Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Hver 20. nyansatte i staten skal være funksjonshemmet
Den nye trepartiregjeringen vil at staten skal ta mer ansvar for å få funksjonshemmede i jobb og legger lista på minst 5 prosent av nyansatte i staten.
Søndag 14. januar ble det klart at Norge får en ny trepartiregjering med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet.
Allerede tidlig i forhandlingene fortalte de tre partilederne at en «inkluderingsdugnad» er et av tiltakene som de tre er enige om å stase på i den kommende perioden.
Les mer her: VARSLER INKLUDERINGSDUGNAD FOR Å FÅ FLERE FUNKSJONSHEMMEDE I JOBB
Dugnaden retter seg inn mot å få flere funksjonshemmede, innvandrere og andre fra utsatte grupper inn på arbeidsmarkedet.
Minst fem prosent
Og i den nye regjeringens politiske plattform som ble lagt fram søndag, er dette mer konkretisert.
Blant annet fastslår de tre partiene at «minst 5 prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller ”hull i CVen”.»
Men er dette offensivt eller passivt?
Ifølge Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er det 171 000 ansatte i statlig virksomhet i Norge. Helseforetakene kommer i tillegg.
Om 5 prosent av de statsansatte hadde hatt nedsatt funksjonsevne – noe som vil være tilfelle den dagen de nye retningslinjene for rekruttering er gjennomført helt og fullt – ville staten sysselsatt 8550 funksjonshemmede totalt.
Dette utgjør en snau tidel av alle funksjonshemmede som i dag står utenfor arbeidslivet, men ønsker å jobbe.
Prioritere tilgjengelige skoler
I regjeringsplattformen retter følgende punkter seg direkte mot mennesker med nedsatt funksjonsevne:
- Legge bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, blant annet gjennom å styrke funksjonsassistentordningen og trainee-ordninger i offentlig forvaltning.
- Styrke tilbudet om varig tilrettelagt arbeid (VTA).
- Forbedre tilgangen til hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne, slik at det blir lettere å delta i arbeid, utdanning og dagligliv.
- Inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet blant annet gjennom bedre tilrettelegging og mer bruk av personlige tilretteleggingsavtaler.
- Arbeide videre for et universelt utformet samfunn, og spesielt prioritere skoler og undervisningsbygg.
- Vurdere å utvide den nasjonale TT-ordningen.
- Vurdere Kaldheimutvalgets (NOU 2016:17 På lik linje) anbefalinger og ulike tiltak som kan forbedre levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming.
Høye krav til universell utforming
På kulturfeltet sier de tre partiene at de vil legge til rette for at funksjonshemmede kan delta i frivillighet og idrett.
Innenfor bolig- og stedsutvikling sier regjeringspartiene at de vil «videreføre høye krav til universell utforming ved utbygging av boliger, infrastruktur og næringsområder.»
Man vil også «sørge for bedre etterlevelse av regelverk om universell utforming av IKT-løsninger i offentlig sektor».
