Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Kartlegging: Ni av ti holdeplasser i Oslo er ikke tilgjengelige
Ruter tar inn tilgjengelighet på holdeplassen i mobilappen sin. Men foreløpig er bare hver tiende bussholdeplass tilgjengelig. Skal det bli bra nok, koster det 2,4 milliarder kroner.
Nå vet hun hva som må gjøres – det eneste som mangler, er penger.
Andrea Isaachsen Olvin er prosjektleder for tilgjengelighet hos Ruter.
Kollektivselskapet for Oslo og Akershus har kartlagt alle bussholdeplassene i hovedstaden.
Olvin er glad for å ha oversikt, men holdeplassene ligger langt unna målet.
Mangler 1280
– Vi har kartlagt 1421 bussholdeplasser. Av dem er 140 tilgjengelige, forteller hun.
409 har havnet i gruppen «delvis tilgjengelig» – det er 29 prosent av holdeplassene.
De siste 872, eller 61 prosent, er ikke tilgjengelige.
Tallene er Ruters egne utregninger. De bygger på hvor høye kantsteinene er, om det er gode ledelinjer, og i tillegg på lengde, bredde, kurve og helning på plattformen.
Etter skikkelig strenge regler ville det bare vært tre eller fire holdeplasser i hele byen som er universelt utformet, ifølge Andrea Isaachsen Olvin.
Det største problemet er lave kantsteiner, som gjør at det ikke blir trinnfri adkomst fra plattform til buss. Problemet er jevnt fordelt over hele byen.
– Alle er like mye diskriminert. Det er ikke greit. Vi bor i et samfunn hvor alle skal kunne reise spontant, sier hun.
Alle er like mye diskriminert. Det er ikke greit. Vi bor i et samfunn hvor alle skal kunne reise spontant.
Milliardkostnad
Målet til Ruter er at 80 prosent av holdeplassene skal være universelt utformede eller tilgjengelige. Det kommer til å koste anslagsvis 2350 millioner kroner. – Det er mye penger, men absolutt mulig, ifølge Olvin.
Ruter har også begynt å kartlegge holdeplassene i Viken fylke – det vil si Akershus. Der er de foreløpige tilgjengelighetstallene langt dårligere enn i Oslo, men fremdeles står det igjen å sjekke over 5000 bussholdeplasser.
App viser tilgjengelighet
Nå kommer tilgjengeligheten snart inn i Ruter-appen. Mobilappen lar kundene planlegge reiser og kjøpe billetter. På novembersamlingen i Nettverk for universell utforming i kollektivtransport ble løsningen presentert utenfor Ruter-kontorenes fire vegger for første gang.
– Dette er vårt forsøk på å løse noe som er veldig vanskelig og hjelpe kundene frem til vi får ting på plass, sier Andrea Isaachsen Olvin.
I appen kan brukerne selv velge hva de vil ha informasjon om. Er det ledelinje på akkurat den plattformen du skal bruke? Hva er underlaget? Hvor bred er plattformen, hvor mye heller den, og hvor god er tilgangen inn til stoppestedet? Dessuten forteller appen når stoppestedet sist ble kartlagt, slik at du ser hvor oppdatert informasjonen er.
APP-OVERSIKT: Slik kommer det snart til å se ut for den som planlegger reiser og kjøper billetter i appen til Ruter. (Foto: Georg Mathisen)
T-bane og trikk
Også Sporveien, som står for trikke- og t-banetransporten i Oslo, arbeider jevnt og trutt med å bedre tilgangen.
– Når det er stopp i trafikken, for eksempel hvis vi har opphold på en strekning om sommeren, så kommer vi inn og oppgraderer t-banestasjonene, forteller prosjektleder Yasin Abdi Ismail.
Han trekker frem bedre lys på Carl Berners plass, riktig høyde på plattformene på Brynseng og jevnere underlag på Mortensrud som eksempler på bedringer som er gjort.
– I underkant av 80 trikkeplattformer er oppgradert. Etter vår definisjon er de universelt utformet, sier Tone S. Tuhus, som leder prosjektkommunikasjon i Sporveien.
Brukere inn tidlig
Kollega Cathrine Wilhelmsen siterer Handikapforbundets Magnhild Sørbotten når hun snakker om de nye trikkene til Sporveien:
– Det er ikke dyrere med universell utforming dersom vi gjør det fra starten av!
Lørdag passerte de nye trikkene en million kjørte kilometer. Både brukerorganisasjonene og alle som arbeider på og med trikkene, var med på samarbeidet og sa meningen sin før de nye trikkene ble kjøpt inn og tilpasset.
– Alt er ikke tilpasset med én gang, understreker Wilhelmsen.
Hun bruker den ekstra nødåpneren som er tilpasset rullestolbrukere, som eksempel. Den er plassert lavere enn den andre døråpneren, sammen med en alarmknapp.
– Når folk står der, lener de seg på knappen. Da kommer det varsel inne hos føreren. Dette gjør vi noe med nå. Det er slikt som dette som gjør at ting tar tid, sier Cathrine Wilhelmsen.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
