Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Tove Bruusgaard.
TILBUD TIL ALLE: Krisesentrene er lovpålagt å være tilgjengelige. Men fortsatt henger mange etter og klarer ikke å gi voldsutsatte med funksjonsnedsettelse et godt tilbud, forklarer avdelingsdirektør Tove Bruusgaard. (Foto: Bufdir)

Bufdir vil gi støtte til bedre tilgjengelighet på krisesentrene

17 av landets 46 krisesentre gir fortsatt ikke opphold til funksjonshemmede. En ny tilskuddsordning skal blant annet bidra til at sentrene blir mer tilgjengelige.

Av Ivar Kvistum
Publisert 10.12.2019 14:01

I en ny rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) kommer det fram at mange krisesentre i Norge har knappe ressurser og problemer med å gi et forsvarlig tilbud, særlig til de mest utsatte gruppene som oppsøker dem for å få hjelp.

Personer med funksjonsnedsettelse, og personer som har problematikk knyttet til rus eller psykiatri, har i noen tilfeller opplevd å bli avvist fordi det ikke har vært lagt til rette.

Ressursmangelen gjør seg særlig gjeldende ved de små krisesentrene.

Fra frivillighet til kommunalt

– Opprinnelig var krisesentrene basert på innsatsen til frivillige ildsjeler. Vi ser at mange av sentrene holder til i de samme lokalene som da det handlet om frivillig innsats for voldsutsatte kvinner. Ofte er dette et tilbud som drives på lavbudsjett, forklarer avdelingsdirektør Tove Bruusgaard i Bufdir til Handikapnytt.

Vi ser at mange av sentrene holder til i de samme lokalene som da det handlet om frivillig innsats for voldsutsatte kvinner.

Det betyr at mange av de 46 krisesentrene i landet fortsatt holder til i eldre bygninger – ofte opprinnelige eneboliger – som ikke er lagt til rette for blant annet bevegelseshemmede.

Positiv utvikling

Av de 46 sentrene er det bare 29 som gir opphold til personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Det kommer fram i Bufdirs egen krisesenterstatistikk.

Ifølge statistikken for 2018 var 20 av krisesentertilbudene for kvinner og 17 av krisesentertilbudene for menn universelt utformet. Dette er henholdsvis 4 og 3 flere sentre enn året før.

– Vi ser heldigvis at skjer mye positivt på dette feltet etter hvert som nye sentre får nye og tilpassede bygg, konstaterer Tove Bruusgaard.

Lovpålagt

Fra 2010 ble det lovpålagt at alle kommuner skal ha et krisesentertilbud, en oppgave som vanligvis løses gjennom interkommunale samarbeid.

Og med det kommunale ansvaret kommer også lovpålagte krav om at sentrene skal være tilpasset brukernes ulike behov.

– Det betyr at det er ikke lov å ha et senter som ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere. Eventuelt plikter kommunen å gi et annet tilbud dersom krisesenteret ikke er tilgjengelig, sier Tove Bruusgaard.

Det er ikke lov å ha et senter som ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere. Eventuelt plikter kommunen å gi et annet tilbud dersom krisesenteret ikke er tilgjengelig.

Kravene til universell utforming av krisesentre omfatter både tilrettelegging av fysiske lokaler, av informasjonsmateriell, tilgang til tolk og hjelpemidler for syns- og hørselshemmede.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Søke tilskudd

Fra 2020 tilbyr Bufdir en ny tilskuddsordning som skal brukes til å sette krisesentrene bedre i stand til å gi et bedre tilbud til de særlig utsatte gruppene.

Det kan være funksjonshemmede, men også der hvor rus og psykiske lidelser innebærer behov for særlig tilrettelegging og et skjermet botilbud.

Midlene kan også gå til å legge til rette for samiske brukere av krisesentre.

Potten for 2020 er bare på to millioner kroner, så det sier seg selv at det ikke er nok til å fullfinansiere store ombyggingsprosjekter.

– Hovedhensikten er å stimulere til utviklingsprosjekter i kommunene rettet mot de særlig utsatte gruppene. Søknader må derfor vise til et slikt prosjekt og være forankret i kommuneledelsen, forklarer Bruusgaard.

En av fire

Brukerregistreringen for 2018 viser at 28 prosent av beboerne og 26 prosent av dagbrukerne hadde én eller flere former for varig nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne, altså mer enn hver fjerde person.

De vanligste tilretteleggingene ved krisesentertilbudene til kvinner var rettet mot personer med bevegelsesutfordringer og omfatter handikaptoaletter (36 sentre), trinnfri adkomst (30) og rullestolrampe (26). Videre hadde 23 handicapparkering, 14 hadde automatiske døråpnere, 5 hadde trappeheis og 3 hørselsslynge.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.