Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

De to poserer sammen. Karolina i elektrisk rullestol.
RETTIGHETSARBEID: Karolina Celinska er juridisk-politisk koordinator ved DHR (Delaktighet Handlingskraft Rörelsefrihet) – en organisasjon som arbeider for funksjonshemmedes rettigheter. Her sammen med sin personlige assistent Patrica Bwemgi.
De to poserer sammen. Karolina i elektrisk rullestol.

I Sverige skal staten tilby personlig assistanse. Ni av ti søkere får nei

I Sverige skal staten tilby personlig assistanse. Ni av ti søkere får nei

Tusenvis av svenske funksjonshemmede har mistet sin statlige assistanseordning. Ni av ti nye søknader avslås. Hva skjer egentlig i Sverige?

Av Bengt Sigvardsson (tekst og foto)
Publisert 28.05.2021 10:00

Karolina Celinska sitter i rullestolen sin i en park i Stockholm og småprater med sin personlige assistent Patrica Bwemgi. For et kvarter siden varmet sola. Nå er den borte bak grå skyer.

Været denne våren er like uforutsigbart som svenske myndigheters tolkning av LSS – «Lagen om stöd og service til vissa funktionshindrade».

– Andelen avslag har aldri vært høyere. Terskelen for å komme inn i systemet har blitt mye høyere, samtidig som det er mye lettere å falle ut, sier Karolina.

Da LSS så dagens lys i januar 1994, ble svenske funksjonshemmede garantert «et liv som alle andre». Blant annet gjennom personlig assistanse (PA) ved fem grunnleggende behov: hygiene, måltider, på- og avkledning, kommunikasjon med andre samt med assistanse som krever gode kunnskaper om assistanseberettigete.

Svensk PA tilsvarer omtrent norsk BPA (brukerstyrt personlig assistanse).

– Den gang fikk folk innvilget statlig assistanseordning uten problemer, sier Karolina, som er juridisk-politisk koordinator ved DHR (Delaktighet Handlingskraft Rörelsefrihet), en organisasjon som arbeider for funksjonshemmedes rettigheter.

I motsetning til i Norge, der BPA er et kommunalt ansvar, er forvaltningsansvaret for svenske LSS delt mellom kommune og stat. Kommunen dekker de første 20 uketimene av assistansen. Det statlige FK (Försäkringskassan) – tilsvarende norske Nav – står for resten.

– Men vurderes man til ikke å ha grunnleggende behov for 20 timer eller mer, kan man aldri få statlig assistanse, forteller Karolina.

Andelen avslag har aldri vært høyere. Terskelen for å komme inn i systemet har blitt mye høyere, samtidig som det er mye lettere å falle ut.

Fragmentert assistanse

De som får avslag fra FK, kan få full assistanse av kommunen. Den gang de fleste fikk innvilget assistanse via FK, var ikke dette noe særlig problem. I 2007 innførte imidlertid FK såkalt «integritetsnære deler» av grunnleggende behov ved vurdering av assistanse.

Noe forenklet betyr det «de deler av et assistanseelement der assistenten berører huden til den assistanseberettigete». Dette ble støttet av en dom i 2009, noe FK siden har brukt som rettspraksis. Karoline bruker måltid som eksempel.

– Kun selve måltidet regnes som assistanseberettiget tid. Ikke tiden det tar å tilberede maten, skjære den opp, dekke på og av og så videre, forklarer hun.

Antall avslag fra FK har økt markant siden begynnelsen av 2016. I et rundskriv oppfordret regjeringen FK til å stanse kostnadsutviklingen innenfor LSS. Rundt 2000 svensker har mistet sin statlige assistanse siden den gang. Ni av ti førstegangssøknader avslås. Søkerne overlates til kommunene.

– Og kommunene har ikke noe lyst til å betale når det viser seg at mange har ganske omfattende hjelpebehov, sier Karolina.

En del av dem som nektes personlig assistanse får støtte gjennom andre ordninger, for eksempel til bofellesskap, hjemmehjelp eller ledsager. Noen får ikke ingen ting.

Nora fotografert ute med noen trær i bakgrunnen.

AVSLAG: I 2016 fikk Nora Eklöv avslag på søknaden til kommunen om personlig assistanse, selv om hun jobbet fulltid. I kjølvannet fulgte en rettsprosess som fremdeles pågår.

Husarrest

I en annen del av Stockholm treffer vi 25 år gamle Nora Eklöv. Hun har en kronisk muskelsykdom, men har aldri søkt assistansestøtte hos FK.

– Det er fordi jeg vet at jeg ikke vil komme opp i nok antall timer, sier hun.

Nora er født og oppvokst på øya Øland, der hun fikk personlig assistanse av kommunen. I 2016 flyttet hun til Stockholm for å arbeide heltid som generalsekretær i Förbundet Unga Rörelsehindrade – Foreningen unge bevegelseshemmede. De som har assistanse via FK, beholder den uansett hvor i landet de flytter.

De med kommunal assistanse må søke på nytt når de flytter til en ny kommune, noe Nora gjorde. Hun fikk avslag.

– Jeg måtte ta første og beste fly hjem til foreldrene mine på Øland, forteller Nora.

På fire år har saken vært gjennom fem runder i retten. I tre av disse årene jobbet Nora fra Øland der hun ikke fikk assistanse fordi hun var registrert i Stockholm.

– Foreldrene mine jobbet heltid. De måtte komme hjem i lunsjpausene og hjelpe meg. Jeg måtte vente med å gå på toalettet, med å spise og gå ut til de kom. Det var som å sitte i husarrest, sier Nora.

Foreldrene mine jobbet heltid. De måtte komme hjem i lunsjpausene og hjelpe meg. Jeg måtte vente med å gå på toalettet, med å spise og gå ut til de kom. Det var som å sitte i husarrest.

Uvisshet

I 2019 fikk hun innvilget 36,5 timer personlig assistanse i uken, hvorav 10 timer til arbeid.

– Men jeg trenger hjelp med toalettbesøk, til å kle på meg og med diverse annet i løpet av en dag. Sånt går ikke an å planlegge, sier Nora.

Hun flyttet imidlertid tilbake til Stockholm, jobbet og delte opp assistansen.

– Det innebærer at jeg kan bo i leiligheten min tre dager i uken. Da er timene brukt opp.

Resten av tiden bor hun hos foreldrene, som også har flyttet til Stockholm. Høsten 2020 innvilget endelig Kammarrätten (en forvaltningsdomstol, red.anm.) henne flere timer.

Nå skal bydelsforvaltningen vurdere om de vil omgjøre vedtaket.Det er en mulighet for at de anser dommen for ugyldig slik situasjonen er i dag. Nora har nemlig tatt permisjon fra jobben og studerer journalistikk.

Uansett utfall gjør kommunene en ny vurdering av behovet hvert år eller annet hvert år.

– Alt kan kastes om på, sukker Nora.

Assistenten hjelper Thomas fra rullestolen og over i sengen.

INGEN SELVFØLGE: Å få – eller beholde – personlig assistanse er ikke lengre en selvfølge i Sverige. Her er Thomas Juneborg, i Jönköping, med sin personlige assistent Patric Daag.

Perforert lov

I Jönköping bor 44 år gamle Thomas Juneborg. Han har en CP-skade og har hatt statlig assistanse døgnet rundt siden 1994.

I 2017 var han svært nær å miste den etter en ny vurdering.

– FK vurderte det dit hen at jeg bare trengte 12 timer assistanse i uken, forteller han.

Tre dager senere frøs regjeringen FKs revurderinger.

– Jeg hadde utrolig flaks, konstaterer Thomas.

Han er talsperson for STIL (Stiftarna av Independent Living i Sverige) i Jönköping og mener at det i nesten hele LSSs levetid har kommet forslag om innstramninger når staten har fått økte utgifter.

Parallelt har debatter om svindel med støtte dukket opp. Senest i 2020 da det ble avdekket flere bedragerier i assistansebransjen. Det har ført til at FK gjør tøffere granskninger, og til spekulasjoner i media om hvor utbredt jukset er.

Thomas synes selvfølgelig at juksemakerne skal få sin straff.

– Men dette skal absolutt ikke brukes som et argument for nedskjæringer, sier han.

Våren 2016 satte den svenske regjeringen i gang en LSS-utredning som var klar i begynnelsen av 2019. Den hadde store innsparingsdirektiver. Organisasjonene for funksjonshemmedes rettigheter så rødt. Regjeringen fjernet de mest kritiserte forslagene og sendte deretter utredningen på høring.

Mot slutten av 2020 forkastet funksjonshemmedes organisasjoner enstemmig det meste av den. Man hilste imidlertid velkommen et forslag om statlig forvaltningsansvar, men med reservasjoner.

– Loven, eller bruken av den, er såpass fragmentert at vi må få på plass en helt ny lov først, sier Thomas.

Skulle LSS få statlig forvaltningsansvar i dag, med FKs snevre kriterier for vurdering, hadde mest sannsynlig de 6000-7000 svensker med kommunal assistanse stått på bar bakke. Organisasjonene for funksjonshemmedes rettigheter vil også at «grunnleggende behov» omdefineres så man ser på helheten, ikke på detaljer som nå.

Portrett avMaria Persdotter med en lekeplass i bakgrunnen.

OPPLAGT LØSNING: Maria Persdotter er leder i Riksförbundet för Rörelsehindrade Barn och Ungdomar (RBU). Hun mener den opplagte løsningen for familier med barn med funksjonsnedsettelse er personlig assistanse.

Barn på avlastning

Tilbake i Stockholm treffer vi Maria Persdotter som er leder i Riksförbundet för Rörelsehindrade Barn och Ungdomar, altså Landsforeningen for bevegelseshemmede barn og unge. Hun sier at det nesten er umulig for barn å få personlig assistanse fordi FK ofte definerer oppgavene som vanlig foreldreansvar. Mange foreldre søker derfor avlastningsplass til barna.

– Det går ut over hele familien hvis foreldre ikke sover om nettene over flere år. Økonomien krasjer, og eventuelle søsken har det vanskelig og vondt. Den opplagte løsningen er naturligvis personlig assistanse til barnet med funksjonsnedsettelse, men det er langt fra sikkert at den innvilges, sier Maria.

Det går ut over hele familien hvis foreldre ikke sover om nettene over flere år. Økonomien krasjer, og eventuelle søsken har det vanskelig og vondt.

Hun er en av ekspertene i en ny utredning, Stärkt Assistans (Styrket Assistanse). Utredningen skal være ferdig i løpet av våren og skal blant annet bidra med forslag til styrket rett til personlig assistanse for tilsyn, egenomsorg og foreldreansvar. Det pågår også utredning om forvaltningsansvaret for LSS. Dette er et steg i riktig retning, mener Maria.

– Men regjeringen har forårsaket stor skade med rundskrivet fra 2016, legger hun til.

Kjære leser 🙂
Vil du hjelpe Handikapnytt med å lage flere saker som den du leser nå? Da kan du sende oss 25 kroner eller et annet beløp på Vipps, nummer:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte, og vi har ingen betalingsmur. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt.
Tusen takk for ditt bidrag.
Hilsen oss i redaksjonen

Juridiske justeringer

Siden 2014 har Sverige hatt en koalisjonsregjering bestående av Socialdemokraterna (tilsvarende Arbeiderpartiet i Norge) og Miljöpartiet. Via Zoom treffer vi Bengt Eliasson som representerer Liberalerna (tilsvarende Venstre) i den svenske folketrygdkomiteen og er partiets handikappolitiske talsperson.

Han ser rundskrivet som en politisk reaksjon på uventet høye statlige utgifter i forbindelse med at et stort antall flyktninger kom Sverige i 2015. I et intervju fra oktober 2015 sa finansminister Magdalena Andersson at man blant annet skulle spare inn på assistansestøtten for å klare utgiftene.

– To måneder senere kom rundskrivet, sier Eliasson.

For øvrig mener han at det er juridiske endringer som har banet veien for hvordan LSS fungerer i dag. Strenge og avgrensende dommer blir tolket enda snevrere av FKs jurister. Ifølge svensk lov kan ikke regjeringen legge seg bort i FKs avgjørelser.

– Men hadde det fantes reell vilje hos regjeringen, så hadde den kunnet påvirke gjennom direktiver til myndighetene, forskriftsendringer og rundskriv. Og selvfølgelig gjennom dialog, sier han.

Regjeringen kan naturligvis også foreslå lovendringer.

– Vi trenger en stor, ny frihetsreform basert på dagens LSS-intensjoner og anstrengelser, sier Bengt Eliasson.

Portretter av de to politikerne.

POLITISK ANSVAR: Mikael Dahlqvist (til venstre) er sosialdemokratisk riksdagsrepresentant. Bengt Eliasson som er riksdagsrepresentant for Liberalerna. (Foto: Sveriges riksdag)

Uheldig formulering

Dette er de åtte riksdagspartiene enige om.

– Man må skreddersy reformen så den treffer dem det gjelder. De skal ha akkurat det som er nødvendig for å leve et så bra liv som mulig, sier Mikael Dahlqvist som sitter i sosialkomiteen for sosialdemokratene i Riksdagen.

Han gir flere eksempler på at skredderarbeidet har begynt, blant annet LSS-utredningen, som han fremdeles synes hadde noen gode forslag. Han nevner også de pågående utredningene, og at det i juli 2020 kom en lov som regner all hjelp med sondemating og pust som grunnleggende behov.

Han toner ned betydningen av reguleringsbrevet til FK, men innrømmer at en del var «uheldig formulert». I senere rundskriv er oppfordringene til innsparing fjernet. Når det gjelder årsaken til uthulingen av LSS mener han det skyldes juridisk styring, ikke politisk.

– Man har tolket begrepene mye snevrere enn det politikken hadde som ambisjon da loven ble laget, sier han.

Hvordan man skal finne ut av dette, er et spørsmål som må tas senere. Nå er fokus på utredningen om forvaltningsansvaret. Flertallet i Riksdagen vil at ansvaret blir statlig, men det er ingen enighet om når eller hvordan man skal få det til. Socialdemokraterna vingler.

– Jeg og sosialministeren er verken positive eller negative til det, sier Mikael Dahlqvist.

De vil først at spørsmålet utredes. Han avslører imidlertid at det vipper mot at også hans parti stiller seg bak statlig forvaltning, men sier samtidig at det finnes visse fordeler med kommunal assistanse. For eksempel at beslutningene tas nær dem det gjelder.

– Tanken er at utredningen om forvaltning skal se på dette også. Spørsmålet er hvor raskt vi kommer videre, sier han.

***

Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 02/21.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.