Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Helsetilsynet: Bekymret for at grunnleggende behov ikke blir dekket
Helsetilsynet frykter at «sårbare brukere» ikke har fått forsvarlige tjenester under pandemien.
Over halvparten av de spurte i en ny undersøkelse fra Helsetilsynet har opplevd å få mindre tjenester enn før pandemien. Mange har fått dårligere helse og livskvalitet.
Norges Handikapforbund og flere andre organisasjoner i Helsetilsynets brukerråd har deltatt i en undersøkelse der man har kartlagt hvordan smitteverntiltak har påvirket tjenestetilbudet til brukere, pasienter og pårørende.
Tilbakemeldingene har funnet veien inn i Helsetilsynets nye rapport om «Pasient- og brukererfaringer med tjenester under koronapandemien 2020».
Forsvarlige tjenester?
«Samlet tegner resultatene et bilde som gir grunn til å stille spørsmål ved om sårbare brukere får dekket sine grunnleggende behov og får forsvarlige tjenester», skriver Helsetilsynet i rapporten.
Og fortsetter:
«Helsetilsynet forventer at virksomhetene sørger for at brukere får tilstrekkelige tjenester til å få dekket sine grunnleggende behov og innfører smitteverntiltak uten at det får urimelige konsekvenser for sårbare grupper.»
Mer enn halvparten av de 1876 personene som svarte på undersøkelsen, melder at de har fått mindre tjenester under pandemien. Og blant dem, oppgir seks av ti at tilgangen til tjenester var dårligere eller langt dårligere enn før pandemien.
Mange rapporterer om dårligere helse og livskvalitet.
Norges Handikapforbund har tidligere under pandemien lagd sin egen undersøkelse om korona-konsekvenser blant egen medlemmer. Undersøkelsen pekte i samme retning som Helsetilsynets rapport.
Les mer: KORONA-UNDERSØKELSE: EN AV TRE HAR OPPLEVD SVIKT I TJENESTENE
Mangelfull medvirkning
75 prosent av dem som har fått mindre tjenester, sier at de i liten eller svært liten grad har fått medvirke til endringene, og mange ønsket seg mer informasjon.
«Når det må gjøres endringer i tjenestetilbudet, må brukerne få nødvendig informasjon og mulighet til å medvirke», konstaterer Helsetilsynet.
Blant dem som bor i «bemannet bolig» oppgir 70 prosent at de i liten eller i svært liten grad kunne bevege seg utenfor boligen som før pandemien.
Over halvparten sier at de i stor eller svært stor grad ble isolert på grunn av smitteverntiltakene.
Uhjemlet tvangsbruk
I rapporten skriver Helsetilsynet at «en bemannet bolig er et privat hjem som brukeren enten eier selv eller leier av kommunen eller annen utleier». Likevel har la mange kommuner begrensninger på besøk hos mange mennesker med utviklingshemning, i deres private hjem.
«Uhjemlet tvangsbruk er i strid med lovverket og skal ikke finne sted – heller ikke under en pandemi», slår Helsetilsynet fast.
Uhjemlet tvangsbruk er i strid med lovverket og skal ikke finne sted – heller ikke under en pandemi.
Uklart rettslig grunnlag
I en rapport til koronakommisjonen har Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) vurdert hvordan myndighetene har sikret menneskerettighetene og ivaretatt rettssikkerheten under koronapandemien.
Blant annet har de vurdert isoleringen og den strenge besøksadgangen som rammet blant annet personer i bemannede boliger.
«Tiltakene hadde etter vår oppfatning tilstrekkelig lovgrunnlag, men vi stiller spørsmål ved om forholdet til menneskerettighetene ble tilstrekkelig vurdert, både i forkant av beslutningene og i den konkrete anvendelsen av dem», skriver i en pressemelding om rapporten sin.
NIM fikk flere henvendelser om dette i begynnelsen av koronakrisen og skrev i april et brev til myndighetene om at en rekke kommuner hadde innført pålegg om utgangs- og besøksforbud i ulike former for kommunale boliger og bofellesskap.
«Tiltakene fikk inngripende konsekvenser, blant annet for psykisk utviklingshemmede. Det var uklart på hvilket rettslig grunnlag mange av påleggene ble gitt. Ved slike inngripende tiltak, er det avgjørende at det foretas individuelle vurderinger og fattes vedtak som kan sikre rettssikkerhetsgarantier», heter det i pressemeldingen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
