Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Derfor går jeg i Stolthetsparaden
MENINGER: I dag går jeg i parade for å støtte vår tids viktigste likestillingskamp, skriver Simen Bondevik fra Partiet Sentrum i dette innlegget.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
I dag finner en av årets viktigste parader sted i Oslo sentrum, nemlig Stolthetsparaden arrangert av Uloba. Stolthetsparaden er landets største mønstring av funksjonshemmede. Jeg skal gå i paraden for å støtte vår tids viktigste likestillingskamp.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne er utsatt for systematisk diskriminering. 80% av norske skoler er ikke universelt utformet og tilgjengelig for alle. Det vil si mange barn med nedsatt funksjonsevne fratas muligheten til å gå på nærskolen med vennene sine.
Funksjonshemmede er ekstra utsatt for hets og hatkriminalitet. En av tre funksjonshemmede har opplevd en eller flere former for hatytringer mot seg. Av disse har 11 prosent fått beskjed om at de ikke burde blitt født eller ikke fortjener å leve.
Tilgangen på BPA er alt for dårlig. Noe som gjør at flere av de av oss med nedsatt funksjonsevne blir fratatt muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Listen er selvsagt veldig mye lengre. Selv om de av oss som har nedsatt funksjonsevne er den største minoritetsgruppen i Norge, har vi en lang vei igjen å gå før vi er likestilt.
Denne systematiske diskrimineringen som mennesker med nedsatt funksjonsevne er utsatt for, er det fullt mulig å ta et politisk oppgjør med.
Denne systematiske diskrimineringen som mennesker med nedsatt funksjonsevne er utsatt for, er det fullt mulig å ta et politisk oppgjør med. En god start ville vært å inkorporere CRPD, FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne, i menneskerettsloven.
Både kvinnekonvensjonen, barnekonvensjonen og konvensjonen mot rasediskriminering er tatt inn i norsk lov. CRPD er den eneste diskrimineringskonvensjonen som ikke er det. Regjeringen har riktignok startet en utredning omkring inkorporering av CRPD. Men vi trenger egentlig ikke flere utredninger, det vi trenger er politisk vilje og handling.
Ingen skal bli fortalt at de ikke fortjener å leve. Ingen skal bli fysisk sperret ute fra å gå på skole med vennene dine. Ingen skal bli utestengt fra arbeidslivet på grunn av den man er. Ingen skal leve et liv i isolasjon på grunn av manglende BPA-tilbud. Her har Norge en fryktelig lang vei igjen å gå.
Jeg håper vi ser en kursendring i Norge på funkis-feltet. Vi trenger at universell utforming blir normalen, vi trenger bedre støtteordninger for eksempel med aktivitetshjelpemidler, vi trenger at CRPD inkorporeres i menneskerettsloven og vi trenger bedre velferdsordninger.
Norge trenger at de av oss med nedsatt funksjonsevne blir sett på som en likestilt gruppe og en ressurs for samfunnet. Fordi det er det vi er. Og vi fortjener de samme rettighetene og like muligheter for samfunnsdeltagelse som alle andre!
Simen Bondevik
Tredjekandidat til bystyret for Partiet Sentrum Oslo
