Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Byrådet med plan for å sikre likeverdig BPA-praksis i hele Oslo
Byrådet i Oslo har lagd en plan for å sikre at personer med brukerstyrt personlig assistanse får en likeverdig behandling, uansett hvilken bydel de bor i.
Oslo er én kommune, men har i alt 15 ulike bydeler med et selvstendig ansvar for å forvalte en rekke tjenester – blant annet brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Blant funksjonshemmede i hovedstaden er det velkjent at adressen din kan ha stor betydning for hva slags BPA-vedtak du får.
Et eksempel er Ida Hauge Dignes, som flyttet fra bydelen Sagene til Gamle Oslo. Det kostet henne nesten halvparten av de 110 timene med assistanse i uken hun fram til da hadde hatt vedtak om.
Til Avisa Oslo sa Ida at det førte til at hun ble avhengig av bistand fra kjæresten.
– Det er veldig uheldig, for nå må han hjelpe meg på toalettet. Han skal ikke måtte gjøre det, sa Ida til avisen.
Skal ha likeverdige tjenester
Nå har byrådet lagt fram for bystyre en plan som skal sikre en mer helhetlig praksis i hele byen.
– Dette er en sak mange har ventet på. Vi har sett at BPA har vært praktisert ulikt. BPA er en viktig ordning for likestilling og deltakelse, og selv om vi har 15 ulike bydeler, skal det gis likeverdige tjenester, sier Marthe Scharning Lund (Ap), byråd for helse, eldre og innbyggertjenester, til Handikapnytt.
BPA er en viktig ordning for likestilling og deltakelse, og selv om vi har 15 ulike bydeler, skal det gis likeverdige tjenester.
Kurs i CRPD
Byrådet foreslår flere tiltak for å fremme mer likeverdig BPA-praksis. Et viktig grep er å øke medarbeidernes kompetanse, både om BPA og funksjonshemmedes rettigheter. Blant annet vil Marthe Scharning Lund at saksbehandlere skal kurses i CRPD – FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter – hos statsforvalteren.
Det er også meningen å opprette nettverk for at saksbehandlerne skal få dele kompetanse og erfaringer på tvers av bydelene.
Hun viser til at BPA er en veldig liten tjeneste sammenliknet med hjemmebaserte tjenester. I hele Oslo er det i øyeblikket 620 som har BPA. Dermed får ikke saksbehandlerne så mye erfaring med BPA som med andre typer tjenester.
– Oslo kommune har langt mer erfaring med å behandle for eksempel søknader om hjemmetjenester. Derfor er det viktig at saksbehandlerne får mer kunnskap om BPA. Vi tror at det også vil gi bedre dialog med brukerne, sier hun.
NÆR BRUKERNE: Marthe Scharning Lund (Ap), byråd for helse, eldre og innbyggertjenester, vil beholde BPA-tildelingene i bydelene. (Foto: Oslo kommune)
Vil ikke sentralisere
I saksutredningen for bystyret drøftet man muligheten for å løfte saksbehandlingen for BPA ut av bydelene og over i en sentral enhet i kommunen. Det tror ikke byråd Marthe Scharning Lund er en god idé.
– Jeg legger vekt på at bydelene er nærmere brukerne. En sentral enhet ville kanskje hatt mer kompetanse på BPA samlet sett, men jeg tror ordningen ville blitt mindre fleksibel. Jeg tror en sentralisering av BPA i Oslo vil kunne svekke den individuelle oppfølgingen, sier hun.
Jeg tror en sentralisering av BPA i Oslo vil kunne svekke den individuelle oppfølgingen.
Hun mener at fleksibilitet og individuell tilpasning er nødvendig for at BPA skal fungere godt som et likestillingsverktøy. Og det er etter hennes syn lettere å få til på bydelsnivå.
Lund minner om nesten halvparten av alle med BPA i Oslo også mottar andre typer tjenester samtidig, som uansett forvaltes av bydelene.
– Da er det fornuftig å se tjenestene i sammenheng for å kunne utnytte ressursene på en god måte, sier hun.
Kartleggingsverktøy mot forskjeller
Det andre hovedgrepet som byrådet legger opp til, er å lage et kartleggingsverktøy som skal hjelpe saksbehandlerne i vurderingen av hva som er rett antall timer.
– For eksempel, hvis en av oppgavene man trenger bistand til, er å lage middag, skal verktøyet gi et felles grunnlag for å vurdere hvor mange timer som trengs til det. På den måten vil man unngå så store utslag mellom bydelene, forklarer Marthe Scharning Lund.
Samtidig understreker hun at verktøyet skal gi rom for fleksibilitet.
– Helseetaten har fått i oppdrag å komme tilbake med et verktøy som er fleksibelt. De vil basere seg på erfaringer, på statsforvalterens vurderinger og helt sikkert være i dialog med brukerorganisasjoner. BPA-brukere er ulike mennesker med ulike behov. Likevel må vi sikre at vi ikke får for store forskjeller, sier hun.
Sikre nok timer
Da saken om BPA var ute til høring, skrev Rådet for personer med funksjonsnedsettelser i Oslo kommune at byrådet bør åpne for en sentralisert modell dersom bydelene likevel ikke klarer å få til likeverdige tjenester på BPA-området.
Norges Handikapforbund Oslo finner også mye positivt i byrådets forslag og gjennomgang, og understreker: «Det er viktig med enhetlig BPA-praksis på tvers av bydelene, forutsatt at man legger seg på et høyt nivå av BPA-timer, ikke på det lave nivået som enkelte bydeler legger seg på.»
NHF Oslo mener også det er svært viktig å øke bydelenes kunnskap og kompetanse om CRPD.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
