Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Irina fotografert på en fortauskafe. Krykkene hennes lent mot stolen i bakgrunnen.
FRONTFIGUR: Irina Revin er leder i det nasjonale nettverket for kvinner med funksjonsnedsettelser i Moldova. (Alle foto: Bengt Sigvardsson)

Irina har 15 ansatte i to firmaer – men blir likevel tatt for å være en tigger

Moldova er Europas fattigste og minst likestilte land, med utbredt diskriminering av minoriteter. Men et aktivistnettverk av funksjonshemmede kvinner vil ha forandring.

Bengt Sigvardsson
Publisert 04.01.2019 16:20

33 år gamle Irina Revin sitter på en trendy kafe i Moldovas hovedstad Chisinau.

Hun er elegant kledd i gul kjole, har en matchende håndveske og bærer designsmykker.

driver to IT-selskaper med 15 ansatte og har universitetseksamener i økonomi og IT-ledelse. Snart har hun også fullført et jusstudium.

– Men når jeg sitter på en offentlig plass, kommer folk ofte fram og gir meg mat, vann og annet. En gang sovnet jeg på en flyplass. Da jeg våknet, var brystlommen min full av småsedler, forteller hun.

En gang sovnet jeg på en flyplass. Da jeg våknet, var brystlommen min full av småsedler.

Det er Irinas kroppsholdning og krykker som gjør folk så gavmilde. Hun har medfødt benskjørhet og redusert gangfunksjon.

– De fleste synes synd på kvinner med funksjonsnedsettelser og tror at vi alltid trenger hjelp. Den alminnelige holdningen er at vi skal bli tatt hånd om i institusjoner, forteller Irina.

Siden starten i oktober i 2017 har hun vært leder i Moldovas nasjonale nettverk for kvinner med funksjonsnedsettelser, som har 125 medlemmer. Det ble grunnlagt av 40 kvinner som hadde deltatt i et prosjekt i regi av FN-organet UN Women: «Vi har evner, vi vil ha muligheter».

Moldova
  • Land med cirka 4 millioner innbyggere, beliggende mellom Romania og Ukraina.
  • Moldova har historiske bånd til Romania, men ble en del av Sovjetunionen etter Andre verdenskrig.
  • I august 1991 ble landet selvstendig, og markedsøkonomi ble introdusert. Det førte til en økonomisk krise som først snudde på begynnelsen av 2000-tallet.
  • Landet er i dag fattigst i Europa.
  • I mange år har landet vært preget av en voksende splittelse mellom EU-tilhengere og dem som vil ha tettere bånd til Russland.

Målet var å finne veier inn i politikk og samfunnsliv for kvinner med funksjonsnedsettelser.

– Det er et unikt nettverk. Delvis fordi vi bare består av funksjonshemmede kvinner, men også fordi vi er aktivister, sier hun.

Dobbel diskriminering

Moldova er Europas fattigste land og havner lengst ned på FNs likestillingsindeks i Europa.

Landet kritiseres også internasjonalt for diskriminering av minoritetsgrupper som rom, LHBT-personer og funksjonshemmede.

– Som kvinne med nedsatt funksjonsevne blir du altså utsatt for dobbel diskriminering. Det har gått 27 år siden Moldova fikk sin selvstendighet. I løpet av disse årene har ikke en eneste funksjonshemmet kvinne hatt en stilling med beslutningsmyndighet. Selv om jeg ikke ønsker å bli politiker, føler jeg at jeg må. Hvis ikke kommer ingenting til å skje, sier Irina.

Selv om jeg ikke ønsker å bli politiker, føler jeg at jeg må. Hvis ikke kommer ingenting til å skje.

I 2010 ratifiserte Moldova FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

– Vi har trolig Europas beste lovverk, men bare på papiret. Det finnes ingen mekanismer som omsetter dem til konkrete forbedringer, sier Irina.

Moldova var en del av Sovjetunionen fra 1947 til 1991. I sentrum av Chisinau er den sovjetarkitektoniske arven påfallende. Brede bulevarder flankeres myndighetenes store, grå kontorbygninger og slitte boligblokker.

Eldre kvinne ligger på gaten og tigger, mens folk passerer forbi.

USYNLIGE: Du ser ytterst få funksjonshemmede i Chisinaus gater. Manglende tilgjengelighet er et stort problem.

Mange steder har vestlige merkebutikker og hurtigmatkjeder inntatt lokalene på gateplan. De har etablert seg etter selvstendigheten i 1991 og i takt med landets tilnærming til EU.

– I dag er idealet at en kvinne skal være vakker og vise at hun kan bli en god mor. Først da kan hun ha suksess, ved å sitte på mannens skuldre. Kvinner med funksjonsnedsettelser passer ikke inn i det bildet, men samtidig er vi ikke selvstendige heller, forklarer Irina.

Voldtekter

I Sovjet-tiden ble funksjonshemning betraktet som sykdom. De fleste funksjonshemmede tilbrakte sine liv på institusjoner. Dette synet og denne politikken er seiglivet.

Først de siste årene er institusjonene begynt å bli erstattet av gruppeboliger, som et steg i landets EU-tilpasning. I dag er det i første rekke utviklingshemmede som bor på institusjon.

– Der utsettes kvinner for fysisk og seksuell vold fra både personalet og mannlige medbeboere, forteller Irina.

På slutten av 2016 ble for eksempel en psykiater ved en institusjon i byen Balti dømt til 13 års fengsel for voldtekt av minst 17 kvinnelige beboere.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!

Tidligere gikk barn med fysiske funksjonsnedsettelser på spesialskoler. Nå er de i ferd med å bli integrert i vanlige skoler.

– Det største problemet er at skolene ikke er tilgjengelige. I større byer lar det seg løse om skolen er villig til å gjøre det. Men på landsbygda er det nesten umulig, forteller Irina.

Selv kommer hun fra en landsby der foreldrene ble oppfordret til å sende henne til en spesialskole med internat.

– Mamma besøkte skolen og ble forferdet over lærernes dårlige holdninger og den lave standarden på undervisning og sanitærforhold. Hun nektet å sende meg dit.

Irina fikk innvilget hjemmeundervisning, men sier det gikk takket være morens stahet.

– Om jeg hadde blitt sendt til internatskolen, hadde jeg aldri blitt den jeg er i dag.

Om jeg hadde blitt sendt til internatskolen, hadde jeg aldri blitt den jeg er i dag.

Falleferdig fotgjengerundergang med rampe som ender midt i trappa.

UFRAMKOMMELIG: Mange steder i Chisinau kan man bare krysse de brede avenyene i gangtunneler. Men det skjer med livet som innsats på sammenraste trappetrinn og rustne stålramper som opprinnelig var beregnet for barnevogner.

Bare for kvinner

184 000 personer av Moldovas cirka fire millioner innbyggere regnes å ha en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Cirka halvparten er kvinner. Majoriteten er arbeidsledige og lever hos familiene sine eller i gruppeboliger.

– Om halvparten av oss hadde fått en inntekt og begynt å betale skatt, ville det styrket Moldovas økonomi. I stedet blir vi satt bort på internatskoler når er små og sluset videre til gruppeboliger. Samfunnet utnytter ikke vår kompetanse. De gjør oss verdiløse, sier Irina.

I Chisinau er det vanlige transportmiddelet trolleybusser som er tilgjengelige om sjåføren drar ut en rampe. Offentlige bygninger er ikke, eller bare delvis, tilgjengelige.

Mange ramper slutter rett i en trapp. Under bulevardene finnes gangtunneler som nås med livet som innsats ned sammenraste trapper eller tospors ramper av rustent metall.

– Jeg kan forstå at det er vanskelig å vedlikeholde infrastrukturen fra Sovjet-tiden, men det finnes ingen unnskyldning for å ikke å gjøre nye bygninger tilgjengelige, sier Irina.

Dette rammer også menn med nedsatt funksjonsevne, men ifølge UN Women er det lettere for dem å få jobb. Noen er også representert på lokale politiske nivåer.

– Menn er velkommen til å samarbeide med oss, men nettverket er bare for kvinner. Vi har mange problemer som er spesifikke for oss og som menn ikke forstår, konstaterer Irina.

De tre i samtale på gaten. Olga snakker i mobiltelefonen.

NETTVERKSMØTE: Det nasjonale nettverket for kvinner med funksjonsnedsettelser har ennå ingen egne lokaler. På bildet møtes noen av medlemmene ved en restaurant i Chisinau. Fra venstre mot høyre: Evelina Cretu, Tatiana Gorash og Olga Afanas.

Aseksuelle

På en annen restaurant treffer jeg noen andre kvinner fra nettverket, blant annet 25 år gamle Evelina Cretu, som er synshemmet.

– Så fort et seriøst spørsmål blir diskutert i en kjønnsblandet gruppe, så er holdningen blant mennene: Dette skal vi menn diskutere oss imellom, sier Evelina.

34-årige Olga Afanas er også synshemmet. Hun har også nedsatt gangfunksjon. Hun sier at ytterst få kvinner med funksjonsnedsettelser får informasjon om sex og reproduktiv helse.

– Folk tror ikke at vi har seksuelle behov eller kan ha sex, sier Olga.

Hun er nettverkets ekspert på reproduktive og seksuelle rettigheter for kvinner med nedsatt funksjonsevne. Hun besøker medisinske klinikker og myndigheter rundt om i landet for å informere. Det er vanlig at leger oppfordrer funksjonshemmede til å ta abort om de blir gravide.

– Mange følger det rådet. De får høre at de ikke kan bli gode mødre, hardt og direkte uten noen psykologiske eller medisinske forklaringer. For fem år siden søkte jeg selv råd hos en gynekolog. Han sa at «jeg fraråder personer i din tilstand fra å bli gravide». Men han forklarte ikke hvorfor. Det var traumatisk, forteller Olga.

Hun besøkte en annen lege som sa at hun ikke skulle ha noen problemer verken med å bli gravid eller å være en mamma.

– Men mange andre kvinner vet ikke at de kan få en second opinion, sier hun.

Familien fotografert hjemme i leiligheten.

FAMILIELIV: 31-årige marina Thu med sin mann Piotr og sønnen Dimo. At hun bruker rullestol og er mor, vekker oppsikt i hjembyen.

Mamma i rullestol

13 mil sørover ligger byen Ceadir-Lunga i den selvstyrte regionen Gagaus. Der bor 31 år gamle Marina Tihu. Hun ble født uten bein, bruker rullestol og er mor til en fire år gammel gutt og en jente på seks måneder.

Da hun planla å få barn, besøkte hun en klinikk i Ceadir-Lunga. Der fikk hun vite at hun ville trenge en hormonbehandling for å kunne bli gravid.

– Jeg forsto ikke hvorfor, så jeg søkte råd i Chisinau i stedet. Der ble jeg anbefalt å ta vitaminpiller. En måned senere var jeg gravid, forteller Marina.

Begge barna hennes ble forløst ved keisersnitt, i Chisinau. Hun fikk bra behandling, men ingen sykehusavdelinger er tilgjengelige. Det finnes heller ingen tilpassede toaletter eller dusjer. Til og med fødestoler glimrer med sitt fravær på sykehusene.

I dag vekker Marina en viss oppmerksomhet i Ceadir-Lunga.

– Folk snakker bak ryggen min og sier slikt som at «hvorfor skaffer en sånn som hun seg barn». Det er en stor utfordring å bryte med det stereotype bildet av kvinner med funksjonsnedsettelser, sier hun.

Folk snakker bak ryggen min og sier slikt som at «hvorfor skaffer en sånn som hun seg barn».

Marina jobber som juridisk rådgiver. Også mannen hennes er i jobb. Familiens leilighet ligger på bakkeplan og har en rampe til døren. Flertallet av funksjonshemmede kvinner har det ikke like bra.

– Jeg støtter alle kvinners rett til å bli mødre. Men slik det ser ut i Moldova nå, bør funksjonshemmede kvinner tenke seg om mer enn en gang før de velger å skaffe barn. Barnets beste er viktigere enn egoistiske ønsker, sier hun.

Portrett av Elena.

FN-LEDER: Elena Ratoi er programsjef for UN Women i Chisinau.

Stiller til valg

Marian mener at om man ikke er økonomisk uavhengig og bor i et miljø der ingenting er tilgjengelig, setter man både seg selv og barnet i en vanskelig situasjon.

– Jeg tror ikke det blir noen overgripende forbedringer før funksjonshemmede kvinner velges inn i parlamentet. Ingen andre kan forstå våre problemer, sier hun.

Elena Ratoi er programsjef ved UN Women i Chisinau. Hun er selv rullestolbruker og en av initiativtakerne til «Vi har evner, vi vil ha muligheter». I prosjektet diskuterte man blant annet lover, beslutningsprosesser, reproduktiv helse, utdanning, selvstendig næringsdrivende og strategier for å få jobb.

– Deltakerne kom fra hele landet. Noen kvinner hadde erfaring med rettighetsarbeid, andre ikke, sier Elena.

Nå har medlemmer i nettverket anmeldt alt fra kirker til medisinske klinikker for brudd på loven om tilgjengelighet. UN Women skal gi støtte til kvinnelige kandidater med nedsatt funksjonsevne i lokalvalget i juni neste år.

– Da programmet startet, var svært få interessert i å jobbe politisk. Men da de innså at de faktisk kunne skape endringer, sa flere at «jeg er beredt til å bli ordfører, lokalpolitiker eller parlamentariker» avslutter Elena.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.