Handikapnytt

Regjeringen kunngjorde i dag sin lenge etterlyste handlingsplan for universell utforming 2021-2025. Ifølge presentasjonen inneholder planen 65 konkrete tiltak på en rekke sentrale samfunnsområder og har fått navnet «Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge»».

Ti statsråder i åtte departement står bak handlingsplanen som følger opp viktige FN-konvensjoner og EU-direktiver. Denne handlingsplanen er den fjerde i rekken om universell utforming og viderefører viktige og vellykkede satsinger samtidig som den åpner for styrket innsats på flere nye.

Les handlingsplanen her: Handlingsplanen «Bærekraft og like muligheter – et universelt utformet Norge» 2021-2025

– Vi jobber kontinuerlig for at vi skal ha et samfunn som fungerer for alle i utdanning, jobb og hverdagsliv. I løpet av livet vil veldig mange av oss oppleve å få nedsatt funksjonsevne i kortere eller lengre periode. Universell utforming handler om å kunne trille med seg barnevognen eller rullestolen dit man ønsker, om å kunne bruke kollektivtrafikk selv om man har begrenset førlighet, eller om at man skal kunne bruke digitale tjenester selv om man er svaksynt. Universell utforming er nødvendig for noen, men bra for alle, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) i en pressemelding fra regjeringen.

Samferdsel er eksempel på et samfunnsområde der behovet for universell utforming er tydelig og synlig.

– Vi har mange prosjekter på gang som utgjør en forskjell. Bare det å sørge for at fortauskantene ved bussholdeplasser er utformet slik at det skal være lett å komme til og lett å komme seg på bussen, er et kjempearbeid som Statens vegvesen nå jobber med. 370 holdeplasser og 40 kollektivknutepunkter skal være ferdig universelt utformet i løpet av 2023, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i pressemeldingen.

Samtidig jobbes det med å gjøre det enklere å reise kollektivt på tvers av administrative grenser og operatører. Digitaliseringen gir også muligheter for mer tilgjengelighet og innovasjon innen transport, med blant annet dør-til-dør tilbud og selvkjørende busser.

Handlingsplanen rommer tiltak for både arbeidsliv og fritid. Den tar for seg alders- og demensvennlig bolig- og stedsutvikling og tolketjenester for døve og hørselshemmede. Den inneholder tiltak for hvordan man skal sørge for at både museer, idrettsanlegg og skoler skal bli mer tilgjengelige for alle.

Regjeringen vil blant annet etablere et bredt program for å styrke kommunenes arbeid med oppgradering av eksisterende grunnskoler slik at de blir universelt utformet. Handlingsplanen inneholder også en rekke tiltak innenfor areal- og samfunnsplanlegging.

– Alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, deltakelse i samfunnet og livsutfoldelse, som betyr at all planlegging må ha dette verdigrunnlaget som premiss. Før planene er lagt og strekene er tegnet, må man tenke inkludering og likeverd for alle. Ved å fokusere på universell utforming i planleggingsfasen, skapes løsninger som gjør dette mulig uavhengig av livsfase og funksjonsnivå, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Handlingsplanen er utviklet med innspill og bidrag fra interesseorganisasjoner, faglige organisasjoner og faginstanser. Det vil bli opprettet ulike fora og arbeidsgrupper som skal gi råd og følge opp innsatsen for universell utforming.

– Friheten til å leve egne liv sikres bare gjennom et rettferdig og bærekraftig samfunn. Hvordan vi utformer våre fysiske og tekniske omgivelser betyr noe for hvem som kan delta på hvilke arenaer og er et utrolig viktig ledd i likestillingsarbeidet, sier Raja.

– Norsk tegnspråk er under press, og språket har i tillegg en brukergruppe med et særegent utgangspunkt sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) i en pressemelding.

– En samordnet politikk på tegnspråksfeltet er nødvendig, både for å styrke en sårbar del av den språklige kulturarven vår, men også for å sikre at så mange som råd kan delta i samfunnet på like vilkår, legger han til.

Utredningen ble varslet i språkloven, som trer i kraft fra 1. januar 2022. Her er norsk tegnspråk formelt anerkjent som det nasjonale tegnspråket. Språkloven slår fast at norsk tegnspråk er språklig og kulturelt likeverdig med norsk og at offentlige organer skal fremme norsk tegnspråk.

De fleste døve, som er potensielle tegnspråkbrukere, fødes inn i familier som ikke bruker tegnspråk. Da er det det særlig viktig at det offentlige sikrer tilgangen til språket. Å utvikle språk og en språklig identitet er en menneskerett og et viktig utgangspunkt for en aktiv, norsk språkpolitikk, mener Raja.

Utvalget er bredt sammensatt og ledes av professor ved OsloMet, Hilde Haualand. Seks av ti utvalgsmedlemmer er selv døve, og arbeidsspråkene vil være både norsk tegnspråk og norsk. Utvalget har bred ekspertise innenfor jus, interessepolitikk, språkvitenskap, pedagogikk, tolkefag og døvestudier.

Arbeiderpartiets program på tegnspråk

Verdensrekord og gull til Norge

Birgit tok gullet

Skarstein overlegen i kvalifiseringen

Finalen glapp for Rung

Tommy Urhaug vant åpningskampen

– Partiet Sentrum og Ap best på psykisk helse

Dobling av antall unge uføre

Lederskifte hos Etac Bil

Ny handlingsplan for universell utforming

Offentlig utvalg for presset tegnspråk

Skal vi danse utfordrer igjen

Fikk bot for feilplassert parkeringsbevis

NFU i strupen på KrFs likeverdsreform

New York Times roser Jan Grues bok