Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Mari Storstein.
INESTENGT I ET ÅR: Mari Storstein har levd innesperret i et helt år. Men hun er samtidig avhengig av assistenter som går inn og ut av hjemmet. Selv med et strengt smittevernregime er det en risiko og en stor påkjenning. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Frykter for livet i vaksinekøen

Filmskaper Mari Storstein har høy risiko for å dø om hun blir smittet av covid-19. Samtidig er hun avhengig av assistenter som går inn og ut av hjemmet hennes. Hun har skrevet til Oslos helsebyråd Robert Steen og bedt om at folk i hennes situasjon må fram i vaksinekøen.

Av Ivar Kvistum
Publisert 23.03.2021 09:37

Den kjente dokumentarfilmskaperen Mari Storstein har knapt vært utenfor sitt eget hjem på et år. Hun har levd med frykt under hele pandemien, og nå oppleves det stadig mer prekært.

Nye virusmutasjoner sprer seg raskt i hovedstaden, og tempoet i vaksineringen holder ikke tritt.

– Jeg føler meg ikke trygg. Og det er jeg ikke alene om, sier hun til Handikapnytt.

Høy risiko for å dø

Storstein har diagnosen SMA, og bare 25 prosent lungekapasitet. Hun har høy risiko for ikke å overleve dersom hun skulle bli smittet av covid-19.

Samtidig har hun 15 assistenter som går i turnus hjemme hos seg på St. Hanshaugen i Oslo.

Selv med et strengt smittevernregime innebærer det risiko.

– Hadde vi kunnet isolere oss så hadde det vært noe annet, men det er ikke mulig. Jeg har flere ganger hatt assistenter som ikke har kommet på jobb fordi de har hatt symptomer, eller fordi de bor i kollektiv hvor noen er smittet. Assistentene tester seg hele tiden og er superforsiktige. Men det er fortsatt en risiko. Det er en slitsom situasjon å være i, sier Storstein.

Jeg føler meg ikke trygg. Og det er jeg ikke alene om.

Bønn om ny prioritering

Til tross for risikoen og belastningen er hun ikke prioritert i første rekke for vaksine.

– Legen min har plassert meg i høyrisikogruppa og meldt til bydelen at jeg må vaksineres fort. Men fra bydelen har jeg fått beskjed om at de ikke kan avvike fra Folkehelseinstituttets retningslinjer, sier Mari Storstein til Handikapnytt.

Derfor har hun skrevet brev til Robert Steen (Ap), byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo kommune, hvor hun forklarer situasjonen sin og ber kommunen vurdere på nytt om funksjonshemmede med høyrisiko som er avhengig av assistanse, kan bli plassert i kategori 1 for vaksineprioritering.

Feilaktig nedprioritert

I brevet til Steen skriver hun at hun frykter denne gruppen er blitt «glemt» under pandemien.

«Jeg kan nesten ikke huske å ha hørt myndighetene nevne utfordringer knyttet til å leve med en funksjonsnedsettelse i en pandemi det siste året. BPA er også relativt lite kjent. Min frykt er derfor at uvitenhet vil føre til at funksjonshemmede i høyrisiko vil bli feilaktig nedprioritert», skriver Storstein.

Hun peker på at folk med samme diagnose og på samme alder som henne selv er blitt vaksinert – men de bor i andre kommuner. Hun viser også til at assistentene hennes er kritisk helsepersonell, ifølge lovverket, og at hjemmet hennes i praksis fungerer som en helseinstitusjon.

I brevet til Steen be hun om å komme i dialog for å bidra til å finne en løsning.

«Jeg har stor forståelse for at det er prioriteringer og at man må følge dette. Likevel er det noe uavklart når det kommer til folk i høyrisikogruppe som også er avhengig av hjelp 24/7», skriver hun til Oslos helsebyråd.

Portrettfoto av Robert Steen.

MÅ FØLGE STATEN: Helsebyråd Robert Steen (Ap) har stor forståelse for Mari Storstein og andre i hennes situasjon. Men han viser til at Oslo kommune må følge regjeringens prioritering. (Foto: Oslo kommune)

Steen: – Stor forståelse

Byråd Robert Steen skriver i en e-post til Handikapnytt at han har stor forståelse for problemstillingen som Mari Storstein tar opp.

– Det er også lett å ha sympati for det hun ber om. Vi vet personer med nedsatt funksjonsevne generelt har vært hardere rammet av pandemien enn mange andre, og det er ikke vanskelig å forstå at man frykter for smitte når man lever med en høyrisiko-diagnose og samtidig er avhengig av hjelp fra andre, skriver han.

Det er ikke vanskelig å forstå at man frykter for smitte når man lever med en høyrisiko-diagnose og samtidig er avhengig av hjelp fra andre.

Vaksinestatus i Oslo
  • Oslo kommune innbyggere i alderen 75 til 84 år, og nærmer seg nå (onsdag 24. mars) slutten av denne aldersgruppen. Vaksineringen av denne aldersgruppen, med til sammen 25 000 innbyggere startet i uke 5.
  • Deretter går kommunen videre til å vaksinere i aldersgruppen 65 til 74 år (50 000 innbyggere)
  • Samtidig vil man vaksinere personer mellom 18 og 64 år med særlig høy risiko for alvorlig sykdomsforløp. De blir kontaktet av bydelen sin, og det vil ta tid for det er flere i disse gruppene enn vi har vaksiner.
  • Det har gått sakte fordi Oslo har mottatt få vaksinedoser som har kunnet bli brukt til personer over 65 år.
  • Kilde: Helseetaten i Oslo kommune

Må følge nasjonal priororitering

Samtidig peker han på at det kommer for få vaksiner til Norge og til Oslo, og at det derfor kommer til å gå sakte. Han viser til at det er regjeringen som er ansvarlig for den nasjonale prioriteringen, baser på råd fra Folkehelseinstituttet.

– Kommunene må følge prioriteringen, og har ikke anledning til å fravike denne. Først i prioriteringsgruppen er beboerne på sykehjemmene våre, deretter de eldste i Norg, over 75 år, og så personer med alvorlige underliggende diagnoser sammen med gruppen 65 til 74 år, skriver Robert Steen.

Oslo kommune er nå i gang med med å vaksinere personer mellom 18 og 64 år med særlig høy risiko for alvorlig sykdomsforløp. (Se faktaboks.)

– Vi i Oslo, som alle andre kommuner, følger statens retningslinjer for vaksinering. Vår jobb er å sørge for at vi kan sette de vaksinene vi får så raskt og trygt som mulig. Det lover jeg at vi jobber med hver dag, skriver Robert Steen.

Frykter at noen skal dø

Også Elisabeth Wilhelmsen fra Hovseter i Vestre Aker bydel har skrevet til Robert Steen med en liknende oppfordring som Mari Storstein.

Hun mener at funksjonshemmede med stort assistansebehov er en gruppe som er underrepresentert, både i debattene og i tiltakene.

Portrett av Elisabeth Wilhelmsen.

BOFORM AVGJØR: Elisabeth Wilhelmsen synes det er et tankekors at hun ville vært vaksinert om hun hadde bodd på sykehjem eller i omsorgsbolig. Men fordi hun bor hjemme med BPA, må hun vente. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Wilhelmsen har CP, bruker elektrisk rullestol og har BPA 24 timer i døgnet. Hun er i prioriteringsgruppe 4, som omfatter personer mellom 18 og 64 år med sykdommer/tilstander som gir høy risiko for alvorlig forløp.

Men hun har fortsatt ikke fått vaksine.

  Jeg frykter at noen skal dø i vaksinekøen, sier Elisabeth Wilhelmsen til Handikapnytt.

Jeg frykter at noen skal dø i vaksinekøen.

Boform avgjør når du får vaksine

Selv bor hun i Vestre Aker, en bydel med relativt lite smitte. Men assistentene hennes bor på ulike steder i hele byen.

«Det er ikke veldig mange personer med 24 timers BPA-ordninger i Oslo. Jeg mener at man ikke burde lagt disse på hver bydel, men hatt en byomfattende vaksinering ut ifra samme prinsipp som man hadde med sykehjemsbeboere. Jeg mener også at personer med 24 timers BPA-ordninger burde likestilles med de som bor på sykehjem eller i omsorgsboliger», foreslår hun i brevet.

Wilhelmsen påpeker at det nå er bo- og assistanseform som avgjør hvor du står i vaksinekøen, ikke risiko

«Den friheten BPA vanligvis gir oss er jeg så glad for at finnes, men akkurat nå i koronasituasjonen så er paradokset at dersom jeg hadde valgt en pasifiserende helse- og omsorgsordning, som omsorgsbolig eller sykehjem, så ville jeg ha vært vaksinert nå», legger hun til.

***

Opplysningene om hvor langt Oslo kommune har kommet i vaksineringen ble oppdatert onsdag. 24. mars kl. 10.45.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.
Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?

Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Du kan også bruke kontonummer 8200.02.03277. Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.