Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Funksjonshemmedes ytringsfrihet er under press – CRPD må inkorporeres
MENINGER: Det er sårt tiltrengt og godt at Ytringsfrihetskommisjonen har kommet med noen konkrete forslag til hvordan ytringsfriheten til Norges største minoritet kan sikres, skriver Simen Bondevik, leder i Unge Sentrum.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Mandag 15. august la Ytringsfrihetskommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum fram rapporten «En åpen og opplyst offentlig samtale». Rapporten tar opp en viktig tematikk – nemlig ytringsfriheten i samfunnet vårt. En verdi vi ikke kan ta for gitt. Vi er nødt til å sikre alles ytringsfrihet, også for de av oss som har nedsatt funksjonsevne.
Fra før Ytringsfrihetskommisjonens rapport kom var vi klar over mye av den diskrimineringen og hetsen som funksjonshemmede møter i det offentlige ordskiftet. 1 av 3 med nedsatt funksjonsevne har fått en eller flere former for hatytringer rettet mot seg. I rapporten “Stå opp mot hatprat!”, som Unge Funksjonshemmede publiserte i 2020, forteller flere om utestengelse, trakassering og hat på bakgrunn av funksjonsnedsettelsen.
At funksjonshemmedes ytringsfrihet er under press, underbygges av kommisjonen. I rapporten trekker de blant annet frem mennesker med nedsatt funksjonsevnes situasjon som «særlig alvorlig» i forbindelse med tilknytning til offentligheten. De skriver helt korrekt at dersom offentligheten skal være tilgjengelig for alle, må den være universelt utformet med reell tilgang til informasjon og muligheter for deltakelse. Sånn er det dessverre ikke i dag.
Og dette er det politikernes ansvar å gjøre noe med. Men som i så alt for mange andre saker politikerne diskuterer, blir også funksjonshemmedes perspektiv i denne debatten plassert langt bak i køen. Derfor er det sårt tiltrengt og godt at Ytringsfrihetskommisjonen har kommet med noen konkrete forslag til hvordan ytringsfriheten til Norges største minoritet kan sikres.
Et av tiltakene som trekkes frem i rapporten er universell utforming. Ytringsfrihetskommisjonen skriver blant annet at «Målet om universell utforming er en inkluderende tilnærming til alle menneskers ytringsfrihet. En offentlighet som har lav terskel for å delta og høy grad av tilgjengelighet, vil tjene alle». Dette er en meget presis beskrivelse av hva dette faktisk dreier seg om som stortingspolitikerne bør ta innover seg.
Nå er tiden inne for at politikerne på Stortinget tar grep for å sikre funksjonshemmedes ytringsfrihet. En kan ikke lenger glemme Norges største minoritet når ytringsfrihet diskuteres.
Vi har en lang vei igjen å gå på universell utforming. Både av fysiske bygg og digitale tjenester. Mennesker med nedsatt funksjonsevne møter på barrierer på grunn av manglende universell utforming over alt. En kan bli sperret ute fra å delta på et politisk møte fordi bygget ikke er tilgjengelig, eller ikke få deltatt på demokratiopplæringen som en har krav på i skolen på grunn av digitalt utenforskap. Dette utgjør en trussel for ytringsfriheten vår.
I tillegg foreslår kommisjonen det vi i Partiet Sentrum lenge har kjempet for: at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal inkorporeres i norsk lov. Ytringsfrihetskommisjonen beskriver helt korrekt at «CRPD knesetter et paradigmeskifte i synet på personer med nedsatt funksjonsevne».
Dette paradigmeskiftet gjør seg spesielt gjeldende omkring retten til selvbestemmelse og personlig autonomi. Som kommisjonen skriver: «Dette er verdier som henger nært sammen med demokratisk deltakelse og individets frie meningsdannelse, som er blant ytringsfrihetens begrunnelser». Disse ordene er Regjeringen og stortingsflertallet nødt til å følge opp.
Nå er tiden inne for at politikerne på Stortinget tar grep for å sikre funksjonshemmedes ytringsfrihet. En kan ikke lenger glemme Norges største minoritet når ytringsfrihet diskuteres. Ytringsfrihetskommisjonens rapport er en god begynnelse på dette viktige arbeidet.
Simen Bondevik
Leder i Unge Sentrum
