Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Hedvig Ekberg.
STORE RÅDGIVNINGSBEHOV: Hedvig Ekberg er generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede. (Foto: NFU)

Enormt behov for juridisk hjelp blant utviklingshemmede

Norsk Forbund for Utviklingshemmede gir mer enn 400 juridiske råd hvert år. Men behovet er enormt – og langt fra dekket.

Av Ivar Kvistum
Publisert 23.05.2018 13:49

– Behovet for juridisk hjelp er enormt blant utviklingshemmede. Det er en gruppe som står overfor enorme utfordringer knyttet til rettigheter som andre kan ta for gitt.

Det sier generalsekretær Hedvig Ekberg i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) til Juristkontakt, som er medlemsmagasin i Juristforbundet.

I sin nyeste utgave setter fagbladet søkelyset på den juridiske rådgivningsjenesten som NFU yter til utviklingshemmede.

Klarer ikke dekke behovet

Hvert år gir NFU mer enn 400 juridiske råd. Organisasjonen har 8300 medlemmer og mottar 230 000 kroner i årlig støtte fra Justisdepartementets særlige rettshjelpsordning.

Men dette er langt fra nok for å møte behovet.

NFU har en ansatt juridisk rådgiver. I tillegg er generalsekretær Hedvig Ekberg selv jurist og bruker deler av arbeidstiden sin til rådgivningsoppgaver.

Frykter inntektessvikt

Nå frykter NFU at den planlagte endringen i fordeling av tippemidler i verste fall vil føre til at forbundet vil miste 25 prosent av inntektene sine.

– Vi ser et kjempestort behov for å kunne gi mer juridisk bistand. Men vi tør ikke gjøre noe mer nå, før vi vet om vi oppfyller nye vilkår som vi fortsatt synes er litt uklare, sier Ekberg til bladet.

Uten samtykkekompetanse

Det er særlig to problemstillinger som går igjen når utviklingshemmede og deres pårørende søker juridisk bistand hos NFU.

Den ene typen saker knytter seg til mangelfulle tjenester i kommunen.

Den andre oppstår når personer har en fast verge som ikke følger den vergetrengendes ønsker. Ofte er er personene vurdert til å være «ikke samtykkekompetent». Dette er problematisk, forklarer Ekberg:

– Erfaringene vi har gjort i forbundet, er at det skal så godt som ingenting til å for å bli vurdert å ikke være samtykkekompetent. Det er ikke mulig å klage på at man regnes å ikke ha samtykkekompetanse, forklarer Hedvig Ekberg i intervjuet med Juristkontakt.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.