Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Nærbilde av gutt i klasserom. Andre elever tisker og hvisker bak ryggen hans.
BAK RYGGEN: Undersøkelsen fra Unge funksjonshemmede viser at to av tre har opplevd at noen har oversett, utestengt eller baksnakket dem. En av tre har opplevd å bli slått, sparket, dyttet eller holdt fast. Like mange har opplevd å bli kalt «krøpling», «mongo», «hemma» eller lignende. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Grove krenkelser i skolegården

MENINGER: Elever med funksjonsnedsettelser utsettes for mobbing og hatprat i skolen. Nå må myndighetene ta grep, skriver Maren Hagen Fuglesang, prosjektleder i Unge funksjonshemmede.

Av Maren Hagen Fuglesang
Publisert 07.04.2020 21:55

Den norske skolen har et lovfestet ansvar for å skape et trygt og inkluderende miljø med nulltoleranse for diskriminering, og som fremmer mangfold og likestilling.

Mye tyder likevel på at for elever med funksjonsnedsettelser er det ofte langt mellom visjonen og realitetene.

Rapporten «Stå opp mot hatprat!», utarbeidet av organisasjonen Unge funksjonshemmede, bekrefter nemlig det vi lenge har mistenkt: mange elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom opplever jevnlig utestenging, hets, vold og hatprat i skolen.  

Undersøkelsen vår viser at to av tre har opplevd at noen har oversett, utestengt eller baksnakket dem. En av tre har opplevd å bli slått, sparket, dyttet eller holdt fast.

Like mange har opplevd å bli kalt «krøpling», «mongo», «hemma» eller lignende.

Det er uakseptabelt.

Unge med funksjonsnedsettelser får også trusler om vold og får høre at de «ikke burde vært født», «kan gå og henge seg» og «ikke har rett til å leve» fordi de har en funksjonsnedsettelse. 

Unge med funksjonsnedsettelser får også trusler om vold og får høre at de «ikke burde vært født», «kan gå og henge seg» og «ikke har rett til å leve» fordi de har en funksjonsnedsettelse. Grove hatefulle ytringer formidles i norske skolegårder.

Flere som deltok på undersøkelsen vår, har opplevd at hjelpemidlene deres blir ødelagt eller tatt fra dem, eller at medelever har stengt dem inne på rom.

Holdninger til funksjonshemmede i skoleverket trekkes også fram av informantene som grunnleggende dårlige. Mange blir møtt med fordommer, lave forventinger, mistenkeliggjøring og nedlatenhet av skolen.

Holdninger til funksjonshemmede i skoleverket trekkes også fram av informantene som grunnleggende dårlige. Mange blir møtt med fordommer, lave forventinger, mistenkeliggjøring og nedlatenhet av skolen.

I intervjuene med unge er det en gjenganger at elever med funksjonsnedsettelser hverken blir sett eller hørt. Fortellinger om at lærere og ansatte kun ser funksjonsnedsettelsen eller diagnosen og ikke hele mennesket er ikke uvanlig. Flere av informantene i undersøkelsen beskriver opplevelsene sine med å si ifra til skolen som en kamp. Skolen tok dem ikke på alvor, og det opplevdes som nytteløst å si ifra.

Opplevelser med å ikke bli inkludert i den ordinære undervisningen, eller at skolen ikke tilrettelegger slik at man kan delta på turer og andre aktiviteter er vanlig. Dette gjør det vanskelig å ta del i fellesskapet og bli inkludert i det sosiale miljøet på skolen.

Portrett av Maren Hagen Fuglesang.

Maren Hagen Fuglesang er prosjektleder for «Stå opp mot hatprat!» i Unge funksjonshemmede. (Foto: Unge funksjonshemmede)

Rapporten vår indikerer at det er mer kunnskap og større forståelse for synlige funksjonsnedsettelser enn usynlige. Dette kan henge sammen med at det er vanskeligere å ha håndfast bevis på at man har en funksjonsnedsettelse når den er usynlig, siden man ser «frisk» ut.

Intervjuene vi har gjort med skoler viser at de har fokus på mobbing, men at de ikke er like bevisste på elever med funksjonsnedsettelser i denne sammenhengen. Flere av skolene gir også uttrykk for at de ikke er så bevisste på hatprat på skolen.

Konsekvensene av langvarig mobbing kan vi se i form av frafall i videregående skole, langvarig forverret psykisk helse og i uførestatistikken. Nettopp derfor må myndighetene begynne å ta krenkelser mot elever med funksjonsnedsettelser på alvor.

Det innebærer blant annet å sikre at kunnskap om mobbing og hatprat mot elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom blir en del av lærerutdanningen, slik at alle lærere er forberedt på å forebygge og håndtere disse formene for krenkelser.

Videre bør eksisterende tiltak mot mobbing og hatprat i skolen i større grad inkluderer funksjonshemmede, og kunnskap om funksjonshemmedes rettigheter komme inn i læreplanene.

Det bør også iverksettes mer forskning på mobbing og hatprat mot elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, samt hvordan det kan forebygges og håndteres.

Det er på tide at hatprat og mobbing mot elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom anerkjennes og tas tak i ved alle skoler i Norge.

Det er på tide at hatprat og mobbing mot elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom anerkjennes og tas tak i ved alle skoler i Norge. Vi kan ikke lenger lukke øynene for at unge med funksjonsnedsettelser utsettes for grove krenkelser i skolegården. Vi må ta grep for å sikre en skole for alle.

Maren Hagen Fuglesang, prosjektleder for «Stå opp mot hatprat!» i Unge funksjonshemmede


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.