Berit Vegheim, Sonia Muñes Llort og Frode Hermansen. (Skjermbilde)

Bevisst på holdninger

Universitetslektor og feministisk skribent Sonia Muñes Llort argumenterte for at kjønnsforskjellen kan forklares blant annet med at mennesker med et feminint uttrykk blir møtt med en forventning om at de skal klare oppgaver knyttet til omsorg og arbeid i hjemmet bedre enn andre, men at det ikke er like farlig med samfunnsdeltakelse.

– Saksbehandlerne må få prosedyrer og bli mer bevisste på kjønnsperspektivet i saksbehandlingen og hvordan holdninger påvirker faglige avgjørelser, sa hun.

Kjempe for egen sak

Frode Hermansen bruker mye tid på å bistå andre funksjonshemmede med søknader. I panelsamtalen på webinaret sa han at forskjellen mellom kvinner og menns vedtak også kan handle om forskjeller på måten man presenterer egne behov overfor saksbehandlere.

– Når man er i møte med saksbehandlere, må man ha mer fokus på sin egen sak enn å bli likt. Det er ingen grunn til at kvinner skal få færre timer, men kanskje kvinner lettere aksepterer det. Man må kjempe for sin egen sak, sa han.

Laila Bakke mener kvinner må bli flinkere til å sette ord på det usynlige arbeidet de gjør.

– Og vi kvinner må kaste av oss skammen over ikke å strekke til, sa hun.

Vi kvinner må kaste av oss skammen over ikke å strekke til.

Samtaleleder Berit Vegheim oppmuntrer webinar-arrangør Uloba til å dra i gang bøllekurs for kvinner.

Kjønnsdelte hjelpemidler

Det er for øvrig ikke bare BPA som utmåles ulikt for kvinner og menn. Forskning har også vist at det er forskjell på hvilke tekniske hjelpemidler kvinner og menn får tilgang til.

Kvinner mottar flere hjelpemidler enn menn til tilpasning av hjemmet og kjøkkenet. Ikke minst mottar de flere rullatorer og rullestoler som har kort rekkevidde.

Menn derimot, mottar flere hjelpemidler enn kvinner som inneholder en motor eller en elektronisk komponent.

Og ikke minst: Menn har tilgang på flere hjelpemidler som bidrar til økt fysisk aktivitet.

Les mer: FORSKNING: MENN FÅR FLERE HJELPEMIDLER MED MOTOR ENN KVINNER

Kjære leser 🙂
Handikapnytt.no er Norges eneste uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte, og vi har ingen betalingsmur.
Vil du støtte journalistikken vår, kan du sende oss 25 kroner eller et annet beløp på Vipps, nummer:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».
Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.
Hilsen oss i redaksjonen

Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.