Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Funksjonshemmede straffes ekstra i norske fengsler
Fanger med nedsatt funksjonsevne blir sittende i isolasjon fordi fellesarealene i fengslene er utilgjengelige, viser ny rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har utarbeidet en rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel.
Flere ting bør bedres, påpeker ombudet i rapporten, som ombudet nylig la frem rapporten for Kriminalomsorgen og justiskomiteen på Stortinget under et frokostmøte.
– Innsatte norske fengsler har et vern etter diskrimineringsloven og FNs tre diskrimineringskonvensjoner for at de ikke skal bli utsatt unødvendig og usaklig forskjellsbehandling. Men vi ser at situasjonen til utsatte grupper i norske fengsler er alvorlig, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Tilleggsstraff for minoriteter
Disse gruppene er særlig utsatt i fengslene, ifølge LDO: Innsatte med funksjonsnedsettelse, kvinner, innsatte som ikke behersker norsk eller engelsk, lesbiske, homofile, bifile eller transpersoner og mennesker som har en annen tro og et annet livssyn enn kristendom.
– For meg er det viktig å understreke at vi ikke er i mot straff, men straffen som gis skal ikke være tyngre enn det intensjonen i straffen var. Likevel blir den ofte det for disse gruppene, sier Bjurstrøm.
Ombudet utdyper hvordan straffen blir strengere enn den burde vært:
– Vi har fått henvendelser fra innsatte som i realiteten har blitt sittende isolert fra sine medfanger fordi de ikke har kommet seg inn i arealene der fellesaktiviteter foregår på grunn av manglene universell utforming. Andre får ikke med seg beskjeder eller kontakt med medfanger på grunn av at de ikke får tolk. Dette fører til unødig isolasjon.
- Her er Likestillings- og diskrimineringsombudets anbefalinger til bedring av soningsforeldene til mennesker med nedsatt funksjonsevne:
- Staten bør iverksette en helhetlig kartlegging av soningssituasjonen for innsatte med nedsatt funksjonsevne.
- Staten må iverksette nødvendige endringer av fengselshelsetjenestene
- for at innsatte med fysisk eller psykososial nedsatt funksjonsevne skal få et likeverdig helsetjenestetilbud.
- Staten må iverksette systematiske tilpasninger av de fysiske forholdene for å øke tilgjengelighet i alle fengselsbyggene.
- Kriminalomsorgens praktiske og administrative rutiner må utformes slik at retten til rimelig tilrettelegging realiseres så langt som mulig for innsatte med nedsatt funksjonsevne.
- Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) må tilby opplæring og bevisstgjøring om rettigheter til ansatte og innsatte i kriminalomsorgen. KRUS bør også utvikle veiledning om konkret tilrettelegging som setter kriminalomsorgen i stand til å etablere en god praksis i forhold til straffegjennomføring for personer med nedsatt funksjonsevne.
15 klage- og veiledningssaker
Fem prosent av alle innsatte har nedsatt fysisk funksjonsevne. Det er like mange prosent som det er innsatte kvinner.
– LDO har behandlet 15 klage- og veiledningssaker om soningsforholdene for innsatte med nedsatt funksjonsevne. Disse sakene illustrerer konkrete barrierer personer med nedsatt funksjonsevne møter under soning, heter det i rapporten.
Sårbar gruppe
SÅRBARE: Leder i Stortingets justiskomite, Kari Henriksen (Ap), peker på at innsatte er mer sårbare for diskriminering. (Foto: Stine Slettås Machlar)
Leder i Justiskomiteen, Kari Henriksen (Ap) sa at hun det var viktig at det nå er kommet en rapport som ser på soningsforholdene til disse gruppene samlet.
– Straffen det norske samfunnet gir skal være frihetsberøvelse og det alene. Det er bekymringsfullt at det ikke er slik, sier hun.
Henriksen peker på at innsatte er ekstra sårbare for diskriminering:
– Frihetsberøvelsen, som er selve straffen, setter mennesker i situasjoner de ikke kan omgå eller rømme fra.
Manglende universell utforming
LDO trekker frem at mye av grunnen til at innsatte har nedsatt fysisk funksjonsevne blir diskriminert i fengsel, er manglende universell utforming av fengslene.
Ombudet skriver i rapporten at fengsler har blitt unntatt fra et mål om universell utforming av offentlige bygg i Statsbyggs handlingsplan for universell utforming.
På frokostseminaret ble det påpekt at en del funksjonshemmede også må stå i ekstremt lange soningskøer på grunn av mangel på universelt utformede fengsler.
– Blir det sett på muligheter for alternativ soning for denne gruppen?
– Vi ser på andre muligheter for avtjene straff, men noen må inn for å sone, svarte Marianne Vollan, direktør for Kriminalomsorgen.
