Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
En katastrofe for barn med store helseutfordringer
MENINGER: Sikkerhetsnettet får store hull der det er de mest sårbare barna vil falle gjennom, skriver Nina Bakkefjord i foreldrenettverket Løvemammaene i dette innlegget.
8. november 2019 kom det en ny stortingsmelding: «Tett på-tidlig innsats og inkluderende felleskap i barnehage, skole og SFO (Meld.St6, 2019-2020)».
Den bygger på et stort forarbeid, med vurderinger bl.a. fra rapportene til Stoltenberg-utvalget og Nordahl-utvalget.
Stortingsmeldingen presenterer regjeringens konkrete tiltak for å bedre utdanningssystemet, og inneholder tiltak både på barnehage, skole og SFO-nivå.
Les mer om meldingen her: SANNER VARSLER STRENGERE REGLER OM UFAGLÆRTE ASSISTENTER I SKOLEN
Det er gledelig for meg som mor til et barn med særlig sammensatte behov å lese at regjeringen legger vekt på at pedagogkompetansen nå skal nærmere barnet.
Altfor mange barn mottar i praksis sine timer for opplæring som spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp av assistenter og ufaglærte. Det er også svært gledelig at det skal innføres en nasjonal rammeplan for SFO, og at foreldre som har barn med behov for særlig tilrettelegging skal få gratis SFO fra 5.–7. trinn (antakelig gjeldende fra høsten 2020).
Likevel blir jeg svært bekymret over å lese føringer om at 80 prosent av spesialpedagogisk hjelp skal gis av pedagog. Dette gir et slingringsmonn på 20 prosent på timer med assistent som da skal inngå i opplæringsøyemed.
Med andre ord; assistentbruken skal strammes kraftig inn, uten at stortingsmeldingen sier noe om hva det betyr for alle barn med assistentbehov av helse- og omsorgsgrunner.
PPT gir kun anbefalinger om timer/tiltak etter opplæringsloven. Derfor lurer jeg på:
- Hvem skal samordne hvordan timer skal gis til barnets behov, utover det som inngår i opplæring?
- Hvem skal rettighetsfeste om det kan være brukerstyrt personlig assistanse (BPA) inn i skole, barnehage og SFO tid for dem som ønsker dette?
- Hvem skal avgjøre hva som vil være tilstrekkelig og god forsvarlig helsehjelp for elever og barnehagebarn som trenger dette i barnehagetiden eller skoletiden?
- Hvordan skal avdelinger i kommunen som ikke har kompetanse på barnehage- og skolehverdagen avgjøre slike søknader? Skal det gjøres uten sakkyndige uttalelser om hva som må til for at akkurat dette barnet får en god nok læringssituasjon?
PPT skal, slik jeg tolker stortingsmeldingen, kun gi anbefalinger om pedagog (evt. inntil 20 prosent av timer som assistent).
Skal PPT gjøre dette uten å vite noe om hvor mange assistenttimer barnet eventuelt vil få fra andre instanser? Vedtak vil jo da komme fra ulike instanser, til ulik tid, med ulik varighet.
- Løvemammaene er en frivillig, interessepolitisk organisasjon som jobber for å opplyse om, forbedre og sikre syke og funksjonshemmede barns rettigheter i Norge.
- Løvemammaene oppstod i kjølevannet av «pleiepengeaksjonen» i 2019.
- Organisasjonen ble formelt stiftet 21. februar 2019 og er politisk uavhengig.
Klageforløp hos Fylkesmannen stjeler også verdifull tid for barna. Det kommer heller ikke fram hvilken avdeling hos Fylkesmannen som skal være klageinstans dersom lærings, assistanse og helse behov i skolehverdagen blir atskilt og vil komme fra forskjellige avdelinger i kommunen.
Det er svært kritikkverdig at en stortingsmelding som medfører store og langsiktige endringer, ikke sier et ord om hvordan man ser for seg ivaretakelse av de mest sårbare barna med store sammensatte behov, annet enn at kommuner skal få stor frihet til å utforme samarbeid og tjenester.
Jeg tør melde at for barn med store helseutfordringer vil dette være en katastrofe.
Stortingsmeldingen sier at hvis det blir store forskjeller, skal det utarbeides en nasjonal veileder. Erfaringsmessig vil det bety for oss foreldre at prøve og feile-metoden skal få regjere lenge rundt omkring i kommunene. Det blir utrygt, og betyr at barna våre kan komme til å miste år med gode opplæringsmuligheter.
Det er svært kritikkverdig at en stortingsmelding som medfører store og langsiktige endringer, ikke sier et ord om hvordan man ser for seg ivaretakelse av de mest sårbare barna med store sammensatte behov.
Stortingsmeldingen slik jeg leser den, har altfor stor tillit til at helhet i systemet fungerer. Barna våre trenger så mye mer støtte enn selve opplæringen – for å nettopp dra nytte av opplæringen. De trenger kjente faste personer som assisterer dem gjennom skolehverdagen, både når det gjelder medisinske behov, men også helt basale behov.
Blir ikke disse dekket av kommunene på gode måter, så mister våre barn sin mulighet til konsentrasjon og læringsutvikling.
Nina Bakkefjord er rettighetsansvarlig i Løvemammaene. (Foto: Privat)
Denne nasjonale veilederen bør komme først. Helst hadde undertegnede sett at den kom som en forskrift, for det gir mye større rettssikkerhet. Hvor mange skakkjørte opplæringsløp for barn skal det til før en veileder/ forskrift kjennes nødvendig for regjeringen? Det er jo nettopp forskjellsbehandlingen i og mellom kommuner som er problemet i dag.
En veileder/forskrift vil kunne skape like og godt samhandlede vedtak og tjenester. Like og gode muligheter til livet for barna våre.
I stortingsmeldingen er systemet referert til som «laget» rundt eleven. Vi i Løvemammaene roper hurra for økt pedagogkompetanse tettere på barn som har behov for spesialpedagogisk hjelp i opplæringen. Men vi ser en stor fare med at det er hull i «laget» der de mest sårbare barna er de som vil falle igjennom. Noen barn trenger assistent mer enn i 20 prosent av tiden de er i skole og barnehage. De trenger pedagoger for læring og assistenter for livet. Regjeringen må snakke høyt om hele laget.
Nina Bakkefjord er mor, sosionom og rettighetsansvarlig i Løvemammaene.
