Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Bufdir vil gi støtte til bedre tilgjengelighet på krisesentrene
17 av landets 46 krisesentre gir fortsatt ikke opphold til funksjonshemmede. En ny tilskuddsordning skal blant annet bidra til at sentrene blir mer tilgjengelige.
I en ny rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) kommer det fram at mange krisesentre i Norge har knappe ressurser og problemer med å gi et forsvarlig tilbud, særlig til de mest utsatte gruppene som oppsøker dem for å få hjelp.
Personer med funksjonsnedsettelse, og personer som har problematikk knyttet til rus eller psykiatri, har i noen tilfeller opplevd å bli avvist fordi det ikke har vært lagt til rette.
Ressursmangelen gjør seg særlig gjeldende ved de små krisesentrene.
Fra frivillighet til kommunalt
– Opprinnelig var krisesentrene basert på innsatsen til frivillige ildsjeler. Vi ser at mange av sentrene holder til i de samme lokalene som da det handlet om frivillig innsats for voldsutsatte kvinner. Ofte er dette et tilbud som drives på lavbudsjett, forklarer avdelingsdirektør Tove Bruusgaard i Bufdir til Handikapnytt.
Vi ser at mange av sentrene holder til i de samme lokalene som da det handlet om frivillig innsats for voldsutsatte kvinner.
Det betyr at mange av de 46 krisesentrene i landet fortsatt holder til i eldre bygninger – ofte opprinnelige eneboliger – som ikke er lagt til rette for blant annet bevegelseshemmede.
Positiv utvikling
Av de 46 sentrene er det bare 29 som gir opphold til personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Det kommer fram i Bufdirs egen krisesenterstatistikk.
Ifølge statistikken for 2018 var 20 av krisesentertilbudene for kvinner og 17 av krisesentertilbudene for menn universelt utformet. Dette er henholdsvis 4 og 3 flere sentre enn året før.
– Vi ser heldigvis at skjer mye positivt på dette feltet etter hvert som nye sentre får nye og tilpassede bygg, konstaterer Tove Bruusgaard.
Lovpålagt
Fra 2010 ble det lovpålagt at alle kommuner skal ha et krisesentertilbud, en oppgave som vanligvis løses gjennom interkommunale samarbeid.
Og med det kommunale ansvaret kommer også lovpålagte krav om at sentrene skal være tilpasset brukernes ulike behov.
– Det betyr at det er ikke lov å ha et senter som ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere. Eventuelt plikter kommunen å gi et annet tilbud dersom krisesenteret ikke er tilgjengelig, sier Tove Bruusgaard.
Det er ikke lov å ha et senter som ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere. Eventuelt plikter kommunen å gi et annet tilbud dersom krisesenteret ikke er tilgjengelig.
Kravene til universell utforming av krisesentre omfatter både tilrettelegging av fysiske lokaler, av informasjonsmateriell, tilgang til tolk og hjelpemidler for syns- og hørselshemmede.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Søke tilskudd
Fra 2020 tilbyr Bufdir en ny tilskuddsordning som skal brukes til å sette krisesentrene bedre i stand til å gi et bedre tilbud til de særlig utsatte gruppene.
Det kan være funksjonshemmede, men også der hvor rus og psykiske lidelser innebærer behov for særlig tilrettelegging og et skjermet botilbud.
Midlene kan også gå til å legge til rette for samiske brukere av krisesentre.
Potten for 2020 er bare på to millioner kroner, så det sier seg selv at det ikke er nok til å fullfinansiere store ombyggingsprosjekter.
– Hovedhensikten er å stimulere til utviklingsprosjekter i kommunene rettet mot de særlig utsatte gruppene. Søknader må derfor vise til et slikt prosjekt og være forankret i kommuneledelsen, forklarer Bruusgaard.
En av fire
Brukerregistreringen for 2018 viser at 28 prosent av beboerne og 26 prosent av dagbrukerne hadde én eller flere former for varig nedsatt psykisk eller fysisk funksjonsevne, altså mer enn hver fjerde person.
De vanligste tilretteleggingene ved krisesentertilbudene til kvinner var rettet mot personer med bevegelsesutfordringer og omfatter handikaptoaletter (36 sentre), trinnfri adkomst (30) og rullestolrampe (26). Videre hadde 23 handicapparkering, 14 hadde automatiske døråpnere, 5 hadde trappeheis og 3 hørselsslynge.
