Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Regjeringen opprettholder forskjellsbehandlingen
MENINGER: Regjeringen kan hvis den vil. Men regjeringen vil tydeligvis ikke satse på funksjonshemmedes likestilling, skriver forbundsleder Tove Linnea Brandvik i NHF i en kommentar til statsbudsjettet for 2023.
Regjeringen viser at den kan satse på likestilling hvis den vil. Men når det ikke kommer alle diskriminerte grupper til gode, blir det ikke likestilling. Og regjeringen vil tydeligvis ikke satse på funksjonshemmedes likestilling.
Den ene dagen lover regjeringen å styrke funksjonshemmedes rettigheter. Dagen etter legger den frem et statsbudsjett hvor de ikke finner penger til å oppfylle de samme rettighetene. Selv om alle må være innstilt på å gi slipp på noe i dårligere tider, skal vi ikke gi slipp på likestilling.
Selv om alle må være innstilt på å gi slipp på noe i dårligere tider, skal vi ikke gi slipp på likestilling.
Hver gang funksjonshemmede nevnes i de ulike departementenes budsjetter, er det på helt overordnet nivå og med uforpliktende kommentarer. De har festtalepreg, og vi ser overhodet ingen satsinger. Det til tross for at marginaliseringen og diskrimineringen overfor funksjonshemmede flere steder kommenteres som en stor utfordring. Når regjeringen setter av 330 millioner for at flere skal fullføre videregående skole, nevnes ingen tiltak for at flere funksjonshemmede skal få videregående opplæring.
Når regjeringen vil satse på likestilling, setter den inn tiltak for økt kjønnslikestilling og utarbeider handlingsplan for LHBT+-personer. Dette er satsinger vi støtter og applauderer, men vi har ikke full likestilling før alle grupper er likestilte.
Vi ble forespeilet et stramt budsjett og trangere tider. Hele Norge er forberedt. Alle må regne med å gi avkall på noe, og selvsagt skal vi funksjonshemmede ta vår del av byrden i nedgangstider.
Men vi nekter å rammes hardere enn andre! Vi nekter å la nedgangstider være ensbetydende med større forskjellsbehandling og mindre likestilling.
Det er grunnen til at vi kritiserer årets statsbudsjett. Se bare:
- Regjeringen ser ut til å ha brettet veikartet for universelt utformet nærskole pent sammen og lagt det i hanskerommet.
- Det er heller ikke satt av midler til et universelt utformet samfunn.
Vi er lei av at politikerne fjerner tidsfrister istedenfor å tilstrebe seg å holde dem. - Også neste år vil bare en brøkdel av oss få tildelt de aktivitetshjelpemidlene vi trenger.
- Borettslag og boligsameier vil ikke lenger få tilskudd til etterinstallering av heis i lavblokker.
- Generelt har funksjonshemmede større utgifter enn andre, og mange støtteordninger er enten kuttet eller har stått uendret i mange år.
- På samferdsel har regjeringen innsett at universell utforming er viktig for likestilling og bærekraft. Likevel sakker de akterut på reell universell utforming i kollektivtrafikken.
- Stadig færre funksjonshemmede er i arbeidslivet, selv om sysselsettingsgraden generelt øker, og vi ser ingen tiltak som retter på dette.
Dermed må vi oppsummere med at regjeringen bruker forskjellsbehandling som økonomisk virkemiddel. I lengden vil vi tape på det, ved å hindre samfunnsdeltakelsen til en hel befolkningsgruppe. Blir vi likestilt, vil vi også kunne bidra til samfunnet.
Regjeringen bruker forskjellsbehandling som økonomisk virkemiddel.
Dette er bare rimelig å forvente av en regjering som har lovet nettopp å «bekjempe ulikhet og urettferdighet» og «føre en offensiv likestillingspolitikk som gjør at alle blir inkludert i samfunnet». Når forventningene ikke innfris, opplever vi det ekstra provoserende dagen etter at regjeringen har sagt at den skal utrede å ta FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i menneskerettsloven. Regjeringen må ikke skuffe oss nå. Har den vilje til å styrke menneskerettighetene for oss funksjonshemmede, må den vise det gjennom praktisk politikk, også mens vi venter på at FNs funksjonshemmedekonvensjon tas inn i menneskerettsloven.
Tove Linnea Brandvik
forbundsleder i Norges Handikapforbund
