Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portretter av de to satt sammen.
ENIG OG UENIG: Løvemammaene ved styreleder Bettina Lindgren (til venstre) og Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm. (Foto: Wakar Dar og Ivar Kvistum)

Statlig eller kommunal – i eller utenfor helseloven? Derfor krangler de om BPA

De er sterkt uenige om hvordan fremtidens brukerstyrte personlige assistanse (BPA) bør organiseres. Her forklarer Løvemammaenes Bettina Lindgren og Ulobas Vibeke Marøy Melstrøm hva de mener.

Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 15.08.2022 11:05

Debatten om BPA og helsehjelp har gått heftig på handikapnytt.no etter at høringsfristen på BPA-utvalgets utredning «Selvstyrt er velstyrt» gikk ut 1. juli. 

Løvemammaene frykter for retten til helsehjelp i ordningen og retter hard kritikk mot de fire som har representert den såkalte brukersiden i utvalget som vil ha BPA ut av kommunene og ut av helse- og omsorgslovgivningen.

Handikapnytt stilte dem fem spørsmål til Løvemammaenes styreleder Bettina Lindgren og Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm i et forsøk på å tydeliggjøre stridens kjerne.

Stat eller kommune

Handikapnytt: Bør staten eller kommunene har ansvar for BPA – og hvorfor?

Bettina Lindgren: Det er fordeler og ulemper, men vi har landet på kommunen fordi mange i vår målgruppe har behov for ulike kommunale tjenester, og vi tror det er enklest å få til det innenfor samme instans. Samtidig må kommunen få mye strengere føringer enn i dag. Som det kommer fram i NOU-en, er det store forskjeller mellom kommunene. Vår erfaring er at mange kommuner tolker lovverket langt strengere enn det er ment. Det bekreftes av at statsforvaltere igjen og igjen opphever vedtak. Det handler også om nærhet til innbyggerne og samordning for dem som har behov for en kombinasjon av ulike kommunale tjenester. Hvis ansvaret for eksempel skal til Nav, frykter vi sentralisering og pulverisering av ansvar, dårlig samhandling og liten mulighet for kombinasjon med andre kommunale tjenester.

Vibeke Marøy Melstrøm: Jeg er enig med kommunenes organisasjon KS som i sin høringsuttalelse sier at de stiller seg bak ambisjonen om at BPA-ordningen skal være et likestillingsverktøy. Som de sier er konsekvensen av en slik ambisjon at staten må overta ansvaret for ordningen. En rettighetsbasert ordning kan ikke være avhengig av ulikt kommunalt skjønn. Ved statlig forvaltning vil også funksjonshemmede, som alle andre, ha de samme mulighetene til å reise, flytte, studere og feriere.

I eller utenfor helselovgivningen

Handikapnytt: Dere er uenige om hvorvidt BPA bør ligge under helse- og omsorgslovgivningen. Hvorfor mener du det du gjør?

Bettina Lindgren: Vi frykter at retten til helsehjelp i BPA ikke vil la seg gjøre hvis ordningen tas ut av helse- og omsorg. Vi tror det vil bli vanskeligere å få rett til helsetjenester hvis den flyttes til Nav. Det er mange ting som skal vurderes når det gjelder helse- og omsorgstjenester, blant annet forsvarlighet. Uansett hvor i lovverket BPA havner, vil det til syvende og sist være det offentlige som har ansvar for at tjenesten som gis er forsvarlig. For mange av våre barn er det nødvendig at spesialhelsetjenestene er med og vurderer den tjenesten. Dessuten handler dette ikke bare om rett til helsehjelp. Mange av våre familier har mange tjenester innad i kommunen og på tvers av instanser. Men vi har et offentlig system som ikke snakker sammen, der manglende samhandling og tverrfaglighet har vært en kjempeutfordring og som gjør koordinering vanskelig. Jeg forstår ikke hvordan det offentlige skal løse den tverrfaglige samhandlingen som må til hvis ordningen tas ut av helselovgivningen og ut av kommunen.

Vibeke Marøy Melstrøm: Lovgivningen må ta utgangspunkt i det vi skal oppnå. Vi har bak oss mer enn 30 års kamp for at BPA skal være et likestillingsverktøy. Det er for meg åpenbart at et likestillingsverktøy må lovreguleres på en måte som sikrer oss retten til selvbestemmelse, ansvar og styring over egen assistanse, eget liv og helse. Og foreldre til funksjonshemmede barn skal ha det samme ansvaret for sine barn som andre foreldre. Dette er ikke mulig innenfor helselovverket, her vil det være fagprofesjonene som er ansvarlig for oppgaver som er helserelaterte. Det vil også være de som avgjør hvilke helserelaterte oppgaver du kan legge inn i din, eller ditt barns, BPA-ordning. Du fratas dermed selv den endelige beslutningen om dette. Vår helse skal ikke behandles annerledes enn andres helse. Trenger vi helsetjenester skal vi få det som alle andre etter helse- og omsorgstjenesteloven. Det er blant annet dette vi prøver å få til med vårt forslag om egen BPA-lov. Vi fire representantene bak lovforslaget vil sikre at forvaltningen ikke kan avslå helse- og omsorgstjenester du selv vurderer at du trenger, selv om du er innvilget BPA.

Helsetjenester i BPA

Handikapnytt: Hvilken type helsetjenester bør inngå i en BPA-ordning?

Bettina Lindgren: Alle, fordi sykdom og såkalt fysisk funksjonsnedsettelse ofte går hånd i hånd, og alt må inngå i BPA for at alle skal ha en reell sjanse til å bli likestilt. De færreste av oss foreldre har helsefaglig bakgrunn, men likevel utfører vi kompliserte sykepleieoppgaver daglig. Alt det foreldre gjør, burde også en BPA kunne gjøre. Der det trengs helsefaglig kompetanse, må dette hentes inn og selvsagt lønnes deretter. Vi mener at alle helsetjenester som foreldre eller borgeren selv får opplæring i å utføre skal kunne legges inn i BPA-ordningen, også helseoppgaver sykehuset mener bør utføres av fagutdannet personell som sykepleier, helsefagarbeider etc., når det er for å gi avlastning for helseoppgaver foreldrene ellers må utføre selv. Det må være sykehuset og spesialistenes oppgave å avgjøre hva det er forsvarlig at foreldre læres opp i.

Vibeke Marøy Melstrøm: Å ivareta egen helse og velferd er en del av alle menneskers hverdag, uansett om behovet er stort eller ei. De som trenger andres assistanse til slike helserettede oppgaver, skal selvsagt kunne organisere det i sin BPA-ordning, også om det innebærer at vi selv velger å ha assistenter med helsefaglig kompetanse. Som mange andre har jeg selv brukt kombinasjon av ulike tjenester, også helsetjenester i tillegg til spesialisthelsetjenesten. Jeg har ikke noe problem med å forstå at i et helt liv er det mange ulike behov. Men siden 2012 har BPA blitt regulert som «en annen måte å organisere helse og omsorgstjenester på». Det har medført at BPA er blitt praktisert som nettopp dette, en helse- og omsorgstjeneste. Kampen nå dreier seg om å få etablert BPA som et likestillingsverktøy, fristilt fra den tradisjonelle helse- og omsorgstenkingen som fortsatt preget BPA og synet på oss funksjonshemmede.

Konsekvensutredning

Handikapnytt: Trengs det en utredning om konsekvensene av å ta BPA ut av helse- og omsorgslovgivningen?

Bettina Lindgren: Ja, dessverre. Vi er jo skeptisk til ytterligere bruk av utredninger, men vi ser det som nødvendig fordi det ut fra konklusjonen og det flertallet tenker i NOU-en er så stor fare for at så mange faller utenfor. Dette handler om liv og død. Vi har medlemmer som har mistet barn i mangel på gode og forsvarlige kommunale tjenester. Vi er også flere som har opplevd potensielt livstruende situasjoner fordi vi ikke har hatt nok hjelp eller riktig kompetanse.

Vibeke Marøy Melstrøm: Nei, regjeringen har nå den kunnskapen de trenger. Jeg har vært kritisk til, og sammen med funksjonshemmedes representanter tatt dissens til deler av BPA-utredningen. Men regjeringen vet nå godt hvilke prinsipper de skal ta stilling til for fremtidens BPA-ordning. I høringsrunden har de også fått tydelige svar fra kommuner, funksjonshemmedes organisasjoner og det frivillige organisasjonslivet. Trenger de mer kunnskap, stiller vi selvsagt opp.

Status for BPA i dag

Handikapnytt: Hva fungerer godt i dagens BPA-ordning?

Bettina Lindgren: Det er noen få kommuner som får til det å kombinere flere tjenester i en og samme ordning. Gode kombinerte løsninger med BPA, ulike avlastningsordninger, samt BPA i barnehage eller skole, gir barnefamiliene en trygg og sømløs tjeneste. Det krever smidighet fra kommunene, men vi ser at i de kommunene som strekker seg langt og greier å innlemme tjenestene, fungerer det utrolig godt. Vi har eksempler på BPA til medisinske, komplekse utfordringer, der familiene er likestilte. Der hele familien kan dra på hytta, på ferie, heie på søsken på idrettsarrangement, hva det måtte være. Det handler om frihet. Den beste utredningen er kanskje å se på det som allerede fungerer bra.

Vibeke Marøy Melstrøm: Ting er jo ikke svart-hvitt. Dagens BPA er viktig for mange. Vi må nå sikre at den kan fungere som et likestillingsverktøy både for barn og voksne med og uten behov for en medarbeidsleder og kanskje beslutningsstøtte. Uansett hva du legger inn i BPA ordningen din, hvor, når, og av hvem med hvilken type kompetanse og egenskaper, må retten til nettopp å få bestemme dette sikres i lovs form. BPA blir først et reelt likestillingsverktøy, definert som en egen ordning utenfor helselovgivningen.

***

Les debattinnleggene om BPA her:

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.