Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Montasje med portretter av de tre.
DELER BEKYMRINGEN: Løvemammaene skal vite at de har mange av oss i bransjen i ryggen, skriver (fra venstre) Nina Bjørum i Mio BPA, Cathrine Schumann i JAG Assistanse og Aina Hatletvedt i Prima Assistanse.

Risikoen ved å flytte BPA ut av helselovgivningen må utredes

MENINGER: Løvemammaenes bekymring for sine barns brukerstyrte personlige assistanse er verken konstruert eller oppdiktet. Det skriver representanter for tre BPA-leverandører i dette innlegget.


Denne sommeren går debatten om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og det offentlige utvalgets utredning i Handikapnytt. Tidligere innlegg:

***

  • Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatternes meninger.

Etter rettighetsfestingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i 2015 viser både erfaringer, rapporter og evalueringer at det er et stort gap mellom regjeringens visjon for BPA og praksisen i landets ulike kommuner.

For noen fungerer BPA som et reelt likestillingsverktøy, men for veldig mange fungerer ikke BPA etter intensjonen. De opplever å bli diskriminert ved å ikke kunne få delta på lik linje med alle andre og ikke få like muligheter – enten de selv har behov for assistanse, eller er foreldre som på vegne av barna sine må kjempe lange, unødvendige kamper for å kunne få nok vedtakstimer til å få hverdagen til å gå rundt.

I forkant av BPA-utvalgets arbeid med den offentlige utredningen «Selvstyrt er velstyrt – forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse» var en samlet bransje enig i at BPA ikke fungerte etter intensjonen, men at ingen hadde en klar og tydelig løsning.mDermed ble utvalgets oppdrag å utrede og finne mulige løsninger.

I desember leverte utvalget en utredning som spriker i alle retninger med ulike løsningsforslag. Den kom også med en dissens i form av et eget lovforslag fra brukerrepresentantene i utvalget – et brukerutvalg som besto av personer som selv har BPA, men som mangler egenerfaring med å være arbeidsleder på vegne av andre.

Det var en stor svakhet at utvalget manglet egenerfaring både knyttet til ordninger med barn, utviklingshemmede og andre som er avhengige av å ha helsetjenester bakt inn i sin BPA-ordning.

Man kan på mange måter si at brukerne i utvalget ble representert av svært ressurssterke funksjonshemmede. 

Man kan på mange måter si at brukerne i utvalget ble representert av svært ressurssterke funksjonshemmede. Disse er også en viktig målgruppe når man utformer morgendagens BPA, men målgruppen som har rett til BPA er så mye større enn bare dem.

Utredningen mangler også en god risikovurdering på hva som skjer om man flytter BPA ut av helselovgivningen, selv om dette var en del av oppdraget. Vil en konsekvens av flyttingen være at noen ikke «blir med»? Vi mener dette må utredes før vi kan gi Løvemammaene et klart svar på deres bekymring.

«BPA-toget går nå,» sier Vibeke Marøy Melstrøm og Uloba, men er det ikke da viktig at alle får bli med? Jo, sier Vibeke og viser til utvalgets arbeid, men dette betrygger ikke Løvemammaene som ikke tør hoppe på et tog de ikke vet hvor stopper, og der konsekvensene for barna er usikre.

Og Løvemammaene er ikke de eneste som er bekymret. Så langt har debatten handlet om barn. Vi trenger tilsvarende diskusjoner knyttet til voksne som ikke kan lede selv og som trenger omfattende beslutningsstøtte. Vi er bekymret for at disse, ofte utviklingshemmede, vil få et dårligere tilbud med forslagene som foreligger nå.

For hva betyr det at alle skal med? Jo, det er selvfølgelig at alle som har rett på BPA i dag også skal ha rett på BPA i fremtidens BPA. Selv om det er behov for helsepersonell i BPA-ordningen deres.

Vi forstår at Løvemammaene er bekymret og roper høyt om at deres barn også skal med. Det er viktig for barna, søsken og foreldrene. Dere skal vite at dere har mange av oss i bransjen i ryggen.

Vi forstår at Løvemammaene er bekymret og roper høyt om at deres barn også skal med. Det er viktig for barna, søsken og foreldrene. Dere skal vite at dere har mange av oss i bransjen i ryggen. Dere skal vite at vi mener bekymringene deres verken er konstruerte og oppdiktede. Og at vi på lik linje med dere ønsker at dette blir risikovurdert, evaluert og sikret før man lander på det som skal være fremtidens BPA.

Uloba er ikke lenger alene om å ha lang erfaring innenfor BPA. Vi er mange leverandører som har lang og god erfaring med å levere BPA som gir funksjonshemmede frihet og selvstendighet i eget liv. Vi har også lang erfaring med å levere god BPA til dem som nå er bekymret for at de står i fare for å falle utenfor – til barn, unge og voksne som har omfattende behov.

Onsdag 17. august inviterer vi til et felles arrangement med dette som tema under Arendalsuka. Der ønsker vi å løfte debatten slik at ingen blir kneblet, for at alle stemmer skal bli hørt. Alle som ønsker perspektiver på morgendagens BPA utover sine egne er hjertelig velkomne til å delta på dette arrangementet. Fordi debatten ikke bare kan styres av ett perspektiv om vi ønsker å stå samlet for fremtidens BPA.

Aina Hatletvedt, Prima Assistanse
Nina Bjørum, Mio BPA
Cathrine Schumann, JAG Assistanse

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.