Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Anette Trettebergstuen sitter ved et møtebord og snakker.
GRUNNLEGGENDE MENNESKERETTIGHETER: Anette Trettebergstuen mener CRPD-konvensjonen vil få stor betydning om den tas inn i norsk lov. (Foto: Ivar Kvistum)

– Jeg ser fram til at alle mennesker kan leve frie liv

Å ta FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter inn i norsk lov vil få stor samfunnsmessig betydning, mener kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Ivar Kvistum
Publisert 02.03.2022 09:34

– Jeg ser fram til den den dagen da man kan leve med nedsatt funksjonsevne og faktisk få bestemme over livet sitt.

Det sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Handikapnytt.

Mandag 28. februar tok hun imot en delegasjon fra Uloba og en rekke ande organisasjoner som overrakte 26.700 underskrifter til støtte for kravet om at FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPDD) må gjøres til norsk lov.

Det er den ikke i dag, i motsetning til blant annet kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen.

Les mer: TRETTEBERGSTUEN TOK IMOT CRPD-UNDERSKRIFTENE MED ÅPNE ARMER

Der den hører hjemme

Begge regjeringspartiene støtter dette kravet, som også er tatt inn i regjeringserklæringen. Det som derimot ikke er avklart, er hvilket lovverk CRPD skal inn i. Delegasjonen fra funksjonshemmedes organisasjoner mener det er viktig at den kommer inn i menneskerettsloven.

Og Trettebergstuen sa i klartekst at det også er hennes syn.

Hvilket lovverk for CRPD?
  • I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil «inkorporere FNs konvensjon for rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD) i norsk lov», altså uten å spesifisere hvilket lovverk den skal inn i.
  • Regjeringspartiene har ulike formuleringer i sine politiske programmer.
  • Arbeiderpartiet vil «innlemme FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i den norske menneskerettighetsloven».
  • Senterpartiet vil «inkorporere FNs konvensjon for rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser (CRPD) i norsk lov».

Men verken i møtet med organisasjonene eller i et intervju med Handikapnytt etterpå vil hun forskuttere hvor konvensjonen ender.

– Det viktigste nå er at den blir inkorporert. Så står jeg på Arbeiderpartiets linje, der vi har programfestet at den skal inn i menneskerettsloven, for det er der den hører hjemme. Det handler om å få sine grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt i et demokratisk samfunn. Og som flere andre har sagt, er det i den loven de andre konvensjonene er inkorporert, sier Trettebergstuen.

Det handler om å få sine grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt i et demokratisk samfunn.

Påvirke de fleste samfunnsområder

– Hva er prosessen og neste skritt?

– Nå ligger det på mitt bord og ta saken til regjeringen og få den avklart og belyse de ulike sidene ved å få den inkorporert i menneskerettsloven eller i annet lovverk. Så må regjeringen ta stilling til det. Deretter starter det konkrete arbeidet med å avklare alle delementene.

Trettebergstuen smiler og holder heftet med alle underskriftene om CRPD.

ENIG: Den sittende kultur- og likestillingsministeren Anette Trettebergstuen var selv aktiv for å få CRPD inn i Arbeiderpartiets program. (Foto: Ivar Kvistum)

– Hvor ser du for deg at CRPD i norsk lov vil få mest betydning i praksis?

– Jeg vil ikke forskuttere hvilke samfunnsområder den får mest betydning for. Men det er klart at den vil påvirke de fleste samfunnsområder. Skal man komme dit at man får sine grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt og blir fri for diskriminering, så må det jo få praktiske konsekvenser.

Bestemme over livet sitt

– Hvilke områder vil du selv trekke fram som det er særlig viktig å gjøre noe med for å sikre funksjonshemmedes likestilling?

Det er vanskelig å nevne ett område, for det blir fort tolket som et signal om at de andre områdene ikke er viktige. Men generelt vil jeg ser fram til den dagen da man kan leve med nedsatt funksjonsevne og faktisk få bestemme over livet sitt, enten det handler om ungdommer som blir plassert på gamlehjem eller at man ikke får den assistansen man trenger for å delta på lik linje som andre. Det er mange praktiske eksempler på at folk hindres i å leve et fritt liv. Og alle de barrierene er det viktig å få gjort noe med, svarer kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.